torsdag 29. juli 2010

Strandtur med Monica og Teo

For et par uker siden ble vi invitert med på stranda - først av Linn, men det var litt tidlig for lille Magnus og meg etter fødselen. Noen dager senere fikk vi melding av Monica, og da var vi litt mer klare for strandtur. Det ble en koselig tur for alle sammen, Milla fikk lekt med Teo og vi "voksne" fikk slappet av litt i sola. Magnus sov det meste av tia i vogna si.


søndag 25. juli 2010

Velkommen til verden!

Da var jeg tilbake igjen etter nok en bloggpause. Varte noe lenger denne gangen, men dog med en litt bedre grunn.

Lørdag 10.juli skrev jeg dette, som jeg ikke fikk publisert før nå:
En ny morgen startet med en jente som var helt i hundre, en omelett og den fine kjæresten min.
Er litt redusert i dag, etter en koselig kveld i går. Jeg dro til mor og far, og kjørte sammen med dem inn til Oslo for å spise bursdagsmiddag på Dinner. Det var broren min sin 25-årsdag som skulle feires. Jannickes mamma og bror var også med oss, og det var koselig å bli litt kjent med dem som jeg har hørt så mye om, men sett så lite til. Eneste gangen jeg faktisk hadde møtt moren var da vi kom hjem fra Thailand, og da var det egentlig bare hei og hadet igjen. Tenk så lenge det er siden! Det var på den turen vi oppdaget at Milla lå inni magen min. Åh, så glad jeg er for det!

I skrivende stund klarer jeg ikke å huske hva jeg gjorde resten av lørdagen, sikkert pga hva som skjedde natt til søndag. Da bestemte nemlig Magnus seg for å titte frem fra magen min.

Omtrent kl 04.15 våknet jeg av såkalte murringer i magen. Murringer vil jeg forklare som småvondter som minner litt om menstruasjonssmerter i mage og rygg, som kommer igjen og igjen med små mellomrom. Jeg gikk på do omtrent ti ganger og gikk og la meg igjen, for jeg tenkte at "det kan vel ikke være...?", men jeg skjønte fort at "det måtte være...". Martin lå og sov så godt, så jeg tenkte jeg skulle la han sove litt til, i tilfelle det skulle bli en lang dag for alle sammen. Jeg hadde allerede pakket en "sykehusbag", men jeg pakket litt mer - kamera, videokamera og andre nødvendigheter.
Kl 06 vekket jeg Martin, og sa "jeg tror du kommer til å få en sønn i dag". Han var fortsatt rimelig trøtt og mumlet bare "åh, jeg har vondt i halsen". Jeg sa det var fint hvis han begynte å stå opp, så gikk jeg for å ringe sykehuset og faren min. Koordinatoren på sykehuset ba meg om å ta et par paracet, og se om riene gav seg da. Virket som hun syntes det var litt tidlig å ringe siden det bare var et par timer siden det hadde startet.
Jeg ringte pappa og fortalte at jeg trodde noe var på gang, slik at de skulle ha sjansen til å forberede seg litt, med tanke på at de skulle passe Milla for oss. De var på hytta vår på Kråkerøy, som ligger i nærheten av sykehuset i Fredrikstad, så Milla måtte dermed sitte på med oss i bilen på vei ned.
Jeg tok disse paracetene, men merket at det gjorde veldig liten nytte. Martin kom seg etterhvert opp av senga, da han skjønte at det virkelig var noe på gang.
Vi vekket Milla, pakket litt til henne, gav henne en flaske og laget en matpakke til å ha med i bilen.
Da vi kom oss avgårde var klokken trolig litt over syv, og riene begynte på dette tidspunktet å bli ganske ille. Underveis på bilturen prøvde jeg å forklare Milla at "mamma har bare litt vondt i magen sin, fordi babyen skal komme ut", men det er nok vanskelig for en 22 måneder gammel jente å forstå. At jeg hadde vondt i magen forsto hun i hvertfall, for det hadde hun fortalt til besteforeldrene sine etterpå.

