tirsdag 30. november 2010

En takk

I morgen begynner Milla i den nye barnehagen sin. Det blir utrolig spennende, og vi gleder oss alle sammen! Hun skal gå sammen med de "store" barna, så det blir gøy å se hvilke ting hun plukker opp fra de andre. Jeg tror hun blir den aller yngste på avdelingen sin.
Vi var jo veldig fornøyd med den barnehagen hun gikk i tidligere, så derfor bestemte jeg meg for å skrive et lite brev til de som sørget for dette. Her er det:


Til ... barnehage v/Hilde
Brevet er spesielt rettet til teamet på avd. ... 2009, men også alle andre vi har støtt på i barnehagen.

Å sende barnet sitt i barnehagen er ikke alltid lett for en mor/far som har vært vant til å ha kontrollen helt selv. Når Milla startet i barnehagen deres hadde hun allerede vært i en annen barnehage i et par måneder, en barnehage vi var veldig fornøyde med, så vi var spent på hvordan det skulle bli med helt nye mennesker og et nytt sted. For Milla gikk denne overgangen helt smertefritt, og vi som foreldre kunne også se at dette ikke kom til å bli noe problem!

Jeg skriver dette brevet for å takke dere for den flotte tiden Milla har hatt hos dere. Hun har alltid hatt lyst til å dra i barnehagen og det har aldri vært noe negativt forbundet med dette. Det hjalp oss som foreldre, som var nødt til å dra på jobb hver dag, å vite at Milla hadde det helt supert, selv uten oss tilstede.

Vi har vært veldig fornøyde med hvordan dere har inkludert oss i hverdagen hennes, med tilbakemeldinger og fortellinger. Og at dere de siste månedene, i forbindelse med at hun har flyttet over til avd. ..., fortsatt har tatt dere tid til å hilse på og snakke med oss. Det viser oss at dere bryr dere om Milla, selv om hun ikke lenger har vært ”deres ansvar”.
 
I morgen flytter avd. ... over i sine egne lokaler, og vi gleder oss selvfølgelig til å ha gåavstand til barnehagen. Denne gangen kjenner vi jo menneskene fra før, og vi har vendt oss til tanken på at Milla er i gode hender i barnehagen. Men dere skal vite at vi ikke kommer til å glemme dere, og den fine jobben dere har gjort for datteren vår.

Så med dette vil jeg bare si; Tusen takk!
Håper vi sees igjen
:)

GOD JUL OG GODT NYTTÅR
TIL DERE ALLE SAMMEN!

Med vennlig hilsen
Hanne, Martin, Milla og Magnus

søndag 28. november 2010

En beskrivelse av meg

Jeg satt og så på Ellen DeGeneres show for en stund siden, og så dette intervjuet. Jeg fikk en aha-opplevelse rundt 3,40 min. uti samtalen, og lærte plutselig noe om meg selv. Det hun forteller om kunne nesten vært mine egne ord, men jeg visste det ikke før jeg hørte det. Det var som å høre noen andre forklare meg hvordan jeg var før.
Ble det bare mye babbel, eller skjønte dere hva jeg mente nå? Spol gjerne frem og se det selv, så kan dere se om dere skjønner hva jeg mener :)



Etter å ha lest gjennom det jeg skrev ovenfor, merker jeg at jeg nesten ikke skjønner hva jeg mener, men vi får se hvordan dette går for dere...

Jenta i speilet

Jeg lå i sengen og fikk ikke sove i går kveld. Jeg hadde masse tanker som forstyrret meg, og la meg derfor som vanlig med skriveblokken og pennen i hånden og begynte å skrive. Dette er resultatet.

