fredag 31. desember 2010

Nyttårs is in tha house

Da var plutselig nyttårs her og det endte visst opp med at vi inviterte folk hit. Det ble bestemt så sent som i går. Vi var invitert flere andre steder, men siden vi hadde alliert oss med en del andre venner skulle vi feire med en middag hos Monica. Da de fleste som skulle komme bodde nærmere oss og vi drar en tur til Oslo senere, ble sammenkomsten flyttet hit og det ser jaggu ut til at det blir en aldri så liten fest her.
Æ glær mæ!!

torsdag 30. desember 2010

Dagens smil - kjekke menn

Denne viste Rasmus meg i sta, og jeg må jo dele den med dere.

Das pelletsovn is back

Da er endelig pelletsovnen vår oppe og går igjen :) Pappa og Martin dro til Rakkestad for å skaffe en ny motor til den i dag, og kom hjem igjen med en enda større motor, noe som gjør at den forhåpentligvis ikke tar kvelden igjen og den bråker mindre :)

Litt fakta hentet fra Wikipedia om pellets/pelletsovner, for de som ikke skjønner helt hva jeg snakker om:

Pellets er en energikilde som er laget av treflis, skogsavfall, sagbruksavfall, torv eller landbruksavfall. I Norge er så godt som all produksjon basert på treflis. Treflisa blir kokt under trykk og pressa sammen uten bruk av bindemidler. En pellet har en diameter på 6-12 mm. Normalt blir pellets brukt i pelletsovner og mindre varmesentraler.
Pellets brenner svært rent med svært lave verdier av sot og partikler. Allergikere og astmatikere som blir plaget av vedfyring, klarer ofte å tilpasse seg fyring med pelletsovn. Høsten 2006 vedtok den norske regjeringen å gi økonomisk støtte til innkjøp av pelletsovn.
Smileyface

Første forsøk

I går var mitt første Perfect Home party. Jeg var hos en "gammel" venninne, som jeg ikke har sett på mange år. Bare det å se henne igjen var utrolig koselig, og ikke minst å få treffe sønnen hennes på syv måneder. Nyydelig var han! <3
Partyet gikk fint, men med en liten gutt som ikke fikk sove og noen sultne jenter rundt bordet, brukte jeg nok litt lenger tid enn planlagt. Siden det var første demoen min var jeg litt nervøs, men stemningen var lett, så det gikk ganske smidig likevel. Jeg snakket i meste laget, og prøvde å ikke fortelle såå mye om hvert produkt, men vi kom oss gjennom hele katalogen, og jentene ytret i hvertfall at jeg klarte det bra.
Januartilbud

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ikke fortelle gjestene at det var min første demo, for jeg ville at de skulle behandle meg som alle andre forhandlere, og jeg fikk derfor flere spørsmål jeg ikke kunne svare på. Heldigvis har kontoret en kveldstelefonlinje for forhandlere, så på slutten ringte jeg og fikk svarene på spørsmålene til jentene. Helt på slutten ble det røpet at det var min første demo, noe jeg synes var litt ålreit, da jeg jo hadde surret litt i løpet av kvelden.
Jentene insisterte på at jeg spiste litt sammen med dem, men jeg ville ikke trenge meg på (og selvom jeg var sulten, tror jeg adrenalinet mitt gjorde meg nummen, for jeg kjente ingen sult overhodet), så jeg spiste en liten porsjon sammen med de og ryddet meg ut i bilen. Det var kjempegod mat dog, tapas nammmmm....
Kvelden ble alt i alt vellykket i mine øyne, og jeg er strålende fornøyd og føler igjen at jeg har lært masse! Gleder meg til min neste demo :)

tirsdag 28. desember 2010

Januartilbud og annet

Jeg stortrives med den nye hobbyen min - nemlig homeparties. Det er supermoro å kunne styre hverdagen min selv. Jeg lærer meg masse nytt om ulike produktgrupper, regnskap og bestillingssystemer. Og presser meg selv på punkter jeg vanligvis ikke er så komfortabel med. For eksempel må jeg lære meg å ringe til mennesker jeg ikke kjenner og presentere produkter framfor små forsamlinger. I morgen skal jeg ut på mitt første party utenfor mitt eget hus. Det er Perfect Home som er først ut. Jeg har booket mange parties allerede, og januar begynner jammen å bli ganske travel for meg, akkurat som jeg liker det. Det blir nok litt uvant å ikke sitte hjemme på kveldene, men det er noe jeg kommer til å venne meg til fort tenker jeg :)Januartilbud

De første partyene mine blir logisk nok hos venner og bekjente, men jeg har allerede flere på liste som jeg ikke kjenner personlig og det er vel da jeg virkelig får utfordret meg selv :)
Kunne du tenke deg å prøve deg som forhandler, eller ønsker du å være vertinne for enten Tupperware, Perfect Home eller Sjarmtrollparty? Ta gjerne kontakt med meg på herixta@online.no eller kommenter innlegget :)

Milla har oppdaget webkameraet på den nye pcen min, og er overivrig på å ta bilder... Hun hopper opp og ned for å se hvordan det ser ut på skjermen og noen morsomme bilder fikk jeg tatt :) I skrivende stund står hun og geiper mens hun ser på disse bildene.
Dagen i dag har gått med på forberedelser til partyet i morgen og barnepass. I morgen skal Milla i barnehagen igjen og det tror jeg blir godt for alle. Hun har heldigvis ikke kastet opp mer og virker helt frisk, så jeg regner med at det bare var bilsjuke vi opplevde i går.

mandag 27. desember 2010

Husking og Tomterkjøring

Gårsdagen ble også tilbrakt sammen med familie. Har hatt det kjempefint - spist masse god mat i koselig selskap og Milla har nok hatt "the time of her life" de siste dagene, med mange mennesker rundt seg og ikke minst masse pakker!

I forrigår fikk Magnus for første gang prøve huske. Det var gøy det! Jeg trodde ikke at det skulle gå, men han er såpass sterk i klypa, så han holdt seg fast helt selv. Jeg synes selvfølgelig han er supersøt på tross av alle de stygge prikkene i ansiktet :)

I dag har jeg hatt en supervellykket dag!
Ehm.. nei...
Eneste planen vi hadde i dag var å dra til Teo og Monica. Magnus og vannkoppene skulle få være hjemme sammen med Martin i noen timer, mens Milla og jeg skulle leke, spise litt og skravle. Egentlig skulle vi dit i ett tiden, men siden begge barna gjerne sover på den tiden ble det utsatt, og vi kom oss ikke avgårde før kvart på fire. Både Milla og jeg gledet oss til å tilbringe litt tid sammen med de gode vennene våres, og hadde ventet på dette hele dagen. Vi kjørte avgårde og kom helt til Tomter før Milla plutselig begynte å gråte i baksetet. Jeg rakk bare å spørre "Hva er det?" før jeg fikk svaret servert. Gulpe/brekningslydene forklarte alt, og jeg begynte febrilsk å lete etter et sted å stanse, for det hørtes ikke ut som Milla fikk puste. Jeg stoppet og fikk Milla ut av setet sitt i en fei. Hun var helt dekt av oppkast, og det var det meste av baksetet også.
Hele turen varte i halvannen time. En halvtime kjøring til Tomter, en kjapp dusj og skift hos Monica, vask av bil og sete og en halvtime kjøring hjem igjen. Var hyggelig å se vennene våre i forbifarten, men var også trist å se at begge barna lyste opp ved synet av hverandre, når vi begge visste at det ikke var lenge til vi måtte lure de fra hverandre igjen.
Nå må jeg få lov til å si at jeg er lei? Føler det siste halvåret bare har handlet om sykdom her i hus, og selvom det ikke har vært noe alvorlig så blir man sliten!
Nok selvmedlidenhet for denne gang! Da jeg kom hjem hadde allerede Martin satt igang med middagslaging, så jeg fikk servert mat, og Milla har kost seg med pommes frites foran tven. Hun virker ikke dårlig, så mulig hun rett og slett ble litt bilsyk. Vi får se!

lørdag 25. desember 2010

O jul med din glede...

Da er det 1. juledag, og julaften forsvant like fort som den kom. Dagen kunne ikke vært mer vellykket tror jeg, minimalt med sutring og maksimalt med smil og gledeshyl. Dagen startet rolig, og vi bestemte oss for å få i oss en ordentlig frokost med julepølse på brødskiva og egg til. Tanken var å sørge for at Milla ikke bare skulle spise søtsaker og kaker hele dagen. Etter frokost rigget vi til et aldri så lite "hobbyverksted" med marsipan, smeltet sjokolade og strøssel. Resultatet ble kjempegode julegodter som jeg knasket hele kvelden.
Milla fikk lov til å tjuvstarte litt med pakkene, sånn at vi unngikk å ta med et berg med pakker hjem til foreldrene til Martin. Hun synes pakker er supermoro, om det så er til henne eller til andre. Så lenge hun får hjelpe til å pakke de opp, så er hun strålende fornøyd! Hun la hodet på skakke flere ganger i løpet av kvelden, tittet bedende på vedkommende som fikk gaven, begynte forsiktig å rive i papiret og sa "Milla hjelke deg?", og det var sjeldent hun fikk et nei.
Magnus fikk endelig møte sin oldefar som han har blitt oppkalt etter, det var et hyggelig møte som jeg tror begge hadde stor glede av. Minste Magnus sov det meste av pakkeåpningstida, men våknet like etterpå og var strålende fornøyd med å få masse oppmerksomhet. Han fikk forresten vannkopper på lille juleaften, og i skrivende stund tør jeg påstå at han har enda flere prikker enn Milla. Stakkars lille! Men han er en liten tøffing, og jeg synes han er kjempeflink til å takle det :)
Vi har fått så masse fine gaver, og jeg vil igjen si tuusen tusen takk for alt sammen! Dette innlegget blir mitt første fra min nye fiiine pc :)

Dagen i dag skal brukes til å roe ned og slappe av. Vi skal spise middag hos mine foreldre med oldemor Ingebjørg og åpne et par pakker der. I kveld har jeg planer om å bygge IKEA kommoder, så vi kanskje får litt mer system i hus etterhvert, det hadde vært noe det!

fredag 24. desember 2010

og vi har pynta trær...