Martin kjørte rimelig fort nedover og da vi kjørte av motorveien mot Råde startet pressriene. Ah, må si jeg ble litt redd da jeg kjente at Magnus gjerne kunne tenke seg å komme ut i bilen. Jeg ba Martin om å ringe sykehuset, slik at de visste at fødselen var igang allerede når vi kom ned. De spurte om vi ville ha en ambulanse til å møte oss på veien, og det takket vi gladelig ja til.
Før ambulansen rakk å komme var vi nesten kommet til Fredrikstad, men idet jeg gikk ut av bilen gikk vannet mitt og jeg var veldig takknemlig for å være i hendene på en kompetent jordmor. Jeg ble plassert på en båre og prøvde så godt jeg kunne å smile og vinke til Milla, som satt og så bekymret ut på meg. Martin har fortalt meg at hun ble helt hysterisk etterpå, når de tok meg med inn i bilen og kjørte. I ambulansen sa jordmoren at jeg skulle prøve å puste meg gjennom riene og ikke presse, men at om jeg var nødt så skulle de stoppe og ta imot babyen i bilen. Jeg prøvde så godt jeg kunne å jobbe imot alt kroppen min og Magnus hadde lyst til å gjøre, for jeg ville gjerne være på sykehuset sammen med Martin når han ble født. Jeg kunne se bilen vår bak ambulansen. Det føltes godt å vite at Martin ikke var langt unna, men han måtte svinge av når vi kom til sykehuset.
Idet jeg ble løftet ut av ambulansen tenkte jeg "hva hvis mamma og pappa ikke har kommet fram enda?", "hvordan skal Martin finne ut hvor jeg er?", "må Milla bli med han inn?", "hvor er jeg egentlig?"... Utrolig hvor mange tanker som kan fare gjennom hodet på et par sekunder!
Når de trillet båren inn i gangen sto merkelig nok Martin der og ventet på meg allerede. Jeg hadde fortsatt ingen formening om hvor på sykehuset jeg var, og jeg så i forbifarten noen ansikter som jeg ble trillet forbi. Kan tenke meg at jeg var et pent syn! Plutselig kjente jeg meg igjen på fødeavdelingen, og jeg skjønte at vi nærmet oss.
Vi kom inn på et føderom og jeg ble spurt om jeg klarte å flytte meg over i den andre sengen. Det klarte jeg, og etter en pressrie fikk jeg beskjed om at "på neste kommer han". Og det gjorde han! Det kan ikke ha tatt mer enn maks 4 minutter fra vi kom inn på sykehuset til han var ute. Jordmoren rakk så vidt å ta på seg hanskene sine før hun måtte ta han imot rett før kl åtte søndag morgen.
Åh, så glad jeg er for at vi droppet å dra innom foreldrene mine for å låne bilen deres, for at vi kom oss ut døra akkurat når vi gjorde, for at Martin tråkket litt ekstra på gassen, for at sykehuset sendte en ambulanse, for at jordmoren var så flink til å guide meg gjennom riene, for at foreldrene mine rakk å møte Martin utenfor sykehuset, for at Milla slapp å bli med inn på fødestuen, for at jeg slapp å gå gjennom en lang og smertefull fødsel........! Og ikke minst for at Magnus var helt frisk og fin - en nydelig og velskapt liten gutt!
En stolt storesøster fikk hilse på lillebroren sin en times tid etter at han ble født. Og dermed ble vi en familie på fire!
Elsker dere M&M&M!

lørdag 24. juli 2010

fredag 9. juli 2010

Gratulerer med dagen storebror!

