onsdag 18. august 2010

1..2..3...HOPP!

Natt til søndag sov ikke Magnus så bra, eller rettere sagt han sov ikke. Martin endte opp på gjesterommet igjen, og jeg så oppgitt på klokken kvart på seks og tenkte "jaja, da er det tre kvarter igjen til jeg må stå opp". Jeg håpet litt på at Martin ikke skulle våkne av vekkeklokken sin, sånn at vi kunne sove lenge, men klokken syv kom han opp og sa at nå var det på tide å stå opp. Jeg fikk altså en halvtime ekstra, men det føltes ikke lenge nok for å si det mildt. Jeg klarte omsider å kave meg opp, vi fikset Milla og Magnus og fortet oss ut i bilen.
Milla tilbrakte dagen sammen med farmor og farfar, og hadde det helt supert. Hun hadde visst blant annet gått tur med vogna, hoppet på trampoline og lekt med lego.
Martin, Magnus og jeg kjørte i vår bil og prøvde så godt som mulig å henge oss på Rasmus, Øyvind,Christer og Nikolai i Rasmus' bil fordi vi ikke kunne veien. Reisemålet var Rjukan, formålet var strikkhopping!
Den gode idéen kom fra Rasmus for en ukes tid siden, han spurte først Nikolai, så spurte han Martin en dag han var innom her. Martin så at jeg satt "og ristet", som han kalte det, i sofaen og skjønte at det var fordi jeg hadde så lyst å være med jeg og. Etterhvert meldte Christer og Øyvind seg også på :)
Her om dagen hadde jeg ikke lyst lenger, for jeg var så sliten av å ha noe å gjøre hele tiden og jeg gruet meg sånn til den lange kjøreturen med lille Magnus i bilen. Som dere sikkert skjønte så hadde jeg ikke så lyst når jeg skulle stå opp heller, men på veien opp begynte jeg å glede meg igjen. Dette er jo tross alt noe jeg har hatt lyst til "hele livet"! Hver gang vi kjørte over en bro forestilte jeg meg hvordan det var å skulle hoppe utfor kanten, en helt uvirkelig tanke! Etter et par pauser og noen timers kjøring kom vi omsider til Rjukan. Vi fortet oss ned i bua hvor man skulle melde seg på og betale (690,- for de som måtte lure), deretter var det bare å vente. Jeg trodde det kom til å ta et par timer før det ble vår tur, men etter å ha matet Magnus gikk jeg og Martin ned til brua og til min overraskelse sto allerede Øyvind klar til å hoppe. Vi fortet oss å ta fram video- og fotokameraet og fikk foreviget alle sammen. Det var helt sykt spennende å se på de andre og vite at det snart var min tur!

Man fikk noen enkle instruksjoner og ble kledd på noen kjempelekre belter rundt mage og ben, og når det var min tur gikk alt så kjapt at jeg ikke rakk å tenke over at jeg var i ferd med å hoppe ut fra en 80 meter (?) høy bro, all ære til instruktørene i Telemark opplevelser for dette. Men det var nesten så jeg hoppet for tidlig, for han ene sa "Sånn", og det var så vidt jeg klarte å stoppe da jeg hørte de begynte å telle ned. Akkurat det at jeg hoppet husker jeg ikke, men fallet - fy søren så gøy!! Jeg kjente smilet bre seg utover hele ansiktet og bare nøt følelsen av å falle, men rakk nesten ikke føle på det før det var over. Skulle gjerne ha hoppet ti ganger til!

Eneste kjipe er at jeg er jente, og som de fleste andre jenter har jeg enkelte ting på overkroppen som jeg helst ikke vil vise til hele verden. Jeg hadde på meg singlet da jeg hoppet og da jeg spratt opp igjen så jeg ned (eller opp - alt ettersom) og så til min forbauselse at "varene" hadde falt ut. Kjente jeg ble rimelig flau, dro på meg singleten igjen og prøvde å finne menneskene som sto og så på, for å se om de hadde reagert på noe. Det var ikke veldig lett å se i farta, så at de smilte, men det kan jo også ha vært av andre årsaker. Det viktigste for meg var uansett at ikke de jeg kjente hadde sett noe, og da jeg sa "det er upraktisk å være jente" når jeg kom opp igjen så så jeg at de ikke skjønte noe. Måtte selvfølgelig fortelle det til dem likevel, men da var det ikke like pinlig. Derfor; Tips til alle jenter - Ha på en vanlig t-skjorte uten utringning (dersom du da ikke trives med å være litt dristig).

Da vi så på filmene lo vi godt av at alle lagde hver sin type lyder; "ææææææææææ!" (Øyvind), "uugh/mmm" (Christer), "Åh, fyy faaaaan!" (Martin), ".....helt stille...." (Rasmus), "waaaaaaaa!" (Nikolai) og "Iiiiiiiihhh!" (det sier seg vel selv at det var meg..).

Det var en helt fantastisk opplevelse som jeg anbefaler på det sterkeste! Da har jeg enda en ting å stryke av på den usynlige listen min med ting jeg vil gjøre før jeg dør. Kanskje jeg burde skrevet ned listen, slik at jeg er sikker på at jeg får gjort alt? Et par av de neste tingene er i hvertfall å hoppe i fallskjerm og ta tatovering, sistnevnte skjer nok først.

2 kommentarer:

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!