Da sitter jeg her i mørket og skriver. Jeg har gjort alt for å komme i julestemning, men så langt har det ikke fungert.. Tror det er luktesansen min (eller mangelen på den) som ødelegger, for uten lukten og smaken av jul kommer jeg liksom ikke helt inn i det...
Men som sagt sitter jeg nå i mørket. Noe av det peneste jeg vet i jula er når stua står mørk med et lysende juletre pent plassert i hjørnet, så nå kjenner jeg en liten følelse... er det...? kan det være...? det må vel være...? JULESTEMNING!
Magnus fikk seg nettopp et måltid (hvis jeg kan kalle det det?) og jeg lå og kilte han på hodet for å holde han våken (noe som virket helt mot sin hensikt, da han virkelig er glad i kosing). Plutselig stoppet hånden min opp ved noe i bakhodet hans. Hva var det? tenkte jeg for meg selv. Jeg lette litt rundt der, og fant den snart igjen. En klump? En liten prikk... Joda, det var som jeg ante. For hva er vel en uke uten sykdom? Uoppnåelig ;) Haha! Vannkoppene er i hus igjen :)
Så jeg sier som rødnissemammaen "Neinei! Jaja...".
Kanskje jeg titter innom i morgen, men for sikkerhets skyld har jeg lyst til å ønske dere en fantastisk jul! Det betyr masse for meg at dere titter innom her innimellom, og jeg bryr meg ikke om dere er to eller hundre, det er bare hyggelig at noen vil lese det jeg skriver :) Jeg setter så stor pris på dere <3 Ha en flott feiring, kos dere med god mat, hyggelig selskap og kanskje noen pakker under treet :)

onsdag 22. desember 2010

Nå har vi vaska golvet....

I dag har jeg fått gjort så mye, og det er en deilig følelse! Dagen startet med en liten jente som skulle på nissefest i barnehagen. Siden hun allerede var dresset opp tenkte jeg at vi jo kunne ta et lite julebilde av henne og broren, men det var lettere tenkt enn gjort! Jeg tok vel omtrent hundre bilder (kanskje 40), men ble ikke fornøyd med noen av de... Misforstå meg rett, barna mine er veldig fotogene (i mine øyne i hvertfall), men først og fremst klarte jeg ikke å få Milla til å sitte i ro, Magnus ble etterhvert utålmodig, og hele greia endte i grining... Jaja, noen bilder ble det da. Og selv om de ikke er perfekte er det vel noe man kan le av :)
Etter at Milla var plassert i barnehagen (nøyaktig klokken 10, ikke et sekund før nissefesten begynte) dro jeg hjem og satt en time på sofaen. Jeg kjente at formen ikke var der den burde være, og bestemte meg for at det var på tide å ta en telefon til legen min. Med en gang han kom på tråden sa han "er det blitt verre nå?". Vi ble enige om at jeg skulle begynne på medisiner, og jeg forsikret meg om at det gikk an å slutte igjen. Jeg tok en kjapp tur innom apoteket før jeg dro på barseltreff, og kastet i meg den første pillen på veien.
På barseltreffet koste vi oss med en god lunsj og deilig dessert, skravlet og lekte, og skravlet litt mer. Plutselig var klokken blitt halv tre (noe jeg ikke skjønte at var mulig), så to av oss tok turen hjemover. Martin kom inn døra like etter meg, og jeg fikk en idé. Jeg spurte om det var noen mulighet for at han kunne ta med seg begge barna vekk i noen timer, slik at jeg kunne få gjort unna noe (veldig nødvendig!!) husarbeid. Dermed fikk jeg for første gang på flere måneder, huset helt for meg selv, og mens jeg støvsuget og vasket merket jeg at jeg listet meg litt når jeg gikk forbi rommene til barna. Haha! Hvilke vaner man legger seg til altså... Julemusikken sto på helt til jeg fikk nok, og deretter ble det Michael Jackson resten av tiden (for hva slags musikk har egentlig kjæresten min på ipoden sin? Ikke John Mayer i hvertfall!).
Nå er hvertfall huset en god del renere og penere, og jeg har pyntet litt med Perfect Home-startkolleksjonen min for å bli litt bedre kjent med produktene (og fordi de er sååå fine). De gjorde seg veldig godt i stua mi, må jeg si!
Nå skal de siste gavene pakkes inn, jeg skal ta unna litt papirarbeid (for ja, det blir faktisk litt med Perfect Home, Sjarmtrollparty og Tupperware), rydde kontoret litt også er det vel natta. Har faktisk kost meg skikkelig i dag, selv med all vasking og rydding! Deilig å gjøre litt annet enn bare barnepass og deilig med litt alenetid!

PS: Pelletsovnen vår har tatt kvelden akkurat nå som det er på det kaldeste ute, så jeg har nå pakket meg inn i ullgenseren min og bruker Martins jakke som teppe her nede på kontoret vårt... Brrr...
PS2: Nanett (på barselgruppa mi) gjorde meg plutselig oppmerksom på at det bare er to dager igjen til jul! Hallo! Det er bittelillejulaften jooo! Trodde det var tre/fire dager igjen jeg... Jaja!

mandag 20. desember 2010

6 år

For seks år siden satt jeg hjemme i kjellerstua til Siri-Mette. Jeg skrev på msn med en gutt jeg hadde visst hvem var i maange år, men hadde blitt ordentlig kjent med i løpet av de siste to/tre ukene.
Vi møttes på senteret en dag etter skoletid og ble stående og skravle. Han fant etterhvert ut at jeg ikke hadde sett filmen "Dude, where's my car", en film han mente jeg bare måtte se, så jeg inviterte meg selv hjem til han. På vei til skolen dagen etter snakket jeg med Siri-Mette om hvor koselig det hadde vært, og at jeg hadde så lyst til å treffe han flere ganger. Jeg klarte ikke å la være å sende han en melding, og det endte med at vi var sammen den dagen også. Og dagen etter det. Og dagen etter det...
Den 20. desember satt jeg altså med pc-en til Siri-Mette framfor meg, og jeg spurte henne om jeg burde spørre. Tør jeg? Skal jeg? Også gjorde jeg det: Kan jeg kalle deg kjæresten min? Jeg var så nervøs at det gjorde vondt i magen mens jeg ventet på svaret.
Seks år senere får jeg fortsatt den samme følelsen hver gang jeg ser denne gutten i øynene. Han er fortsatt like pen (faktisk enda penere), han er snill, morsom, omsorgsfull, arbeidssom og ikke minst en fantastisk pappa. Og jeg har fortsatt lyst å tilbringe hver eneste dag sammen med han.

Gratulerer med 6 års dagen, Martin. Jeg elsker deg og du betyr virkelig alt for meg <3
Hanne out!

fredag 17. desember 2010

Goood fredag!!

I dag føler jeg at jeg har vært aktiv! Jeg sto opp (relativt) tidlig, etter en natt med minimalt med søvn. Milla og Magnus ble fikset, mens jeg i skrivende stund fortsatt har gårsdagens sminke på meg, vi spiste frokost, og hastet avgårde til barnehagen. Magnus og jeg fløy videre til Ås, hvor jeg hadde legetime. Fem minutter for sent snublet jeg inn, men fikk allikevel lov å vente litt før jeg fikk komme inn. Jeg ble kalt inn, snakket en stund med legen som fortalte at stoffskiftet mitt virkelig begynte å bli for lavt, men at jeg fikk bestemme selv om jeg ville begynne med medisiner. Jeg valgte å la være, da jeg føler at formen egentlig ikke er så verst, og jeg haaater medisiner! Han sa at jeg ikke måtte nøle med å si fra hvis jeg følte meg verre, skar av meg noen føflekker, sydde meg sammen og kastet meg på dør.
Neeida! Han er faktisk superhyggelig, og jeg trives veldig godt med han som lege. Vi snakker lett sammen, og det er ålreit å endelig ha en lege som bryr seg om personen framfor seg, i stedet for pengene som klirrer i kassa etter besøket. Litt reklame for Doktor Grytten på Moerveien legesenter :)
Etter legetimen dro vi til Vestby for å prøve å få kjøpt noen julegaver på Outlet One, min tidligere arbeidsplass, hvor jeg møtte noen hyggelige kjente fjes. Deretter skulle jeg hjem til min mor og far for å vanne blomster og måke snø. På veien ble Magnus hysterisk sulten, og fordi jeg var rett ved min kjære bestemor valgte jeg å dra en svipptur innom der, for å mate Magnus og skravle litt. Svippturen viste seg å ta litt tid, for først og fremst snakket vi så mye og så lurte hun på om jeg kunne tenke meg å kjøre henne i banken og på butikken, som jeg bare syntes var hyggelig å bli spurt om. Så vi dro altså til Ås sentrum, handlet litt og dro tilbake til henne. Som takk for hjelpen fikk jeg et par Selbu votter! Hun er alt for snill og søt!
 Hvis jeg ikke har fortalt det tidligere så er min bestemor verdens sprekeste 86(?)åring. Hobbyen hennes er å hugge ved og fyre i peisen, hun ser på Cops og Ellen DeGeneres show og er for å si det mildt ikke som alle andre eldre mennesker (mener ikke å generalisere her altså). Jeg fant ut at jeg måtte dra videre da vi kom tilbake til henne, før det ble for mørkt for måking. Jeg kjørte til mor og far og fant ut at naboen hadde vært der før meg, så jeg slapp faktisk å gjøre det i det hele tatt! Det var jeg veldig glad for! Så jeg vannet blomster og kom meg hjem.
Etter hjemkomsten har jeg lest gjennom alle papirene fra Perfect Home, sett på en opplæringsdvd og lekt med Milla med alle demovarene fra Sjarmtrollparty. Nå er det stuet bort på kontoret, så får vi se om vi tar de fram innimellom for å underholde Milla litt til tider. Jeg er i hvertfall veldig opptatt av at lekene/bøkene ikke skal bli ødelagt og at vi pakker vekk en ting før vi tar fram en ny.
I tillegg til dette har jeg faktisk fått ryddet litt! Det trengtes!