Da var jeg tilbake etter en dags bloggpause. Trengte en liten pause i går, for har vært så sliten de siste dagene. Ikke at det er bloggingen som tar kverken på meg, men jeg måtte prioritere litt annerledes i går.
I går var jeg flink - trente etter å ha levert Milla i barnehagen, deretter bare pleide jeg kroppen min med hvile hele dagen (noe klesvask fikk jeg også tatt). Hentet Milla og dro rett til min mor og far for å feire bursdagen min med kjempegod middag, og masse god snacks etterpå. Jannicke og Geir Arne var der og Martin kom også en tur etter en lang dag på jobb. Jeg fikk igjen kjempefine gaver - pensko og bilderammer - av Jannicke og GA. Tusen takk! Gleder meg til å ta i bruk skoene, den ene bilderammen har allerede blitt fylt med et bilde av Milla. Kanskje jeg skal prøve å våge meg utpå med skoene i dag? Eller er det for vågalt når man er høygravid? Hmm.. Vi får se!
Som dere kanskje skjønte så skal jeg ikke sitte hjemme i kveld heller :) I kveld skal vi feire bursdagen til broren min på Dinner i Oslo. Jeg har faktisk vært ganske aktiv i dag også, selvom treningen ble droppet. Først kjørte jeg Milla i barnehagen, var innom verkstedet med bilen min, dro til jordmor for kontroll, dro til Ellen Beate for å skravle litt, kjæresten hennes var snill og tok en liten titt på bilen min han også, vi dro til Ski, fikk strammet klokken min, kjøpt gave til Geir Arne, dro hjem til Ellen Beate, hentet bilen, dro hjem, pappa hentet meg, dro til barnehagen og pakket oss ut derfra, dro hjem til farmoren min, dro hjem og nå sitter jeg i et par minutter før jeg begynner å fikse meg for å dra på bursdagsfeiring! Martin kom nettopp hjem og hadde handlet inn alt som trengtes til å grille - lomper, brød osv, men fant til skuffelse ut at vi ikke hadde pølser, så det ble en ekstra tur på butikken for han gitt.. Milla hadde aller siste dag i barnehagen i dag. Var veldig trist, for vi er superfornøyd med både de ansatte, de andre barna og lokalene. Men etter tre ukers ferie starter hun i en ny avdeling i samme barnehage, avdelingen skal flytte sammen til den nye barnehagen hennes senere, så det blir en fin og myk overgang for henne.
Nå må jeg nesten komme meg igang, så jeg får vel skrive litt mer senere.. Hmm.. What to wear?! Har ikke akkurat veldig masse klær som passer meg nå...
By the way - GRATULERER MED DAGEN, GEIR ARNE!!

onsdag 7. juli 2010

Dagens smil - baby latter

For de som ikke har sett denne tidligere:



Herlig latter!

Mamma

Jeg har lyst å dele med dere brevet jeg skrev til moren min til 50-års dagen hennes, for å fortelle dere litt om hvordan hun er. Hun valgte å lese det høyt for gjestene sine, så jeg tror ikke hun har noe imot at jeg legger det ut her. Må bare nevne at jeg også har et kjempegodt forhold til faren min, og jeg har skrevet lignende brev til han tidligere, men denne gangen var det moren min vi feiret.