Jeg har et stort behov for å forandre livet mitt. Nå snakker jeg ikke om mitt liv som mamma og kjæreste, men noe dypere enn det. Jeg trenger å forrandre meg. Men hvordan?
Jeg må finne ut hva "meningen med livet" er, ikke noe overtroisk svada, men hva jeg kan gjøre for å berike mitt eget og andres liv.
En ting har jeg startet med allerede i dag - mindre tvtitting og sofasitting, en liten forrandring kan man påstå, men det har hatt en positiv virkning så langt. Jeg har hatt en givende dag sammen med familien min, og jeg tror spesielt min datter dro glede av det. Vi gikk tur, akte, tullet, lo, gråt, koste og sang, bygde med klosser, spiste og lekte. Og for meg har det vært en av de beste dagene på lenge!
For et par uker siden gjorde jeg en annen justering; Planlegging av middag på ukesbasis. Det har gjort at vi, som familie, oftere har vært samlet uten masse forstyrrende medier, fått i oss en ordentlig middag (nesten) hver dag, spist sunnere og forhåpentligvis vil det hjelpe på økonomien vår også.
Så jeg mener at hvis man starter i det små så kan fort store forandringer skje!
Mitt nye mål er å bruke mer til på personer i livet mitt enn foran tvskjermen og dataen. Dra på besøk til andre, prioritere annerledes.
Jeg bestemte meg for lenge siden at jeg ville "lære noe nytt" hver dag, kanskje jeg burde ha et leksikon/atlas liggende på nattbordet mitt.

Den siste tiden har handlet mye om sykdom, det kan dere lese om her. Selvom jeg er lykkelig, har jeg latt dette hindre meg i mye, og det har jeg tenkt å slutte med, såfremt det er gjennomførbart.
For jeg er lykkelig! Det er bare at helsa har hindret meg i å leve det livet jeg ønsker å leve, og jeg har latt dette påvirke min psykiske tilstand. Hvordan kunne jeg ikke være lykkelig? Jeg har jo "alt". En fantastisk mann og to nydelige barn som jeg elsker, en flott familie, mange gode venner, jobb, hus...
Vil dere at jeg skal inkludere dere i å lære noe nytt hver dag? Jeg kan lage en innleggskategori som heter "Dagens lærdom" for eksempel.
Ha en flott dag! Her er det julepynting, baking og kosetid på planen! Merk: Ikke tv før i kveld!

Denne sangen passer til tankene jeg tenkte i går kveld:



PS: Leser du bloggen min i ny og ne? Legg deg gjerne til som følger, du trenger ikke å ha en blogg for å gjøre dette, bare en mailadresse. Alltid hyggelig å vite hvem jeg skriver til :)

lørdag 27. november 2010

Ut på tur, litt sur...

I dag har vi vært ute på vår faste helgetur (prøver hvertfall å gjøre det hver helg). Vi besøkte den nye barnehagen til Milla, som hun begynner i på ONSDAG!!!! Åh, som vi gleder oss! Da kommer jeg til å komme meg ut to ganger om dagen, det trenger jeg. Jeg ringte mamma en liten stund før vi var klare, for å høre om hun ville slenge seg på og som vanlig ville hun det. Det er hyggelig for meg å ha noen voksne å snakke med også, og Milla blir mindre sutrete med andre rundt seg. I dag var det iiiiskald vind ute (noe dere sikkert har lest om i avisa), så stakkars Milla fikk helt vondt i ansiktet sitt, på tross av et skjerf plassert rundt de verste områdene.
Vi rakk da å teste alle lekestativene og akebakken før vi måtte hjem igjen, så skal ikke klage! Bestemor (mamma) hadde vært så lur å ta med kakao også, det var deilig for en kald liten tuppe, og hennes mor ;)
Denne helgen har jeg bestemt meg for å ta helt med ro, slappe av med den fine familien min, og prøve å gjøre litt annet enn å se på tv og sitte på pcen, for det har det vært nok av den siste tiden.
Forresten! Martin er ferdig med taket!!!!! DET er deilig det! (For dere som ikke visste det, så begynte det å dryppe i stua vår rundt påske, og siden det har det vært oppussing både innvendig og utvendig). Har verdens beste supermann! Det verste (eller beste) er at jeg er like forelsket den dag i dag, selvom vi snart har vært sammen i seks år! <3 Nok kliss fra meg :)
God advent i morgen!
(Hvis det er sånn man sier det....)
Jeg gleder meg til å pynte til jul!

