onsdag 11. august 2010

Barn og sykdommer

Dagene mine består for øyeblikket stort sett av tolkning av symptomer.
Milla har hatt utslett og begynnende øyekatarr de siste par dagene, mens Magnus har slitt med kolikksymptomer, låsning i nakken, utslett og feber. Det nyeste er at Milla kastet opp to ganger på vei til/i barnehagen i dag, så Martin måtte bare hente et klesskift der og dra hjem igjen med Milla.
Utslettene på begge skyldes nok mest varmen, men man blir jo på vakt med en gang - "hmm.. kan det være vannkopper? eller røde hunder? eller noe annet? klør det? gjør det vondt?". Man kan bli gal hvis man leser på nettet om dette, men sannheten er at det ikke virker som utslettet plager noen av dem, så det er nok ikke noe farlig.
Kolikk er noe møkk! Det kan jeg skrive under på. Det blir mange søvnløse timer om natten, Martin ender ofte opp med å sove på gjesterommet (det er ikke noen vits at begge blir stuptrøtte dagen derpå!) og jeg får nesten øresus av all skrikingen.
Låsningen Magnus har i nakken (såkalt KISS) gjør at det er nærmest umulig å bære han med en arm, for han bøyer seg konstant bakover. Og til tider er det ytterst nødvendig å ha en hånd fri, med tanke på at man har en til å passe på. Løsningen blir enten å måtte legge fra seg Magnus (noe som gjør at han begynner å gråte igjen), ha han i bæresele (som er ganske tungt for en sliten mor) eller måtte la Milla vente (noe som ofte gjør henne fortvilet).
Magnus har heldigvis ikke feber lenger og det virker som vi fikk kvelt øyekatarren til Milla før den rakk å utvikle seg, men det er i tider som disse at man virkelig får testet forholdet mellom oss to "voksne". Man har selvfølgelig sine dager som man helst bare har lyst til å låse seg inne på rommet i en uke og bare være i fred, men jeg synes vi er flinke til å ta vare på hverandre. Vi forstår hverandres behov og støtter hverandre når det trengs. Vi sover "på skift", bysser "på skift", spiser "på skift" og tar litt pause fra skrikingen "på skift".
Det skal nevnes at jeg ikke bebreider Magnus (eller Milla) for noe av dette, det er jo en grunn for at han gråter hele tiden! Det er ikke godt å tenke på at barnet ditt ikke har det bra! Forhåpentligvis blir siste kiropraktortime (i morgen) en mirakelkur og vi lever lykkelige i alle våre dager, men vi får nå se på det. Har ikke noen store forventninger til at det skjer, men jeg håper han kan få det bedre snart, for alles skyld.
Milla har ikke kastet opp mer i dag, så det virker ikke som at hun er voldsomt syk og i natt får hun overnatte hos bestemor og bestefar, så hun er nok i himmelen tenker jeg :)

Som dere kanskje forstår utifra dette innlegget så har Milla begynt i barnehage igjen. Hun har startet i en ny avdeling med de barna som skal starte i hennes nye barnehage som åpner i vinter. Det er mest ettåringer i den nye avdelingen hennes, men hun har et par stykker på sin egen alder også, og i vinter flytter hun opp ett hakk. Det er nok litt vemodig for Milla å bare ha nye barn og voksne å forholde seg til, for hun har blitt så glad i de som var på avdelingen hennes tidligere, men hun kommer nok raskt til å begynne å ramse opp alle de nye navnene i stedet. Akkurat nå går det mest i "Ragna, Frida, Yesha, Tina, Sami, Ingrid, Marte, Beret, Hilde, Mona.....", og det forviller seg innimellom inn "bestemor, bestefar, Garne, Janke, farfar....", når vi snakker om barnehagen. 
Men med barnehagestart kommer smitten....

6 kommentarer:

  1. Milla er i den syvende himmel nå. Sover godt i sin seng etter en fin tur ute i mellom regn og regn. Fant masse bringebær som var veldig godt. Var så heldig å treffe onkel Nikolai på vegen også. Ringte på hos Tommy, men han var ikke hjemme men på jobb. I morgen skal hun i barnehagen og kjøres av bestefar. Natta sier Milla

    SvarSlett
  2. uffamei, dere har jaggu litt å stri med dere. Jeg var litt redd det var KISS han hadde fått ja, for jeg så at han trivdes best i den såkalte "banan"-formen. Får håpe det blir bedre etter den tredje timen, ellers så anbefaler jeg å ta et par timer ekstra for sikkerthetskyld. Det måtte 5 timer til med broren min,men da var han bra igjen også :)

    Rop ut hvis dere trenger noen form for barnevakt. Om det så bare er for en time så dere får slappet av SAMMEN :) Dere trenger ikke være redd for å spørre! :D

    stor klem

    SvarSlett
  3. Huffameg! Det er stritt å være småbarnsforeldre; vær glad dere er to... og med besteforeldre i nærheten til å avlaste litt! Håper bananformen gir seg snart, sånn at dere får litt mer ro :D
    Kjempeherlige bilder av dere, Hanne! Stor klem

    SvarSlett
  4. Jeg har visst vært litt dårlig på å svare her jeg.. Vi er kjempe glad for at vi har hverandre, det betyr alt for oss om dagen! Da kan man bytte på litt hvem som får sove om natta, og man har en skulder å lene seg på når det trengs! Beundrer de som klarer dette helt på egen hånd! Besteforeldrene stiller også masse opp og det setter vi SÅ stor pris på! Deilig at vi ikke bor så langt unna lenger..
    Takk søte tante! Banana baby burde jeg vel kalle han, for det har dessverre ikke blitt mye bedre enda.. Krysser fingrene på at det ikke tar så lang tid nå. Klem tilbake!

    SvarSlett
  5. Du er god Hanne!! Fikk tårer i øya av å lese det du skriver. Så utrolig stolt av deg. Du er fantastisk:):) (Og supertøff! stå på:))

    Stor klem Lan

    SvarSlett
  6. Lan, DU er god! <3 Veldig lenge siden sist nå! Hvordan er det med deg? Leke sammen snart kanskje? Tusen takk for alle de snille ordene! Stor klem tilbake!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!