I januar er alle som har Perfect Home party (med min. 3000,- i salg) med i trekningen om Hvit lilje servise! Så igjen - si fra hvis du har lyst :)

torsdag 16. desember 2010

Facebook = blank

Nå er facebook nede. I hvertfall her i huset. Jeg kan se for meg hvor stresset Mark Zuckerberg er nå, etter å ha sett filmen The Social Network. Filmen er forresten virkelig å anbefale! Den ga et godt innblikk i oppstarten av en helt ny verden for millioner av mennesker, om konflikter og problemer man kan støte på i en liten bedrift som plutselig eksploderte i hele verden. Jeg vil si det var en inspirerende film :)
Anyways... Siden facebook ikke funker, hva skal jeg da gjøre? Snakke med kjæresten som sitter her og sier jeg er en nøørd? Næææi... Ja, jeg blogger! Hehe :) Dårlig tankegang, jeg vet!
Milla har vært noen timer i barnehagen i dag, for første gang siden mandag/tirsdag forrige uke. Det var deilig det, både for mor og datter! Jeg har for min del benyttet fritiden til å gå på lagersalg med Silje og deretter sitte og skravle i et par timer. 

I ettermiddag fikk jeg demovarene til Sjarmtrollparty, så du kan vel kalle det minijulaften for Milla! Hun har testet absolutt alle lekene, og vi koste oss så fælt med dette at klokken plutselig var leggetid! Milla måtte nesten få i seg litt mat før vi tvingte henne i seng (la meg bare si at det var ikke lett å få henne til å gi slipp på alle de fine lekene!). Nå er jeg med andre ord klar for å ha party, så gi meg beskjed hvis du har lyst (dette er en god idé å ha for eksempel i barselgrupper)!
Jeg ble imidlertid litt forvirret da jeg fikk varene, det sto nemlig Perfect Home utenpå esken, men lå Sjarmtrollpartyvarer oppi... Hmm? Jeg skjønner fortsatt ikke helt sammenhengen, men jeg venter i spenning på Perfect Home varene mine også!

onsdag 15. desember 2010

Vasking, rydding og tur?

Som dere kanskje skjønner utifra de to siste innleggene har jeg nå startet som forhandler for Perfect Home og Sjarmtrollparty, i tillegg til Tupperware. Jeg gleder meg så masse til å komme ordentlig igang og til å få demovarene mine (som trolig dukker opp i slutten av denne uka). I romjula skal jeg ha mitt første P.H. party og jeg har allerede flere på liste som ønsker party fra både Perfect Home og Sjarmtrollparty :) Så jeg kommer nok ikke til å mase så mye på dere angående dette her framover, men vil nok dele tilbud/kampanjer osv. med dere. Også håper jeg dere tar kontakt med meg hvis dere vil ha et party selv :)

Jeg har et lite håp om at det er siste dagen til Milla hjemme i dag, og at hun kan få noen fine dager i barnehagen før jul. Jeg savner voksenkontakt og frihet til å bevege meg litt utenfor huset når jeg må være hjemme det meste av tiden, og søvn hadde også vært deilig å få litt av snart... I dag har jeg litt mer ståpå vilje, så jeg tenkte å få til litt husvask og rydding før kjæresten kommer hjem. Kanskje han blir litt glad da? Det er utrolig hvor fort det blir rotete her! Vi kunne sikkert vært flinkere til å få Milla til å sitte ved bordet når hun spiser, rydde opp etter leking osv., men av en eller annen grunn gjør vi ikke dette mye nok. Latskap?
Det er fiint vær i dag, kanskje jeg kunne tatt med barna ut en tur? Det hadde vært deilig! Vi får se :)

Sjarmtrollpartygaver

I morgen er siste frist for å bestille og få varene før jul, så send meg en mail: herixta@online.no eller legg igjen en kommentar hvis du har lyst til å kjøpe noen varer nå. Her kan du finne katalogen.
Vil du ha et party? Som vertinne får du en gratis takkegave og kan velge varer til halv pris dersom jeg selger nok :) I januar er du som vertinne med i trekningen om et Hvit Lilje servise.

Perfect Home juletilbud

Perfect Home har nå juletilbud på nettsidene sine, med nisser, engler, adventstaker og masse mer til redusert pris.
Jeg må sende bestillingen innen kl. 24 i natt. Dette er siste sjanse for å få varene før jul!
Klikk på linkene så finner du juletilbudene, desembertilbudene og supersalget. Her er også katalogen til Perfect Home.
Send meg en mail: herixta@online.no eller legg igjen en kommentar her for bestilling eller spørsmål. 
Er du interessert i å ha et party? Som vertinne får du en gratis takkegave og kan velge varer til halv pris dersom vi selger nok.

tirsdag 14. desember 2010

Dagens smil - En liten dirigent

Ingrid sendte meg denne på facebook, og jeg vil gjerne dele den med dere.


Entusiasmen er det i hvertfall ingenting å si på, og jeg må nesten si at jeg er imponert over rytmen og presisjonen også! (Ja, var meningen å høres litt nerd ut nå).

Koden er knekt

Og dermed fant Milla ut at når man har "stor jente seng" kan man stå opp, selvom mamma sier at man skal prøve å sove... Jeg håpet på å få gjort litt husarbeid i dag, men når jeg la Milla for en liten stund siden, våknet Magnus, og når jeg nå gikk og la han igjen valgte Milla å stå opp.Jeg gleder meg til juletrepynting jeg! Selvom det i år blir plasttreet vårt fordi vi ikke kan ta oss råd til et ekte duftende juletre. Da er det like greit at vi ikke skal være hjemme på julaften! 
Tenk at det er allerede neste uke! Og hvor mange gaver har jeg i boks? To/tre. Nå må barna se å bli friske, sånn at jeg kan ta meg en gavehandletur!

Jeg hadde nettopp en koselig kalkulatortelefonsamtale med Milla:
"Hallo"
"Hei"
"Hvem er det jeg snakker med?"
"Milla"
"Har du det bra?"
"Ja"
"Hva gjør du da?"
"Leker"
"Med hva da?"
"Masse ting!"
Er du klar for jul? 
Kom gjerne med noen julegavetips!

mandag 13. desember 2010

Prikken

Vannkopper er noe møkk! Heldigvis virker det ikke som Milla er veldig plaget, men hun sier det gjør vondt innimellom og på natten virker det som det er litt verre. Hun som alltid har vært så flink til å sove hele natta har nå begynt å våkne hver natt, flere ganger og insisterer på å stå opp eller ligge i senga vår. Hun har masse prikker på det meste av kroppen og det ser ut til at hun har en prikk i øyet også, noe jeg synes ser veldig vondt ut!
Vi koser oss masse om dagen da, på tross av sykdomsstyret. Magnus setter stor pris på å ha søsteren sin her, selvom det betyr at han får litt mindre oppmerksomhet...

Det enkle er ofte det beste!

For et par dager siden fikk jeg varene fra Perfect Home, jeg kjøpte meg noen fine ting og Milla hjalp til med å pakke opp. Det slår aldri feil, pappeskene falt godt i smak!
Jeg starter forresten som forhandler for både Perfect Home og Sjarmtrollparty (i tillegg til Tupperware), så det er bare å si fra hvis du ønsker å ha et party! Send meg i så fall en mail (herixta@online.no), eller kommenter dette innlegget.Jeg kan også bestille varer utenom partyer.