fredag 26. november 2010

onsdag 24. november 2010

Akeulykke, baklengsåling og plastelina

Da jeg hentet Milla i barnehagen i går var hun litt forslått i ansiktet. Det så ut som hun hadde fått en real blåveis og hoven leppe, men ved nærmere inspeksjon var det bare et par røde skrubbsår. Jeg fikk vite at det hadde gått litt hardt for seg i akebakken, og hun hadde skrapet opp ansiktet på isen.
På vei ut av barnehagen møtte vi mange andre foreldre og barn, og jeg tok meg selv i å spørre Milla "Har du slått deg i dag du da?", "Slo du deg når du akte?" osv. når vi gikk forbi dem, fordi jeg følte at alle så stygt på meg. Men jeg kunne godt forstå at de sendte oss rare blikk, for hun så virkelig ut som hun hadde blitt slått! Her kan dere se selv.
Stakkars lille jenta mi! <3
Gutten min, på den andre siden, var hjemme sammen med meg i går. Han har øvd seg på "baklengsåling", "rundtiringåling" og på å snu seg fra mage til rygg og motsatt. Det er så gøy å se på! Plutselig hadde han rygget et par meter bakover og lå under sofaen. I dag endte han opp under bordet i stedet. Han skjønner ikke helt hvorfor ikke han kommer framover tror jeg, noen ganger kommer det en del frustrerte lyder.
Åh, så glad jeg er i de to småtrollene mine! I dag måtte jeg hente Milla i barnehagen tidlig pga sykdom, og selvom jeg (med min dårlige form) selvfølgelig blir sliten, er det utrolig koselig å ha begge to hjemme! Nå koser Milla seg med plastelina, en gave hun fikk fra Danmarksfolket, og Magnus følger nøye med, og prøver å kave seg bort til henne :)
Tusen takk for de flotte gavene vi fikk!
De var helt perfekte!

tirsdag 23. november 2010

Dagen smil - Fugledans

Denne la kusina mi, Gry, ut på facebook. Jeg må nesten bare dele den med dere!
Snakk om fugl med moves og rytme!


Begravelse

Jeg vil at alle skal se disse kommentarene, derfor lager jeg et eget innlegg med dem.
For noen dager siden skrev jeg om en mor som ble påkjørt av en lastebil, men i siste liten klarte å redde barnet sitt fra den samme skjebnen. Siden jeg leste om denne tragiske ulykken har jeg tenkt på det hver kveld før jeg har sovnet, og ofte har tankene mine gått dit på dagtid også. Så fort kan et menneske bli revet ut av livene våre, så fort kan ens eget liv ende.
Hennes bror skrev denne kommentaren:
Hjerte vårt ble knust i flere 1000 biter når vi fikk vite om dette, og vi kommer ikke til å klare sette sammen disse 1000 bitene igjen. Hilsen hennes Store Bror... Vi elsket deg mest på denne jord 
Tårene rant nedover kinnet mitt når jeg leste dette, og i dag fikk jeg en ny kommentar fra broren.
Dette skriver han:
Til alle dem som har lyst til å komme til min søster Halime`s begravelse på Høybråtengravlund/ inngang Bjørnheimveien, er hjertelig velkommen den 24 november KL.11:30. 

søndag 21. november 2010

Dagen smil - Dopause

Denne fikk jeg på mail fra mamma i går, og tenkte dere kunne ha glede av den :)

Forleden dag da jeg kjørte på motorveien hjem var jeg nødt til å gå på do. Jeg stoppet ved en bensinstasjon og skyndte meg til toalettet.

Jeg hadde knapt nok satt meg før jeg hørte en stemme fra nabotoalettet som sa:
"Hei, hvordan går det?"


Nå er jeg ikke typen som snakker med hvem som helst på et toalett, og jeg vet ikke hvorfor, men jeg svarte, litt pinlig berørt:

"Jo takk, bare bra!"

Og den andre sa så:
"Hva gjør du?"


For et spørsmål å stille!!!
Jeg syntes at det var en totalt bisarr situasjon, så jeg svarte:
"Tja, akkurat som deg - på vei hjem”

På dette tidspunkt hadde jeg det bare travelt med å bli ferdig, og komme meg ut så fort som muligt, og så kom det neste spørsmål:
"Kan jeg komme over til deg?"


Ok, Det spørsmålet var bare for drøyt, men jeg trodde jeg kunne avslutte samtalen ved å være høflig avvisende, så jeg sa:
"Neeei,jeg er litt opptatt akkurat nå!!!"


Og så svarte den andre personen med en litt dempet stemme.
"Du, jeg blir nødt til å avslutte samtalen nå. Jeg ringer igjen om litt. Det sitter en idiot på nabotoalettet som svarer på alle mine spørsmål til deg!!!!!!