Til Mamma
Det er så mange ting jeg vil fortelle deg, men det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne.
I snart 23 år har du alltid stilt opp for meg. Du har vært min støtte, min rollemodell og gitt meg all den trygghet, nærhet og kjærlighet man kan drømme om.
De sier at man forstår og beundrer sine foreldre mer når man selv er blitt forelder, og det vil jeg si meg enig i. Men jeg har alltid visst at du er en fantastisk mor. At jeg selv har blitt mamma har bare bekreftet og forsterket det jeg alltid har ment.
At du har brukt ti år av livet ditt på å ta deg av Geir Arne og meg, synes jeg er imponerende. Det sier mye om deg som menneske. At man har økonomi til det er en ting, men at man ofrer muligheten til å ha en karriere for å tilbringe tid sammen med barna sine og oppdra dem selv, synes jeg er en viktig kvalitet ved deg.
Jeg kan bare huske at vi har kranglet én gang. Det var den gangen jeg skulle til Mo i Rana med Siri-Mette og du sa at jeg ikke fikk lov til å dra hvis jeg ikke ryddet rommet mitt. Husker ikke mer enn at jeg skrek noen stygge ord til deg og løp opp trappen, så jeg tror krangelen gav seg ganske fort. Du husker sikkert flere krangler, men at datteren din ikke har merket seg ved mer enn én krangel betyr nok at du har gjort mye riktig.
De gode hendelsene jeg husker er det derimot ikke tall på. Jentehandleturer til Oslo, lange samtaler om alt mellom himmel og jord, film/kinokvelder, pepperkake- og annen baking, ferier… En periode sa du ”Glad i deg” til meg og gav meg en klem hver eneste dag. Dette betydde veldig mye for meg.
Det viktigste er ikke enkelthendelsene, men det at du alltid har vært der for meg og at jeg aldri har vært i tvil om at foreldrene mine bryr seg om meg.
Jeg setter så stor pris på alle timene du har tilbrakt med Milla og meg den siste tiden, mens Martin har vært bortreist.
Dere stiller alltid opp hvis det er noe; flytting, barnepass, vasking, rydding, behov for selskap osv. Og jeg elsker at dere har så god kontakt, bruker tid på og bryr dere så mye om Milla.
Jeg kommer alltid til å huske moren min som et utrolig menneske.
Stor klem fra jenta di; Hanne
Gratulerer så mye med 50-årsdagen!
Jeg elsker deg!

tirsdag 6. juli 2010

Dagens smil - Ellen DeGeneres

Jeg trengte å tøye litt på smilebåndene mine nå, og dette hjalp litt



Har vært så flink i dag, sammen med kjæresten min! Vi har støvsugd, vasket og ryddet det aller meste av huset vårt! Og i morgen tenkte jeg at jeg skulle ta for meg en full kjøkkenvasking med skrubbing av dører og støvtørking og det som er.
Milla har vært på besøk hos bestemor og bestefar etter barnehagen, så hun var ikke i seng før halv ni, men hun har nok hatt en kjempefin ettermiddag. Kanskje hun sover litt lenge i morgen? Hadde vært deilig. Skal prøve å få trent i morgen tidlig også!
Jeg fikk bursdagsgave av de snille foreldrene mine - kjempefin klokke og tøff veske! Tusen takk <3
Er så glad jeg har dere og for at dere stiller opp så mye for Milla og meg!
Tror jeg åler meg i seng nå. God natt!

Roskildeopplevelsen min

VG Nett skriver om at noen fikk teltene sine ramponert på siste dagen av Roskilde-festivalen, noe jeg selvfølgelig er enig i at er triste greier. Det er skummelt at folk går løs på teltene, spesielt når det er mennesker inni dem, og det er synd at man får eiendeler ødelagt. Her kan du lese artikkelen:
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10002774

Det jeg synes er dumt er at det igjen fokuseres på de negative nyhetene, og blir laget et dårlig bilde av hvordan det er å være på festival. La oss heller snakke om det positive!
Jeg på min side hadde tre år med fantastiske festivalopplevelser på Roskilde, og tenkte jeg kunne benytte sjansen til å dele noen bilder og minner med dere.

De første to årene hadde vi et fantastisk fint vær, vi satt og koste oss i sola på dagene og det var for varmt til å sove lenge, så man var våken det meste av døgnet.

Det siste året var et sant mareritt med tanke på nedbørsmengden, men vi klarte å ha det gøy likevel vi. Spesielt morsomt var det at folk padlet forbi teltene i gummibåter!

Man gravde seg også vollgraver for å unngå å få vann inn i teltene, men følgene av dette var at gjørmen rant ned i gropene og dette ble skikkelige feller. Fikk oss mange gode lattere på vei ned til festivalområdet da det plutselig sa "plopp" og en av oss plutselig var en halv meter under gjørma.

Dette er noe av det jeg satte mest pris på under Roskildefestivalen:
Sinnsyke musikk/konsertopplevelser! Stemning uten like! Morsomme aktiviteter!
Den beste Spaghetti og kjøttsausen man får tak i! Billig drikke!
Masse nye venner! Campingliv! Mye humor!
Roadtrip fram og tilbake!