Her kan dere finne produktkatalogene til de forskjellige:
Perfect Home
Sjarmtrollparty
Tupperware

søndag 12. desember 2010

Mareritt

Som jeg skrev i går kveld, så har Milla fått seg "ny" seng. Vi var veldig spent på hvordan det skulle gå, og jeg overdriver ikke når jeg skriver at det gikk ganske dårlig :) Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg var inne hos henne for å løfte henne opp i senga igjen, og hvor mange ganger jeg hørte henne gråte og si "Milla stå opp?". Hun hadde også vondt på grunn av vannkoppene sine. I natt har det ikke blitt mye søvn på meg, for å si det sånn! Når jeg ikke var inne hos henne matet jeg Magnus eller lå og drømte mareritt. Det verste marerittet for enhver forelder.

Når man har fått barn oppdager man at det verste som kan hende deg er at noe fælt skjer med barnet/barna dine. Drømmen min var helt absurd, men likevel så virkelighetstro at jeg gråt i søvne.
Det var hentetid i barnehagen, men da jeg ankom var noe alvorlig galt. Alle barna og de voksne lå strødd rundt på gulvet, det viste seg etterhvert å være kullosforgiftning, men noen av barna var borte og blant de var Milla. Jeg tror jeg har fått et innblikk i hvordan det er å leve i uvisshet om hva som har skjedd med barnet ditt. Det var tre forskjellige endinger på drømmen, sikkert fordi jeg våknet, sovnet igjen og drømmen startet på nytt.
Den første utspilte seg slik; Jeg gikk opp i skogen for å lete etter Milla, men fant en av de små jentene i stedet, som hadde brukket benet sitt, plutselig var hun en hund (drømmen forandret seg) og jeg gikk ned Andersenbakken (Siri-Mette - var det det den het, den vi akte i når vi var små?) med hunden i armene, fikk endelig tak i 113 på telefonen og drømmen stoppet.
Den andre er ikke verdt å snakke så mye om, la meg bare si at det var masse skyting, våpen og skriking inni bildet... Jeg befant meg plutselig på et hotell og det var heldigvis ingen barn inni bildet!
I den tredje hjalp jeg til med å sjekke hvordan det gikk med alle barna (som alle var døde), vi gråt og kastet opp på tur. Jeg fant plutselig Milla i vognskuret, liggende i vogna si. Det var mange barn der, og jeg ristet litt i Milla og merket at det var liv i henne, før jeg begynte å riste i alle de andre barna. Noen gløttet på øynene, noen lå helt urørlig og noen begynte etterhvert å røre litt smått på seg. Jeg endte med å ta fem/seks barn under armene og stormet bort til de andre foreldrene. Jeg ringte igjen etter ambulanse, men denne gangen ble jeg bedt om å trykke noen taster også hørte jeg ventemusikk i andre enden. Jeg våknet.
Åh, for en natt! Jeg sto opp da jeg hørte Milla gråte for full hals, og selvom jeg var helt i ørska og kjempetrøtt var det deilig å kunne innse at det bare var en drøm! Milla ville nemlig stå opp, og har nok ikke skjønt at det går an å gå ut av senga på egenhånd...

I dag står pepperkakebaking for tur! Vi skal til foreldrene til Martin, og vi gleder oss masse :) Julestemning og pepperkakedeigsmaking (som jeg forøvrig mener at smaker mye bedre enn selve pepperkakene) i godt selskap! Det lover godt for at dagen min blir bedre enn natta!

Kjør forsiktig!

Det er mange ulykker veiene om dagen. Ofte har de tragisk utfall.

Som dere kanskje har lagt merke til er jeg opptatt av trafikksikkerhet, derfor legger jeg ofte ut innlegg om nettopp dette. Jeg søkte litt på YouTube nå, og kom over denne videoen. Jeg vil advare om ekstremt sterke bilder, så ikke se den hvis du ikke er klar for det. Tårene rant nedover kinnene mine hele filmen gjennom, og frysningene ville heller ikke gi seg. Den er helt grusom, men mitt håp er at den vekker noen tanker hos deg. Noen tanker som får noen til å kjøre litt saktere glattisen, til å legge fra seg telefonen, til å bruke blinklys, til å holde avstand til bilene foran seg...
Jeg oppfordrer dere igjen - KJØR FORSIKTIG! Jeg har ingen å miste!

ADVARSEL: VELDIG STERKE BILDER, IKKE EGNET FOR BARN!


lørdag 11. desember 2010

Første natt som stor jente

I dag bestemte vi oss for å prøve å ta bort "gjerdet" rundt senga til Milla, fordi hun har blitt en kløpper på å klatre inn og ut av sprinkelsenger (i hvertfall lillebror sin), så vi ville ikke ta sjansen på at hun skulle falle og slå seg. Milla var rimelig fornøyd med å få "stor jente seng". Det har gått helt fint, hun har ikke kommet ut fra rommet sitt, og hun sovnet etter den vanlige skravle- og syngetida si. Martin sjekket at hun hadde det greit for en halvtime/times tid siden, og hun lå så fint i senga si. Nå, derimot, gikk Martin og tittet inn til henne, og gjett hva han fant;
Vi fikk oss en god latter av den stakkars storelille jenta vår <3
Nå er hun plassert i senga si igjen, og jeg er spent på hvor vi finner henne i morgen tidlig... Eller er det kanskje hun som kommer inn til oss? Jeg skal holde dere oppdatert!

fredag 10. desember 2010

Sykdom, Miamifarere og juuuul!

Som dere kanskje leste for noen dager siden var Milla og Magnus mye våkne om natta, derfor valgte jeg på tirsdag(?) å holde Milla hjemme fra barnehagen, for å få hvilt seg og fordi hun hostet sånn. Onsdag hadde det utviklet seg en skikkelig forkjølelse hos henne, og Magnus og jeg begynte også å hangle. Vi ble skikkelig ille utover dagen på torsdag, Magnus hadde 39 i feber, Milla 38 og jeg var bare forkjølet. I går begynte Milla å bli bedre, feber bedre hos Magnus, men jeg var elendig og Magnus hadde den styggeste og vondeste hosten ever.
I dag hadde jeg stor tro på at Milla skulle i barnehagen, feberfri og bare så vidt litt hosting, så jeg fortet meg å smøre matpakke og fikse meg selv til hun våknet. Jeg fant fram ulltøyet og kledde på henne så fort som en fei. Idet jeg hadde tatt på alle klærne hennes og sagt hadet til Rasmus (som i dag flytter til Miami) ser jeg en liten prikk på halsen hennes. Jeg studerte den nøyere og så at det var flere prikker nedover ryggen hennes. Vannkopper. Ingen tvil denne gang (tror jeg.. hehe!), for jeg kan se vannet inni noen av de, og de er på forskjellig stadium i utviklingen. Så jeg har innsett at etter tre kosedager/sykedager hjemme med begge barna mine, venter minst én uke til. Jeg trodde jeg skulle få tid til å bli frisk i dag, og være fit for fight i morgen (lørdag), men det ser ut til at det blir barnepass i hele dag også gitt! Når jeg skal få tid til å handle julegaver kan man spørre seg selv om...
Milla har blitt ekstremt mammadalt de siste dagene, men er kanskje ikke så rart når man er i dårlig form og sitter inne hele dagen? Jeg føler meg ikke som den beste mammaen heller, med barnetv på tv og meg på sofaen fra morgen til kveld, men det er vel ro vi trenger alle sammen, så det får ikke hjelpe... De to koser seg i hvertfall veldig sammen!

I dag skulle jeg egentlig til legen for å ta nye tester (for nte gang), men med to barn blir det bare stress, så jeg valgte å avlyse timen min. For dere som ikke vet det allerede så har stoffskiftet mitt gått fra skyhøyt til nesten normalt, og nå har det blitt lavt. Dette er ikke er bra, men de håper fortsatt på at jeg skal slippe å begynne på medisiner og at det vil rette seg opp av seg selv, så dere får krysse fingrene for meg! Begynner jeg på medisiner må jeg nemlig fortsette resten av livet (så vidt jeg har forstått).
Ellers gleder jeg meg til jul! Til å være sammen med familien, pynte meg, til mat, stemningen, gaver... Julaften skal i år feires hos svigers, noe jeg ser veldig fram til! Vi blir ganske mange i år; oss fire, to av brødrene til Martin og foreldrene, bestefar/oldefar Magnus og tante Lisbeth fra Bergen!
Mine foreldre (med bror og svigersøster) har faktisk også dratt til Miami i dag, de skal på ferie og kommer hjem på julaften! Derfor har jeg ansvaret for maten deres - å legge pinnekjøtt i vann osv., noe jeg aldri har gjort tidligere, så vi får håpe det går fint!

tirsdag 7. desember 2010

Sleepless

De dagene man har bestemt seg for å gjøre alt man ikke har orket de tidligere dagene går av en eller annen grunn aldri som planlagt. I dag er det søvnen som har ødelagt, eller rettere sagt mangel på søvn. I to netter har begge barna vært urolige, Milla på grunn av hosting og slim i halsen, Magnus på grunn av magetrøbbel/mating. Det fører til at jeg stort sett pendler mellom barna hele natta gjennom.
Natt til i går la jeg hodet på puta og så på klokken 00.05. Jeg sloknet og dermed våknet Magnus, jeg så på klokka; 00.11. Jeg gav han mat og la han tilbake i senga igjen, hvor han ble liggende og grynte litt. Klokken var da 00.24.
Akkurat idet han ble stille duppet jeg av i omtrent to sekunder og hørte i underbevisstheten Milla gråte. "Hmm..." tenkte jeg. "Var det innbilning?" Jeg løftet hodet og hørte nøyere etter. Neida, nå gråt Milla for full hals. Jeg reiste meg opp, så på klokka; 00.28. "Tuller du?". Resten av natta våknet de begge på tur, og det ble lite søvn på både Martin og meg.
I går kveld la jeg meg med et håp om at denne natta skulle bli litt bedre. Der tok jeg feil! Etter et par ammeomganger med Magnus, våknet Milla. Klokken var da 03.45. Hun hadde tatt av seg pysjen og bleia, og tisset i senga. Antageligvis var det ikke med vilje, hun trodde nok hun hadde på bleie. Hun var også sørpe tett i nesa, og Martin spurte "Hva er lettest? Bytte på hele senga, eller la henne sove hos oss?". Vi bestemte oss for å prøve på det sistnevnte, noe vi ikke har gjort på over ett år (tror jeg). Milla trodde det var morgen, snakket i vei, mens vi hysjet febrilsk for at hun ikke skulle vekke Magnus. Hun klarte å roe seg, men dermed var Magnus våken igjen. Vi bestemte oss for å skifte sengetøy likevel. Når barna endelig hadde sovnet begge to var jeg blitt så våken at jeg nesten ikke klarte å sovne igjen, så det har nok ikke vært så mange timene jeg har sovet gitt!