Mobiltelefoner - elsker vi dem bare ikke?

lørdag 20. november 2010

Dagens smil - High five


Besøk

I dag får vi besøk fra Danmark, noe vi har gledet oss til lenge. Oldemor/farmor Ulla, Ina, Claus, Tine og Martin kommer hit litt utpå dagen :) Skal bli koselig å se dem, vi sees jo alt for sjeldent. Sist vi møttes var i påsken, så Milla husker nok ikke så mye av det, og Magnus har aldri møtt dem!
I går ble familien vår litt større, med storebror Rasmus under taket. Sleipingen skal flytte til Miami (ja, det er sjalusi som ligger bak kallenavnet hans). Han har leid ut leiligheten sin og låner et rom her i noen dager før han må på jobb for å deretter rette nesa mot varmere strøk.
Nå skal jeg se om klarer å få bakt en kake før besøket kommer.
Dette er oppskriften jeg tenker å prøve:

SJOKOLADEKAKE
5 egg
550 g sukker
450 g mel
2 ss bakepulver
1 ss vaniljesukker
5 ss bakekakao
375 g smør
3,5 dl melk

Pisk egg og sukker til eggedosis. Ha mel, bakepulver, vaniljesukker og kakao i en bolle. Smelt smør i en kjele. Ha oppi melken i smøret. 


Ha i melblanding og smør/melk annen hver gang i eggedosisen.
Stekes på 170/180 grader i 30-40 minutter.


Oppskriften fant jeg på denne bloggen.
Jeg skal ha mammas smørkrem på kaka, den skal jeg få lagt ut oppskriften på senere.
Ønsk meg lykke til!

fredag 19. november 2010

Plandag = kosedag

I dag er Millamor hjemme fra barnehagen, på grunn av planleggingsdag. Barnehagetantene driver nemlig og innreder i den nye barnehagen til Milla. Om to uker er den klar, og Milla skal bli en av de "store" barna. Hun blir forsåvidt den aller yngste på avdelingen sin, men det blir nok veldig bra for henne, da får hun nok mange utfordringer! Er bare to av jentene fra avdelingen hennes nå som kommer sammen med henne, resten blir nye fjes for oss, så det blir spennende å se hvordan denne tilpasningen går. Kjenner jeg Milla rett så blir det null stress :)
Jeg synes det er koselig å ha begge trollene mine hjemme i dag, selvom jeg egentlig burde ha gjort i stand huset, fordi vi får besøk fra Danmark i helgen. Får prøve å vaske og styre litt når Milla tar hvilen sin etterpå. Eller kanskje jeg skal prøve å gjøre noe med en gang, siden Magnus trolig våkner akkurat når det passer minst :)
Ha en fin dag!
PS: Leser du bloggen min innimellom? Legg deg gjerne til som følger :)

torsdag 18. november 2010

Gjennom ild og vann

Nå kommer tårene pressende på her kjenner jeg...
En kvinne i 20-årene ble i dag påkjørt av en lastebil mellom Vitaminveien og Grefsenveien i Oslo. Rett før hun ble truffet klarte hun å dytte barnevognen med barnet hennes i opp på en trafikkøy, i sikkerhet fra lastebilen. Hun selv døde momentant. Barnevognen veltet, men barnet på to år klarte seg.

Jeg blir tom for ord her jeg sitter.

En to-åring er i stand til å forstå så mye rundt seg, selvom vi ikke alltid tror det. Jeg håper, for barnets skyld, at hun/han ikke så hva som skjedde, det blir ille nok å høre om dette senere.

Jeg grøsser. Og er tom for ord igjen...


Sender mine varmeste tanker til familie, venner og ikke minst barnet som nå har mistet en av de viktigste personene i livet sitt - en mor med et fantastisk instinkt som gjør at barnet fortsatt har livet sitt i behold.
Kondolerer.

tirsdag 16. november 2010

Dagens smil - Torn

Vet ikke om jeg har lagt ut denne tidligere, men jeg liker den uansett så godt at jeg ikke bryr meg ;)
Hørte sangen Torn på radioen i dag, og da går alltid tankene mine til denne;



Han gjorde det ganske godt denne karen. Her er "fortsettelsen";


Suppeuke

Denne uka blir en spareuke. Man merker at man tjener mindre i permisjonstiden og det å legge helt nytt tak er heller ikke særlig billig! Derfor blir det suppeuke her i huset :) Det er jo godt dét og da.