Her kan du lese mer om Roskilde-festivalen:
http://www.roskilde-festival.dk/

Nå vil jeg ut i sola en tur - kan fortelle mer senere!

En ny dag

Ja, da var det blitt tirsdag, og som sagt tidligere så hadde jeg ingen planer før på fredag (jordmortime, så det tar heller ikke hele dagen). Den snille mammaen min har invitert oss på bursdagsfeiring for meg hos henne på torsdag ettermiddag. Jeg har også blitt invitert i bursdagsmiddag for broren min i Oslo på fredag, så nå begynner det å bli litt mer å se fram til!
I dag tok det sin tid å få Milla til barnehagen. Jeg skal ikke skylde på henne, men vi to sammen er virkelig trege. Når vi nærmet oss barnehagen møtte vi noen fra avdelingen hennes som var ute og trillet tur, noe hun selvfølgelig fikk med seg, og det var litt trist at det ikke var plass i vognene til henne. Da vi var framme i barnehagen klarte den dumme mammaen hennes å miste maten hennes på bakken, slik at det ble sand på hele brødskiven, så den får hun heller ikke kost seg med i dag. Hun hjalp til å rydde opp fra bakken, og heldigvis så skjønte hun ikke at dette betydde at hun ikke kom til å få matpakken vi hadde laget i dag. Barnehagen er veldig ålreit, så hvis man skulle glemme mat eller noen uhell skjer, slik som i dag, så får barna heldigvis mat av barnehagen. Hadde vært kjedelig å måtte dra hjem igjen/på butikken for å hente ny mat.
Nå skal jeg prøve å få gjort noen av tingene som sto på lista jeg skrev i går. Har allerede gjort en av tingene; fullført bloggen om dødsulykken fra i går. Synes det er hyggelig at så mange er interessert i å lese det jeg skrev om det, og ønsket derfor å benytte sjansen til å vise noen videoer og sider som har gjort inntrykk på meg tidligere. Får det én person til å tenke seg litt om, så har jeg i hvertfall bidratt med noe!

Har lyst å legge på et par ting på listen min med ting jeg skal gjøre i dag;

bestille tannlegetime
dra på bruktbutikken i Ås
rydde i stua

Ha en fin dag så lenge!

mandag 5. juli 2010

To do tirsdag

Må ha en liten plan for hva jeg skal i morgen, kan ikke bare forvente å få masse gode forslag her. Derfor en liten to do liste til meg selv:

dra innom banken (ordne noen papirer)
støvsuge og vaske Millas rom
ta oppvask
ta klesvask
føde (?)
finne på noe godt til middag (og lage det)
skrive mer utfyllende på bloggen om trafikkulykken

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Og med det takker jeg for meg og sier GOD NATT!
Husk å kjøre forsiktig! Jeg har ingen å miste!

En slapp dag

Har hatt en SLAPP dag i dag!
Leverte Milla i barnehagen og dro til fysioterapeuten. Hun "mishandlet" meg i en times tid, og denne gangen (selv om det var et smerte#!¤!&\) følte jeg faktisk at det hjalp litt! Dro på butikken og fikk igjen penger for de mugne rundstykkene jeg kjøpte på fredag (Takk Rema 1000 for god service), handlet og dro hjem.
Deretter satt/lå jeg hele (ja, HELE) dagen foran pcen/tven før jeg dro til barnehagen for å hente Milla igjen. Har ikke gjort noe fornuftig, unntatt å pleie kroppen min med hvile, noe den sårt trengte etter helgen.

Fylte opp Millas plaskebasseng ute når vi kom hjem, så hun koste seg med det en stund og vi fikk besøk av Therese (som jeg dessverre ikke har sett på evigheter). Martin kom etterhvert hjem etter en tre timers kjøretur fra Oslo. Han var rimelig sliten etter stillestående kø, med 32 grader i bilen uten aircondition. Ikke nok med det, gressallergien har slått inn for fullt. Stakkars! Han er i seng for en stund siden nå for å si det sånn. Hadde det i hvertfall kjempekoselig med besøk av en "gammel" og veldig god venninne! Tok ikke lang tid før Milla var trygg på henne heller. Deilig med mennesker som det føles helt naturlig å omgås, selvom man ikke har sett hverandre på lange tider! Gleder meg til neste gang Therese!