Nå ligger begge barna i senga si igjen, Magnus har endelig sovnet, men Milla har bedt om å få et puslespill, og jeg hører hun pusler for harde livet og prater ivei. Ikke snakk om at jeg får ta igjen søvnen på dagtid heller nei. Krysser fingrene for en bra natt og rolig kveld!

tirsdag 30. november 2010

En takk

I morgen begynner Milla i den nye barnehagen sin. Det blir utrolig spennende, og vi gleder oss alle sammen! Hun skal gå sammen med de "store" barna, så det blir gøy å se hvilke ting hun plukker opp fra de andre. Jeg tror hun blir den aller yngste på avdelingen sin.
Vi var jo veldig fornøyd med den barnehagen hun gikk i tidligere, så derfor bestemte jeg meg for å skrive et lite brev til de som sørget for dette. Her er det:


Til ... barnehage v/Hilde
Brevet er spesielt rettet til teamet på avd. ... 2009, men også alle andre vi har støtt på i barnehagen.

Å sende barnet sitt i barnehagen er ikke alltid lett for en mor/far som har vært vant til å ha kontrollen helt selv. Når Milla startet i barnehagen deres hadde hun allerede vært i en annen barnehage i et par måneder, en barnehage vi var veldig fornøyde med, så vi var spent på hvordan det skulle bli med helt nye mennesker og et nytt sted. For Milla gikk denne overgangen helt smertefritt, og vi som foreldre kunne også se at dette ikke kom til å bli noe problem!

Jeg skriver dette brevet for å takke dere for den flotte tiden Milla har hatt hos dere. Hun har alltid hatt lyst til å dra i barnehagen og det har aldri vært noe negativt forbundet med dette. Det hjalp oss som foreldre, som var nødt til å dra på jobb hver dag, å vite at Milla hadde det helt supert, selv uten oss tilstede.

Vi har vært veldig fornøyde med hvordan dere har inkludert oss i hverdagen hennes, med tilbakemeldinger og fortellinger. Og at dere de siste månedene, i forbindelse med at hun har flyttet over til avd. ..., fortsatt har tatt dere tid til å hilse på og snakke med oss. Det viser oss at dere bryr dere om Milla, selv om hun ikke lenger har vært ”deres ansvar”.
 
I morgen flytter avd. ... over i sine egne lokaler, og vi gleder oss selvfølgelig til å ha gåavstand til barnehagen. Denne gangen kjenner vi jo menneskene fra før, og vi har vendt oss til tanken på at Milla er i gode hender i barnehagen. Men dere skal vite at vi ikke kommer til å glemme dere, og den fine jobben dere har gjort for datteren vår.

Så med dette vil jeg bare si; Tusen takk!
Håper vi sees igjen
:)

GOD JUL OG GODT NYTTÅR
TIL DERE ALLE SAMMEN!

Med vennlig hilsen
Hanne, Martin, Milla og Magnus

søndag 28. november 2010

En beskrivelse av meg

Jeg satt og så på Ellen DeGeneres show for en stund siden, og så dette intervjuet. Jeg fikk en aha-opplevelse rundt 3,40 min. uti samtalen, og lærte plutselig noe om meg selv. Det hun forteller om kunne nesten vært mine egne ord, men jeg visste det ikke før jeg hørte det. Det var som å høre noen andre forklare meg hvordan jeg var før.
Ble det bare mye babbel, eller skjønte dere hva jeg mente nå? Spol gjerne frem og se det selv, så kan dere se om dere skjønner hva jeg mener :)



Etter å ha lest gjennom det jeg skrev ovenfor, merker jeg at jeg nesten ikke skjønner hva jeg mener, men vi får se hvordan dette går for dere...

Jenta i speilet

Jeg lå i sengen og fikk ikke sove i går kveld. Jeg hadde masse tanker som forstyrret meg, og la meg derfor som vanlig med skriveblokken og pennen i hånden og begynte å skrive. Dette er resultatet.

Jeg har et stort behov for å forandre livet mitt. Nå snakker jeg ikke om mitt liv som mamma og kjæreste, men noe dypere enn det. Jeg trenger å forrandre meg. Men hvordan?
Jeg må finne ut hva "meningen med livet" er, ikke noe overtroisk svada, men hva jeg kan gjøre for å berike mitt eget og andres liv.
En ting har jeg startet med allerede i dag - mindre tvtitting og sofasitting, en liten forrandring kan man påstå, men det har hatt en positiv virkning så langt. Jeg har hatt en givende dag sammen med familien min, og jeg tror spesielt min datter dro glede av det. Vi gikk tur, akte, tullet, lo, gråt, koste og sang, bygde med klosser, spiste og lekte. Og for meg har det vært en av de beste dagene på lenge!
For et par uker siden gjorde jeg en annen justering; Planlegging av middag på ukesbasis. Det har gjort at vi, som familie, oftere har vært samlet uten masse forstyrrende medier, fått i oss en ordentlig middag (nesten) hver dag, spist sunnere og forhåpentligvis vil det hjelpe på økonomien vår også.
Så jeg mener at hvis man starter i det små så kan fort store forandringer skje!
Mitt nye mål er å bruke mer til på personer i livet mitt enn foran tvskjermen og dataen. Dra på besøk til andre, prioritere annerledes.
Jeg bestemte meg for lenge siden at jeg ville "lære noe nytt" hver dag, kanskje jeg burde ha et leksikon/atlas liggende på nattbordet mitt.

Den siste tiden har handlet mye om sykdom, det kan dere lese om her. Selvom jeg er lykkelig, har jeg latt dette hindre meg i mye, og det har jeg tenkt å slutte med, såfremt det er gjennomførbart.
For jeg er lykkelig! Det er bare at helsa har hindret meg i å leve det livet jeg ønsker å leve, og jeg har latt dette påvirke min psykiske tilstand. Hvordan kunne jeg ikke være lykkelig? Jeg har jo "alt". En fantastisk mann og to nydelige barn som jeg elsker, en flott familie, mange gode venner, jobb, hus...
Vil dere at jeg skal inkludere dere i å lære noe nytt hver dag? Jeg kan lage en innleggskategori som heter "Dagens lærdom" for eksempel.
Ha en flott dag! Her er det julepynting, baking og kosetid på planen! Merk: Ikke tv før i kveld!

Denne sangen passer til tankene jeg tenkte i går kveld:



PS: Leser du bloggen min i ny og ne? Legg deg gjerne til som følger, du trenger ikke å ha en blogg for å gjøre dette, bare en mailadresse. Alltid hyggelig å vite hvem jeg skriver til :)

lørdag 27. november 2010

Ut på tur, litt sur...

I dag har vi vært ute på vår faste helgetur (prøver hvertfall å gjøre det hver helg). Vi besøkte den nye barnehagen til Milla, som hun begynner i på ONSDAG!!!! Åh, som vi gleder oss! Da kommer jeg til å komme meg ut to ganger om dagen, det trenger jeg. Jeg ringte mamma en liten stund før vi var klare, for å høre om hun ville slenge seg på og som vanlig ville hun det. Det er hyggelig for meg å ha noen voksne å snakke med også, og Milla blir mindre sutrete med andre rundt seg. I dag var det iiiiskald vind ute (noe dere sikkert har lest om i avisa), så stakkars Milla fikk helt vondt i ansiktet sitt, på tross av et skjerf plassert rundt de verste områdene.
Vi rakk da å teste alle lekestativene og akebakken før vi måtte hjem igjen, så skal ikke klage! Bestemor (mamma) hadde vært så lur å ta med kakao også, det var deilig for en kald liten tuppe, og hennes mor ;)
Denne helgen har jeg bestemt meg for å ta helt med ro, slappe av med den fine familien min, og prøve å gjøre litt annet enn å se på tv og sitte på pcen, for det har det vært nok av den siste tiden.
Forresten! Martin er ferdig med taket!!!!! DET er deilig det! (For dere som ikke visste det, så begynte det å dryppe i stua vår rundt påske, og siden det har det vært oppussing både innvendig og utvendig). Har verdens beste supermann! Det verste (eller beste) er at jeg er like forelsket den dag i dag, selvom vi snart har vært sammen i seks år! <3 Nok kliss fra meg :)
God advent i morgen!
(Hvis det er sånn man sier det....)
Jeg gleder meg til å pynte til jul!