Mandag (i går) spiste vi
Koteletter med ris, bernaisesaus og rester av fløtegratinerte poteter.

I dag
Blomkålsuppe m/ekstra blomkål

Onsdag
Fiskesuppe m/brød

Torsdag
Gulaschsuppe

Fredag
Pizza

Lørdag og Søndag får planlegges senere, for da kommer besøk fra Danmark, og forhåpentligvis har det rullet litt penger inn på kontoen min da også :)

De hjemmelagde pitabrødene jeg prøvde meg på forrige uke anbefales! De ble vellykkede og smakte veldig godt! Den fullstendige oppskriften finner du her.

Oslomas

Er ikke vanskelig å finne på ting å skrive om for tiden, men er verre å få tid til å skrive alt sammen.. Derfor har jeg bestemt meg for å dele det opp litt, ikke fortelle alt på en gang.

For en ukes tid siden var jeg med Monica på en aldri så liten sjekk. Jeg tror faktisk jeg var mer nervøs enn henne! Det som skulle sjekkes var noen små kuler hun hadde oppdaget i brystene sine.
Hva er det første dere tenker?
Nei, det er kanskje ikke så rart at jeg var nervøs på hennes vegne.
Sjekken (ultralyd og mammografi) gikk bra, og det er trolig bare cyster - ufarlig. Vi krysser fingrene for at det ikke er noe annet, og at den neste sjekken om tre måneder går like knirkefritt (og smertefritt)!
For dere som reagerer på at jeg skriver så åpent om hennes helsesituasjon - jeg ville ikke gjort det hvis ikke hun selv hadde skrevet om det og vært så åpen om det.

Det jeg egentlig vil fortelle om i forbindelse med dette er alt som skjedde underveis på vår lille roadtrip.
Først og fremst så glemte Monica adressen hjemme, så vi ante ikke hvor vi skulle, unntatt at det var "bak Paleet", altså midt i Oslo sentrum uten noen andre hint enn det.
I tillegg hadde ikke Monica spyleveske, og en så skitten rute skal du lete lenge etter!
Det tok sin tid å finne fram, for å si det sånn!
Fram og tilbake, opp og ned, og på kryss og tvers kjørte vi.
Monica mente klinikken het noe som Creno eller Creso, vi kom frem til at det ikke var Cresco, for det er jo et kredittselskap :) Haha! Det var det eneste vi var helt sikre på.
Jeg hører fortsatt Monica når jeg leste opp ulike gatenavn, "Ja, det hørtes kjent ut! Der tror jeg det er!". Var det tre ganger du sa det snuppa? ;)
Vi fant et parkeringshus som vi tenkte vi skulle parkere i, og heller lete til fots. Vi kjørte ned den trangeste gangen/veien jeg noen har vært i og bratt som fy var det også. Nederst var det en liten parkeringsplass, med bare én ledig liten plass. Det sto en parkeringsvakt og snakket med noen i en annen bil, og vi spurte pent om vi kunne parkere på den ledige plassen. Mannen sa; "Det koster 60 kroner å stå her per time, vi tar nøklene og parkerer bilen for dere.", vi så på hverandre, ristet på hodet og kom oss fort ut igjen. På veien ut ble vi i tvil om vi i det hele tatt ville klare komme oss ut, for uten firehjulstrekk, med is på bakken og så trang vei, var det mye som tilsa at det ville bli vanskelig. Men tro det eller ei, det gikk helt fint!
Det endte til slutt med at vi måtte ringe 1881 for å få hjelp til å finne fram. Vi forklarte hva slags klinikk det var snakk om og nevnte det vi trodde det het. Etter litt om og men foreslo hun Curato, og Monica ropte straks "JAA!". Det lå i Kristian Augusts gate, og vi husket at vi hadde kjørt forbi den et par ganger (det var én av de gatene Monica mente å gjenkjenne navnet på).
Så var bare utfordringen å finne en parkeringsplass! Vi så fort et skilt til et P-hus og kjørte dit skiltet  viste, men plutselig var det et P-hus på venstre side av veien, som det overhodet ikke var mulig å komme seg til. Vi så en tunnel dukke opp foran oss, ristet på hodet og sa "Den tunnelen ender jo ved Oslo S! Tilbake til start!", men da vi kom inn så vi lyset (på et skilt) i tunnelen, P-hus! "JAA, vi har ikke kjørt feil!".
Vi parkerte omtrent samtidig som Monica skulle vært inne hos legen, egentlig var det møteplikt et kvarter tidligere.... Jaja! To fjolls til fjells? Kanskje ikke bykjøring er tingen for to skravlehøner... Vi halvveis jogget ut av parkeringshuset, og i farta nevnte jeg at jeg ikke hadde sjekket hvor vi satte fra oss bilen, men den skulle vi da klare å finne igjen. Såå stort kunne ikke parkeringshuset være! Men der tok vi feil...