Nå bør jeg vel snart legge meg selv også..
Hva skal jeg gjøre i morgen? Neste avtalen min er ikke før på fredag (jordmortime), så nå har jeg virkelig behov for forslag!

Dødsulykke

Det var en bilulykke på E6 ved Lambertseter i dag, med en lastebil som kom over midtrabatten og inn i to biler. En person omkom, to ble lettere skadet.

Her kan du lese om ulykken:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10002735
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3720347.ece
http://www.dagbladet.no/2010/07/05/nyheter/trafikkulykke/innenriks/ulykke/2400/12432485/

Jeg kan ikke noe for det, og liker ikke at det er slik, men hver gang noe slikt skjer så nærme må jeg kontrollere at jeg ikke kjenner igjen bilene (at det ikke er noen jeg kjenner som var med i ulykken). Denne gangen visste jeg at Martin var i Oslo, og det er heller ikke langt unna der broren min bor, så jeg var ekstra kjapp med å sjekke. Heldigvis (for oss) var det ikke noen av dem, men dessverre er det noen andre som må ha fått en tung beskjed i dag. Det må være grusomt at man får en person revet ut av livet sitt uten noe forvarsel.
Sender tanker til familien og venner - kondolerer!

Og til dere andre; Kjør forsiktig! 
Hold trygg avstand til bilene foran deg!
Blinklys er laget for å opplyse de rundt deg om hva du har tenkt å foreta deg - bruk det!
Ikke snakk i telefonen/send meldinger mens du kjører (er du "nødt" til å ringe - bruk handsfree og holder!)!
Bruk refleks når du er ute om kvelden!
Ha barnesetet bakovervendt dersom barnet er under fire år!
Hold fartsgrensen!
Sikre lasten i bilen din!
Er du trøtt? Stopp og sov/hvil!
Følg med på veien!
Bruk bilbelte!

Har noen videoklipp og sider jeg ønsker å vise dere, men jeg advarer om sterke bilder i enkelte av klippene.

Denne bør forklare hvorfor du skal holde fartsgrensen:


Se disse dersom du er usikker på hvorfor du ikke skal bruke telefonen i bilen:

http://www.oprah.com/oprahshow/A-Mothers-Message-About-Driving-and-Cell-Phone-No-Phone-Zone-Video
http://www.oprah.com/oprahshow/The-Dangers-of-Texting-While-Driving-No-Phone-Zone-Video
http://www.oprah.com/oprahshow/Bronte-Wright-Shares-Her-Distracted-Driving-Story-Video

Om bilbeltebruk:

http://www.tryggtrafikk.no/Bruk+bilbelte.b7C_wtnM5i.ips
https://www.politi.no/rad_fra_politiet/trafikksikkerhet/bilbelte_og_hjelm/

Barnesetet bør være bakovervendt:



Stopp og sov:


Vær oppmerksom:


Håper jeg har vekket noen tanker hos dere ved hjelp av disse videoene.
Kjør forsiktig!

HELG!