fredag 26. november 2010

onsdag 24. november 2010

Akeulykke, baklengsåling og plastelina

Da jeg hentet Milla i barnehagen i går var hun litt forslått i ansiktet. Det så ut som hun hadde fått en real blåveis og hoven leppe, men ved nærmere inspeksjon var det bare et par røde skrubbsår. Jeg fikk vite at det hadde gått litt hardt for seg i akebakken, og hun hadde skrapet opp ansiktet på isen.
På vei ut av barnehagen møtte vi mange andre foreldre og barn, og jeg tok meg selv i å spørre Milla "Har du slått deg i dag du da?", "Slo du deg når du akte?" osv. når vi gikk forbi dem, fordi jeg følte at alle så stygt på meg. Men jeg kunne godt forstå at de sendte oss rare blikk, for hun så virkelig ut som hun hadde blitt slått! Her kan dere se selv.
Stakkars lille jenta mi! <3
Gutten min, på den andre siden, var hjemme sammen med meg i går. Han har øvd seg på "baklengsåling", "rundtiringåling" og på å snu seg fra mage til rygg og motsatt. Det er så gøy å se på! Plutselig hadde han rygget et par meter bakover og lå under sofaen. I dag endte han opp under bordet i stedet. Han skjønner ikke helt hvorfor ikke han kommer framover tror jeg, noen ganger kommer det en del frustrerte lyder.
Åh, så glad jeg er i de to småtrollene mine! I dag måtte jeg hente Milla i barnehagen tidlig pga sykdom, og selvom jeg (med min dårlige form) selvfølgelig blir sliten, er det utrolig koselig å ha begge to hjemme! Nå koser Milla seg med plastelina, en gave hun fikk fra Danmarksfolket, og Magnus følger nøye med, og prøver å kave seg bort til henne :)
Tusen takk for de flotte gavene vi fikk!
De var helt perfekte!

tirsdag 23. november 2010

Dagen smil - Fugledans

Denne la kusina mi, Gry, ut på facebook. Jeg må nesten bare dele den med dere!
Snakk om fugl med moves og rytme!


Begravelse

Jeg vil at alle skal se disse kommentarene, derfor lager jeg et eget innlegg med dem.
For noen dager siden skrev jeg om en mor som ble påkjørt av en lastebil, men i siste liten klarte å redde barnet sitt fra den samme skjebnen. Siden jeg leste om denne tragiske ulykken har jeg tenkt på det hver kveld før jeg har sovnet, og ofte har tankene mine gått dit på dagtid også. Så fort kan et menneske bli revet ut av livene våre, så fort kan ens eget liv ende.
Hennes bror skrev denne kommentaren:
Hjerte vårt ble knust i flere 1000 biter når vi fikk vite om dette, og vi kommer ikke til å klare sette sammen disse 1000 bitene igjen. Hilsen hennes Store Bror... Vi elsket deg mest på denne jord 
Tårene rant nedover kinnet mitt når jeg leste dette, og i dag fikk jeg en ny kommentar fra broren.
Dette skriver han:
Til alle dem som har lyst til å komme til min søster Halime`s begravelse på Høybråtengravlund/ inngang Bjørnheimveien, er hjertelig velkommen den 24 november KL.11:30. 

søndag 21. november 2010

Dagen smil - Dopause

Denne fikk jeg på mail fra mamma i går, og tenkte dere kunne ha glede av den :)

Forleden dag da jeg kjørte på motorveien hjem var jeg nødt til å gå på do. Jeg stoppet ved en bensinstasjon og skyndte meg til toalettet.

Jeg hadde knapt nok satt meg før jeg hørte en stemme fra nabotoalettet som sa:
"Hei, hvordan går det?"


Nå er jeg ikke typen som snakker med hvem som helst på et toalett, og jeg vet ikke hvorfor, men jeg svarte, litt pinlig berørt:

"Jo takk, bare bra!"

Og den andre sa så:
"Hva gjør du?"


For et spørsmål å stille!!!
Jeg syntes at det var en totalt bisarr situasjon, så jeg svarte:
"Tja, akkurat som deg - på vei hjem”

På dette tidspunkt hadde jeg det bare travelt med å bli ferdig, og komme meg ut så fort som muligt, og så kom det neste spørsmål:
"Kan jeg komme over til deg?"


Ok, Det spørsmålet var bare for drøyt, men jeg trodde jeg kunne avslutte samtalen ved å være høflig avvisende, så jeg sa:
"Neeei,jeg er litt opptatt akkurat nå!!!"


Og så svarte den andre personen med en litt dempet stemme.
"Du, jeg blir nødt til å avslutte samtalen nå. Jeg ringer igjen om litt. Det sitter en idiot på nabotoalettet som svarer på alle mine spørsmål til deg!!!!!!


Mobiltelefoner - elsker vi dem bare ikke?

lørdag 20. november 2010

Dagens smil - High five


Besøk

I dag får vi besøk fra Danmark, noe vi har gledet oss til lenge. Oldemor/farmor Ulla, Ina, Claus, Tine og Martin kommer hit litt utpå dagen :) Skal bli koselig å se dem, vi sees jo alt for sjeldent. Sist vi møttes var i påsken, så Milla husker nok ikke så mye av det, og Magnus har aldri møtt dem!
I går ble familien vår litt større, med storebror Rasmus under taket. Sleipingen skal flytte til Miami (ja, det er sjalusi som ligger bak kallenavnet hans). Han har leid ut leiligheten sin og låner et rom her i noen dager før han må på jobb for å deretter rette nesa mot varmere strøk.
Nå skal jeg se om klarer å få bakt en kake før besøket kommer.
Dette er oppskriften jeg tenker å prøve:

SJOKOLADEKAKE
5 egg
550 g sukker
450 g mel
2 ss bakepulver
1 ss vaniljesukker
5 ss bakekakao
375 g smør
3,5 dl melk

Pisk egg og sukker til eggedosis. Ha mel, bakepulver, vaniljesukker og kakao i en bolle. Smelt smør i en kjele. Ha oppi melken i smøret. 


Ha i melblanding og smør/melk annen hver gang i eggedosisen.
Stekes på 170/180 grader i 30-40 minutter.


Oppskriften fant jeg på denne bloggen.
Jeg skal ha mammas smørkrem på kaka, den skal jeg få lagt ut oppskriften på senere.
Ønsk meg lykke til!

fredag 19. november 2010

Plandag = kosedag

I dag er Millamor hjemme fra barnehagen, på grunn av planleggingsdag. Barnehagetantene driver nemlig og innreder i den nye barnehagen til Milla. Om to uker er den klar, og Milla skal bli en av de "store" barna. Hun blir forsåvidt den aller yngste på avdelingen sin, men det blir nok veldig bra for henne, da får hun nok mange utfordringer! Er bare to av jentene fra avdelingen hennes nå som kommer sammen med henne, resten blir nye fjes for oss, så det blir spennende å se hvordan denne tilpasningen går. Kjenner jeg Milla rett så blir det null stress :)
Jeg synes det er koselig å ha begge trollene mine hjemme i dag, selvom jeg egentlig burde ha gjort i stand huset, fordi vi får besøk fra Danmark i helgen. Får prøve å vaske og styre litt når Milla tar hvilen sin etterpå. Eller kanskje jeg skal prøve å gjøre noe med en gang, siden Magnus trolig våkner akkurat når det passer minst :)
Ha en fin dag!
PS: Leser du bloggen min innimellom? Legg deg gjerne til som følger :)

torsdag 18. november 2010

Gjennom ild og vann

Nå kommer tårene pressende på her kjenner jeg...
En kvinne i 20-årene ble i dag påkjørt av en lastebil mellom Vitaminveien og Grefsenveien i Oslo. Rett før hun ble truffet klarte hun å dytte barnevognen med barnet hennes i opp på en trafikkøy, i sikkerhet fra lastebilen. Hun selv døde momentant. Barnevognen veltet, men barnet på to år klarte seg.

Jeg blir tom for ord her jeg sitter.

En to-åring er i stand til å forstå så mye rundt seg, selvom vi ikke alltid tror det. Jeg håper, for barnets skyld, at hun/han ikke så hva som skjedde, det blir ille nok å høre om dette senere.

Jeg grøsser. Og er tom for ord igjen...


Sender mine varmeste tanker til familie, venner og ikke minst barnet som nå har mistet en av de viktigste personene i livet sitt - en mor med et fantastisk instinkt som gjør at barnet fortsatt har livet sitt i behold.
Kondolerer.

tirsdag 16. november 2010

Dagens smil - Torn

Vet ikke om jeg har lagt ut denne tidligere, men jeg liker den uansett så godt at jeg ikke bryr meg ;)
Hørte sangen Torn på radioen i dag, og da går alltid tankene mine til denne;



Han gjorde det ganske godt denne karen. Her er "fortsettelsen";


Suppeuke

Denne uka blir en spareuke. Man merker at man tjener mindre i permisjonstiden og det å legge helt nytt tak er heller ikke særlig billig! Derfor blir det suppeuke her i huset :) Det er jo godt dét og da.

Mandag (i går) spiste vi
Koteletter med ris, bernaisesaus og rester av fløtegratinerte poteter.