På klinikken traff vi den frekkeste resepsjonisten på lenge. Det var greitnok at vi var for sent ute, men hun visste ikke hvem Monica var engang, før hun svarte snurt på de få spørsmålene hennes. Tenk på alle de som er kjempenervøse før en slik undersøkelse og blir mottatt på den måten! Æsj!
Når vi kom tilbake til parkeringshuset tok vi heisen sånn omtrent dit vi trodde vi kanskje kunne ha funnet på å sette fra oss bilen. Ja, lang setning, men det var akkurat sånn vi følte oss :) Vi gikk litt hit og dit, opp og ned og så et par ganger biler og steder vi trodde vi hadde sett tidligere. Plutselig dukket det opp et bilverksted/vaskeri som vi var heelt sikre på at vi ikke hadde kjørt forbi og vi skjønte at vi var på bærtur. Vi fant da bilen til slutt, men historien ender ikke der..
Etter at vi hadde satt en hylende liten gutt inn i bilen lirket vi bilen ut av den minimale parkeringsplassen som vi sto på. Vi så en bil i øyenkroken som kjørte nedover på vår venstre side, og tenkte at det var noen som hadde lyst på plassen vår. Når vi endelig hadde klart å komme ut sto vi face til face med den andre bilen, men tror du damen bak rattet hadde tenkt å flytte seg? Neeida! Vi veivet med armene for å vise at vi skulle den veien, oppover, og hun veivet tilbake at "Nei, det skal dere ikke!".
Vi så skiltet over bilen hennes lyse "UTGANG" og pekte og forklarte at vi måtte den veien.
Men tror du dama rikket seg?
Nei!
Hun sto midt i veien der det var fin plass til to biler ved siden av hverandre, hvis hun bare kunne rygget to meter bakover og litt til siden. Dette ble mitt første møte med sinteslemme Monica ;) Var ikke langt unna at hun gikk ut av bilen, stormet fram, rev opp døren, skrek noen illsinte ord og dro dama ut av bilen, for å så demonstrere for henne hvor enkelt hun kunne gjort det, tatt bilen, rygget og latt oss komme seg forbi... Eller var det det jeg ville gjøre?
Vi ga opp, rygget (FORT) nedover bakken, og inn til siden og jeg sa "Vi lar ikke henne komme ut først nå altså!", gassen i bånn og en finger hadde veldig lyst å lure seg opp i lyset. Jeg klarte å la være.
Så var prosjektet å finne en annen vei ut, men det skulle også vise seg å være en utfordring, vi kjørte inn i en "blindvei" i parkeringshuset, måtte knote litt for å snu, men etter en stund kom vi oss ut. Jeg fikk også spylt ruta med litt drikkevann, slik at det faktisk var mulig å se litt gjennom den fine frontruta til Monica.
For en tur!
Og nei, jeg har ikke fortalt alt,
vi dro også til Nydalen, men
den historien får jeg spare til en
annen dag!

mandag 15. november 2010

Lastebil i trøbbel

En lastebil på tvers av veien skaper en viss kork i trafikken gitt!
På vei hjem fra barnehagen skjedde nettopp dette. Jeg så det heldigvis tidsnok, så jeg klarte å stoppe et stykke unna. Det hopet seg nemlig opp en aldri så liten kø bak meg ganske umiddelbart, og lastebilen trengte virkelig plass! Snakk om å ikke ha god kontroll på bilen sin! Han rygget først i grøfta, stoppet opp med baken bare noen få cm over bakken, kjørte fram igjen og gjentok omtrent samme manøver. Etterhvert kom en mann ut og ropte til han noe som det her; Du må rygge omtrent ti meter til bakover før du svinger! I hvertfall er det det jeg ville skreket til han hvis det var jeg som hadde meldt meg frivillig :) Han klarte i det minste etterhvert å komme seg over i det rette kjørefeltet, slik at vi kom oss forbi.
Lurer på hvor han befinner seg nå....