Fredag ettermiddag (bursdagen min) la vi ut på hyttetur med Monica, Teo, Christer og Emilie.
Turen ned tok sin tid. Med to slitne barn som kom rett fra barnehagen ble det et par stopp på veien og gåturen var virkelig en opplevelse. En skogtur som vanligvis tar ca. 15 min i vanlig gangtempo tok omtrent halvannen time denne kvelden! To sterke mannfolk tok seg av det meste av bæringen (å få en barnevogn gjennom skogen innebærer nok mest bæring, men heldigvis er skogsveien bedre enn tidligere), og Monica og jeg prøvde å bære litt selv mens vi prøvde å lure barna til å gå selv. Teo synes det var morro å bare stå og titte rundt seg, eller klatre litt i stenene, mens Milla la seg ned i granbaret, sa "natta" og koste seg med bamsen til Emilie (som ikke var så veldig ren etter denne gåturen). Når vi endelig kom fram til hytta rundt klokken kvart over åtte ble barna ivrig opptatt av å utforske hytta og lekene der, og de var ikke i seng før nærmere klokken ni. Turen som vanligvis tar ca. halvannen time helt hjemmefra tok altså rundt tre timer denne gangen. Men var det verdt det? Definitivt!
Når barna endelig var i seng (Emilie i anekset, Teo på soverommet og Milla på badet (er dessverre ikke nok rom på hytta)) var vi "voksne" trøtte og slitne, men vi hadde en koselig kveld likevel. Jeg fikk den BESTESTE gaven av den søte kjæresten min og svigers - speilreflekskamera!! TUSEN TAKK <3
Dagen derpå var det overskyet, men varmt. Vi fikk oss en tur på stranda, hadde badebasseng til barna på terrassen, Christer tok seg en tur i butikken, vi spiste god grillmat (laget av gutta) og fløtegratinerte poteter (laget av Monica), leste bøker for barna (to bøker var kanskje i minste laget, for hver bok ble nok lest minst ti ganger (Nøtte, Nusse, Nasse, Neppe, Nisse, Nynne..... Kan den ene nesten utenat nå!)), barna fikk se på filmer (Bamse på repeat i flere timer og Rakkerungene), og Emilie var supertålmodig og klarte å vente helt til de minste hadde lagt seg før hun fikk lørdagsgodteriet sitt!

Etter at barna var i seng denne kvelden var det klart for det obligatoriske hyttespill - Kortskalle! God stemning med tordenvær og stearinlys. Hadde det kjempemorro, selv om Christer vant overlegent og Monica klarte å ta meg igjen på målstreken. Jeg er en god taper jeg! Og Martin er enda bedre! <3
Jeg var dødsvarm, og Monica og jeg bestemte oss for at et kveldsbad i havet var på sin plass. Etter å ha stabbet oss på glatte svaberg ned til brygga i mørket oppdaget vi at vannet var helt svart (det var jo mørkt, så kanskje ikke så rart) og jeg fikk angst for å gå uti. Monica hadde bestemt seg for at veien ned til vannet i bikini og håndkle kjølte henne godt nok ned, men jeg ville sååå gjerne bade. Prøvde å klatre uti vannet, men tok bare to skritt før jeg hoppet opp igjen, fordi vi trodde vi så en brennmanet (som like gjerne kunne være skum i overflaten på vannet). Jeg klarte ikke å manne meg opp igjen, så vi ga opp, stabbet oss opp til hytta igjen, og jeg ble sittende ute på noen våte utemøbler for å kjøle meg ned igjen på den måten i stedet. Vi satt og skravlet en stund alle fire før vi gikk og la oss.

Søndagen lettet været etterhvert og det ble strålende solskinn, varmt og godt. Martin, Emilie og Teo herjet i badebassenget i flere timer og etterhvert (når hun våknet) ble også Milla med på leken. Vi ryddet opp etter oss og bega oss etterhvert på turen hjem. Med litt lettere last (uten øl og matposer) tok gåturen denne gangen "bare" tre kvarter. Milla var superflink og gikk nesten hele veien selv, noe jeg var veldig fornøyd med, og Teo gjorde også en god innsats, med noen lure ideer fra Monica ("Kom hit og se Teo! En traktor!").

Det var superdeilig å komme hjem, men jeg hadde ikke nølt med å gjenta turen en annen gang! Kjempekoselig å komme seg litt vekk hjemmefra og nyte fritiden med gode venner! Tror nok Milla har satt stor pris på Emilie og Teo som selskap hele helgen.
450 bilder rakk jeg å ta med det fiiiine nye kameraet mitt! Du kan se noen få av dem her..