I dag
Blomkålsuppe m/ekstra blomkål

Onsdag
Fiskesuppe m/brød

Torsdag
Gulaschsuppe

Fredag
Pizza

Lørdag og Søndag får planlegges senere, for da kommer besøk fra Danmark, og forhåpentligvis har det rullet litt penger inn på kontoen min da også :)

De hjemmelagde pitabrødene jeg prøvde meg på forrige uke anbefales! De ble vellykkede og smakte veldig godt! Den fullstendige oppskriften finner du her.

Oslomas

Er ikke vanskelig å finne på ting å skrive om for tiden, men er verre å få tid til å skrive alt sammen.. Derfor har jeg bestemt meg for å dele det opp litt, ikke fortelle alt på en gang.

For en ukes tid siden var jeg med Monica på en aldri så liten sjekk. Jeg tror faktisk jeg var mer nervøs enn henne! Det som skulle sjekkes var noen små kuler hun hadde oppdaget i brystene sine.
Hva er det første dere tenker?
Nei, det er kanskje ikke så rart at jeg var nervøs på hennes vegne.
Sjekken (ultralyd og mammografi) gikk bra, og det er trolig bare cyster - ufarlig. Vi krysser fingrene for at det ikke er noe annet, og at den neste sjekken om tre måneder går like knirkefritt (og smertefritt)!
For dere som reagerer på at jeg skriver så åpent om hennes helsesituasjon - jeg ville ikke gjort det hvis ikke hun selv hadde skrevet om det og vært så åpen om det.

Det jeg egentlig vil fortelle om i forbindelse med dette er alt som skjedde underveis på vår lille roadtrip.
Først og fremst så glemte Monica adressen hjemme, så vi ante ikke hvor vi skulle, unntatt at det var "bak Paleet", altså midt i Oslo sentrum uten noen andre hint enn det.
I tillegg hadde ikke Monica spyleveske, og en så skitten rute skal du lete lenge etter!
Det tok sin tid å finne fram, for å si det sånn!
Fram og tilbake, opp og ned, og på kryss og tvers kjørte vi.
Monica mente klinikken het noe som Creno eller Creso, vi kom frem til at det ikke var Cresco, for det er jo et kredittselskap :) Haha! Det var det eneste vi var helt sikre på.
Jeg hører fortsatt Monica når jeg leste opp ulike gatenavn, "Ja, det hørtes kjent ut! Der tror jeg det er!". Var det tre ganger du sa det snuppa? ;)
Vi fant et parkeringshus som vi tenkte vi skulle parkere i, og heller lete til fots. Vi kjørte ned den trangeste gangen/veien jeg noen har vært i og bratt som fy var det også. Nederst var det en liten parkeringsplass, med bare én ledig liten plass. Det sto en parkeringsvakt og snakket med noen i en annen bil, og vi spurte pent om vi kunne parkere på den ledige plassen. Mannen sa; "Det koster 60 kroner å stå her per time, vi tar nøklene og parkerer bilen for dere.", vi så på hverandre, ristet på hodet og kom oss fort ut igjen. På veien ut ble vi i tvil om vi i det hele tatt ville klare komme oss ut, for uten firehjulstrekk, med is på bakken og så trang vei, var det mye som tilsa at det ville bli vanskelig. Men tro det eller ei, det gikk helt fint!
Det endte til slutt med at vi måtte ringe 1881 for å få hjelp til å finne fram. Vi forklarte hva slags klinikk det var snakk om og nevnte det vi trodde det het. Etter litt om og men foreslo hun Curato, og Monica ropte straks "JAA!". Det lå i Kristian Augusts gate, og vi husket at vi hadde kjørt forbi den et par ganger (det var én av de gatene Monica mente å gjenkjenne navnet på).
Så var bare utfordringen å finne en parkeringsplass! Vi så fort et skilt til et P-hus og kjørte dit skiltet  viste, men plutselig var det et P-hus på venstre side av veien, som det overhodet ikke var mulig å komme seg til. Vi så en tunnel dukke opp foran oss, ristet på hodet og sa "Den tunnelen ender jo ved Oslo S! Tilbake til start!", men da vi kom inn så vi lyset (på et skilt) i tunnelen, P-hus! "JAA, vi har ikke kjørt feil!".
Vi parkerte omtrent samtidig som Monica skulle vært inne hos legen, egentlig var det møteplikt et kvarter tidligere.... Jaja! To fjolls til fjells? Kanskje ikke bykjøring er tingen for to skravlehøner... Vi halvveis jogget ut av parkeringshuset, og i farta nevnte jeg at jeg ikke hadde sjekket hvor vi satte fra oss bilen, men den skulle vi da klare å finne igjen. Såå stort kunne ikke parkeringshuset være! Men der tok vi feil...

På klinikken traff vi den frekkeste resepsjonisten på lenge. Det var greitnok at vi var for sent ute, men hun visste ikke hvem Monica var engang, før hun svarte snurt på de få spørsmålene hennes. Tenk på alle de som er kjempenervøse før en slik undersøkelse og blir mottatt på den måten! Æsj!
Når vi kom tilbake til parkeringshuset tok vi heisen sånn omtrent dit vi trodde vi kanskje kunne ha funnet på å sette fra oss bilen. Ja, lang setning, men det var akkurat sånn vi følte oss :) Vi gikk litt hit og dit, opp og ned og så et par ganger biler og steder vi trodde vi hadde sett tidligere. Plutselig dukket det opp et bilverksted/vaskeri som vi var heelt sikre på at vi ikke hadde kjørt forbi og vi skjønte at vi var på bærtur. Vi fant da bilen til slutt, men historien ender ikke der..
Etter at vi hadde satt en hylende liten gutt inn i bilen lirket vi bilen ut av den minimale parkeringsplassen som vi sto på. Vi så en bil i øyenkroken som kjørte nedover på vår venstre side, og tenkte at det var noen som hadde lyst på plassen vår. Når vi endelig hadde klart å komme ut sto vi face til face med den andre bilen, men tror du damen bak rattet hadde tenkt å flytte seg? Neeida! Vi veivet med armene for å vise at vi skulle den veien, oppover, og hun veivet tilbake at "Nei, det skal dere ikke!".
Vi så skiltet over bilen hennes lyse "UTGANG" og pekte og forklarte at vi måtte den veien.
Men tror du dama rikket seg?
Nei!
Hun sto midt i veien der det var fin plass til to biler ved siden av hverandre, hvis hun bare kunne rygget to meter bakover og litt til siden. Dette ble mitt første møte med sinteslemme Monica ;) Var ikke langt unna at hun gikk ut av bilen, stormet fram, rev opp døren, skrek noen illsinte ord og dro dama ut av bilen, for å så demonstrere for henne hvor enkelt hun kunne gjort det, tatt bilen, rygget og latt oss komme seg forbi... Eller var det det jeg ville gjøre?
Vi ga opp, rygget (FORT) nedover bakken, og inn til siden og jeg sa "Vi lar ikke henne komme ut først nå altså!", gassen i bånn og en finger hadde veldig lyst å lure seg opp i lyset. Jeg klarte å la være.
Så var prosjektet å finne en annen vei ut, men det skulle også vise seg å være en utfordring, vi kjørte inn i en "blindvei" i parkeringshuset, måtte knote litt for å snu, men etter en stund kom vi oss ut. Jeg fikk også spylt ruta med litt drikkevann, slik at det faktisk var mulig å se litt gjennom den fine frontruta til Monica.
For en tur!
Og nei, jeg har ikke fortalt alt,
vi dro også til Nydalen, men
den historien får jeg spare til en
annen dag!

mandag 15. november 2010

Lastebil i trøbbel

En lastebil på tvers av veien skaper en viss kork i trafikken gitt!
På vei hjem fra barnehagen skjedde nettopp dette. Jeg så det heldigvis tidsnok, så jeg klarte å stoppe et stykke unna. Det hopet seg nemlig opp en aldri så liten kø bak meg ganske umiddelbart, og lastebilen trengte virkelig plass! Snakk om å ikke ha god kontroll på bilen sin! Han rygget først i grøfta, stoppet opp med baken bare noen få cm over bakken, kjørte fram igjen og gjentok omtrent samme manøver. Etterhvert kom en mann ut og ropte til han noe som det her; Du må rygge omtrent ti meter til bakover før du svinger! I hvertfall er det det jeg ville skreket til han hvis det var jeg som hadde meldt meg frivillig :) Han klarte i det minste etterhvert å komme seg over i det rette kjørefeltet, slik at vi kom oss forbi.
Lurer på hvor han befinner seg nå....

Mener ikke å påstå at det er enkelt å kjøre lastebil på dette slafseføret, men jeg tror faktisk jeg hadde klart det bedre enn han! Det sier litt!


tirsdag 9. november 2010

Bruk refleks!

Jeg har skrevet et innlegg om trafikksikkerhet tidligere, jeg vil bare igjen påpeke hvor viktig det er å bruke refleks. På vei hjem fra barnehagen i går, i halv fem tiden, møtte jeg på en syklist og to fotgjengere. Hadde de gått over veien ville jeg aldri i verden sett de før det var for sent. De gikk med nøytralt fargede klær og uten refleks, og nå som det blir mørkt allerede på ettermiddagen er det helt uforsvarlig i mine øyne. Nå når det nærmer seg vinteren blir det plutselig mørkt, så jeg anbefaler å ha refleks festet på klærne, eller i for eksempel en lomme, slik at den er lett tilgjengelig. Det anbefales visst også ha ha refleksen i knehøyde, slik at det best mulig reflekterer billyktene.



En bilist som kjører med nærlys i 50 km/t har bare 2 sekunder på å oppdage en fotgjenger uten refleks, hvis fotgjengeren hadde hatt refleks ville sjåføren hatt 10 sekunder til rådighet. 


Bruk refleks!

Barnebursdag

I helgen var vi i barnebursdag hos lille Teo. Det ble en koselig feiring med kake, bråkete gaver (!), godtejakt, glade barn og etterhvert nokså slitne foreldre.
Altså alt som hører med i en barnebursdag!

Gerontofili

Her om dagen, på vei til barnehagen, satt jeg og tenkte på en sak. Jeg lurte på om det fantes et navn på unge som "tenner" på eldre, på samme måte som pedofili, men motsatt. Jeg kom fram til at jeg aldri hadde hørt noe navn på dette, og at jeg sjeldent har hørt historier om slikt. Jeg googlet det nå, og fant på wikipedia at navnet på dette er "gerontofili". Geron betyr gammel mann og philie betyr kjærlighet. Jeg vet ikke hvordan jeg kom til å tenke på dette, men det kan være at jeg ubevisst hadde hørt om saken i Stavanger.
Et par dager senere hørte jeg på radioen, også på vei til/fra barnehagen. Det var en mann, på 49 år, som hadde seksuelt misbrukt et titalls eldre mennesker av begge kjønn, mellom 80 og 93 år.
Jeg kan brekke meg bare av tanken på at folk misbruker barn og dette er i mine øyne like ille. Eldre mennesker kan ofte være like forsvarsløse som små barn. I de fleste av disse tilfellene har ofrene tatt kontakt med sine pårørende, slik at sakene heldigvis har blitt anmeldt. Med barn kan dette være helt annerledes, de tør ofte ikke å si til noen av sine nærmeste hva som har skjedd, fordi overgriperen har overbevist dem om at det er barnet selv som har gjort noe galt.
Den antatte gjerningsmannen i denne saken hadde kontakt med noen av ofrene en periode før overgrepene skjedde. Han har så langt innrømmet to av overgrepene. Mange av ofrene bodde på insitusjoner, men mannen jobbet ikke i helsevesenet.

Igjen må jeg spørre meg selv; hva er galt med folk?

mandag 8. november 2010

Ny uke, nye matretter

Forrige uke begynte jeg å planlegge middager uke for uke, slik at jeg kan begynne å handle sjeldnere. Det ble et par turer ekstra på butikken, men ikke like mange som vanlig, og med bedre planlegging, ble det også billigere og ikke så mye mat som har havnet i søpla. Det ble et par dager uten middag, med restespising og litt for mye annet på programmet, så de middagene flytter jeg til denne uka i stedet, med noen justeringer.
Dette er denne ukas plan:

I dag:
Kjøttkaker i brun saus, m/poteter, blomkål, gulrot og surkål.

Tirsdag:
Koteletter m/fløtegratinerte poteter og saus (bernaise? noen som har andre forslag?).

Onsdag:
Spansk gryte m/kylling, ris og salat.

Torsdag:
Limemarinert laks m/poteter, rømme, salat og gressløk.

Fredag:
Hjemmelaget pitabrød m/krydret kylling, paprika, løk og salat. Kanskje tzatsiki?

Lørdag:
Lasagne m/salat og hvitløksbrød.

Søndag:
Fiskegrateng m/makaroni.

Nå drar jeg på butikken!
Skrives senere!

fredag 5. november 2010

Spa? Ja takk!

Det har skjedd mye for oss det siste halvåret. Jeg meldte oss inn i en konkurranse, med spørsmålet; hvorfor fortjener DU et spaopphold, og dette er mitt bidrag. Jeg vet at det høres ut som mye klaging, men det har skjedd en del i livet vårt den siste tiden.

Hei


Vi er et ungt par, Martin og Hanne, på 22 og 23 år. Vår førstefødte, Milla, er nå litt over to år, og vårt nyeste familiemedlem, Magnus, blir snart fire måneder.
I september i fjor overtok vi vår nye bolig. Siden da har huset vært under oppussing hele tiden, først fordi vi selv ønsket å gjøre det mer moderne, men etter hvert skjedde også flere ting vi ikke kunne forutse. En dag i våres var Milla på besøk hos besteforeldrene sine, heldigvis. Den dagen var det strålende solskinn, og hadde hun vært hjemme ville vi garantert vært ute på terrassen og lekt. Det var fortsatt en del snø ute, etter den voldsomme vinteren, og Martin føk inn og ut på terrassen mens han jobbet. Plutselig hører jeg et brak. Jeg står inne på badet, og regner med at det er Martin som jobber, men stikker hodet ut og spør hva som skjer. Martin ser like undrende ut som meg. Vi går bort til terrassedøren og ser at taket hadde falt ned! Utemøblene våre lå knust under taket, sammen med alt annet som var der. Tenk om Milla hadde vært hjemme, tenk om Martin fortsatt hadde vært der ute! Vi grøsset ved tanken.
Senere den samme uken river Martin av en panelplate i stua, fordi vi skulle pusse opp der også, og ser til sin overraskelse mørke flekker på sponplatene innenfor.
Fuktskade.
Hva gjør vi nå?
Et par dager senere begynner det å regne, og nå drypper det i stua! Jeg trodde man bare så slikt på film!
Bøtter og håndklær ble etter hvert en naturlig del av innredningen vår. Vi måtte selvfølgelig vente på svar fra forsikringsselskapet før vi kunne røre skaden.
Og hva ble svaret, etter tre måneders ventetid?
Nei.
Det hadde allerede begynt å dryppe flere andre steder i stua, og vi fant herved ut at vi måtte betale det selv (med litt hjelp fra den tidligere eieren, som stilte opp på tross av hva forsikringsselskapet mente – takk og lov for snille mennesker).
Omtrent på samme tidspunkt som fuktskadene ble oppdaget, fikk jeg blødninger. Jeg hadde nettopp begynt i ny jobb og gråt da legen sa at jeg ikke fikk lov til å jobbe mer. Jeg var bare 22 uker på vei, og de var redd jeg ville miste barnet dersom jeg ikke roet helt ned. Jeg fikk vite at de ikke ville prøve å redde barnet før jeg var i uke 24, hvis noe skulle skje. Etter hvert fant de ut at morkaka lå i veien, og at hvis den ikke flyttet seg kunne jeg ikke føde normalt.
Jeg dro på påskeferie, for å få mulighet til  å slappe helt av, for å slippe å sitte og se rett inn i isolasjonen i veggen i stua med dryppende lyder ved siden av.
I Danmark begynte jeg plutselig å få strålinger nedover bena, kjempevond rygg og hofte. En stund etter at jeg kom hjem hadde morkaken heldigvis flyttet seg en del, men smertene var bare blitt verre og jeg fikk jeg svaret på det også.
Bekkenløsning.
Resten av svangerskapet var jeg mer eller mindre sofaliggende. Jeg prøvde å spare all energi jeg hadde til Milla.
Fødselen skal jeg ikke klage på, den var over før den startet omtrent, og Magnus ville helst komme ut i bilen. Etter to pressrier på sykehuset, var han ute.
Etter fødselen derimot mistet jeg mye blod. Det var så mye som 1,2-1,5 liter (normalt er omtrent 0,3 liter), og jeg måtte ligge på overvåkning. Denne gangen fikk vi heldigvis lov til å ha den nyfødte sammen med oss (da vi fødte Milla måtte hun på nyfødtintensiven, og fikk ikke komme ut pga smittefare. Når vi kom inn på avdelingen visste vi ikke engang hvilken baby som var vår).
Jeg ble gradvis bedre og var endelig i fin form igjen. Magnus hadde en dysfunksjon i nakken og kolikksymptomer, men dette skulle vi greie!
Så smalt det.
Jeg begynte å få migreneanfall. Jeg var trøtt, svimmel og hjertet mitt løp helt løpsk. Hodepinen tok helt kverken på meg og jeg klarte ikke å gjøre noen verdens ting.
Til slutt måtte jeg bare dra til legen.
Høyt stoffskifte og lav blodprosent, jernmangel (hvordan kunne sykehuset glemme å opplyse meg om å ta jernpiller etter et slikt blodtap? Eller var det jeg som hadde glemt at de sa det til meg?).
Der er jeg nå. På bedringens vei, men nest siste gang jeg skulle ta blodprøver var T4 nivået mitt på 53 (skal være mellom 8-20), jeg kan ha 160 i puls når jeg står og smører brødskive og jeg har alltid hodepine. Venter for øyeblikket på å få ta en MR av hodet mitt, i håp om at de skal finne årsaken til hodepinen min.
Taket er nå i ferd med å komme i orden, forrige uke malte vi siste strøket i stua og huset er ikke lenger fullt så preget av oppussingsprosjekter.

Så hvorfor har jeg lyst på denne premien?
Vi trenger å slappe av. Vi trenger tid til hverandre.
Vi trenger energi til å bli ferdige med huset, slik at vi kan bruke tid på det viktigste for oss, barna våre.

Det er mange som fortjener dette mer enn oss, men vi takker for muligheten til å være med i en slik konkurranse.