Mener ikke å påstå at det er enkelt å kjøre lastebil på dette slafseføret, men jeg tror faktisk jeg hadde klart det bedre enn han! Det sier litt!


tirsdag 9. november 2010

Bruk refleks!

Jeg har skrevet et innlegg om trafikksikkerhet tidligere, jeg vil bare igjen påpeke hvor viktig det er å bruke refleks. På vei hjem fra barnehagen i går, i halv fem tiden, møtte jeg på en syklist og to fotgjengere. Hadde de gått over veien ville jeg aldri i verden sett de før det var for sent. De gikk med nøytralt fargede klær og uten refleks, og nå som det blir mørkt allerede på ettermiddagen er det helt uforsvarlig i mine øyne. Nå når det nærmer seg vinteren blir det plutselig mørkt, så jeg anbefaler å ha refleks festet på klærne, eller i for eksempel en lomme, slik at den er lett tilgjengelig. Det anbefales visst også ha ha refleksen i knehøyde, slik at det best mulig reflekterer billyktene.



En bilist som kjører med nærlys i 50 km/t har bare 2 sekunder på å oppdage en fotgjenger uten refleks, hvis fotgjengeren hadde hatt refleks ville sjåføren hatt 10 sekunder til rådighet. 


Bruk refleks!

Barnebursdag

I helgen var vi i barnebursdag hos lille Teo. Det ble en koselig feiring med kake, bråkete gaver (!), godtejakt, glade barn og etterhvert nokså slitne foreldre.
Altså alt som hører med i en barnebursdag!

Gerontofili

Her om dagen, på vei til barnehagen, satt jeg og tenkte på en sak. Jeg lurte på om det fantes et navn på unge som "tenner" på eldre, på samme måte som pedofili, men motsatt. Jeg kom fram til at jeg aldri hadde hørt noe navn på dette, og at jeg sjeldent har hørt historier om slikt. Jeg googlet det nå, og fant på wikipedia at navnet på dette er "gerontofili". Geron betyr gammel mann og philie betyr kjærlighet. Jeg vet ikke hvordan jeg kom til å tenke på dette, men det kan være at jeg ubevisst hadde hørt om saken i Stavanger.
Et par dager senere hørte jeg på radioen, også på vei til/fra barnehagen. Det var en mann, på 49 år, som hadde seksuelt misbrukt et titalls eldre mennesker av begge kjønn, mellom 80 og 93 år.
Jeg kan brekke meg bare av tanken på at folk misbruker barn og dette er i mine øyne like ille. Eldre mennesker kan ofte være like forsvarsløse som små barn. I de fleste av disse tilfellene har ofrene tatt kontakt med sine pårørende, slik at sakene heldigvis har blitt anmeldt. Med barn kan dette være helt annerledes, de tør ofte ikke å si til noen av sine nærmeste hva som har skjedd, fordi overgriperen har overbevist dem om at det er barnet selv som har gjort noe galt.
Den antatte gjerningsmannen i denne saken hadde kontakt med noen av ofrene en periode før overgrepene skjedde. Han har så langt innrømmet to av overgrepene. Mange av ofrene bodde på insitusjoner, men mannen jobbet ikke i helsevesenet.

Igjen må jeg spørre meg selv; hva er galt med folk?

mandag 8. november 2010

Ny uke, nye matretter

Forrige uke begynte jeg å planlegge middager uke for uke, slik at jeg kan begynne å handle sjeldnere. Det ble et par turer ekstra på butikken, men ikke like mange som vanlig, og med bedre planlegging, ble det også billigere og ikke så mye mat som har havnet i søpla. Det ble et par dager uten middag, med restespising og litt for mye annet på programmet, så de middagene flytter jeg til denne uka i stedet, med noen justeringer.
Dette er denne ukas plan:

I dag:
Kjøttkaker i brun saus, m/poteter, blomkål, gulrot og surkål.

Tirsdag:
Koteletter m/fløtegratinerte poteter og saus (bernaise? noen som har andre forslag?).

Onsdag:
Spansk gryte m/kylling, ris og salat.

Torsdag:
Limemarinert laks m/poteter, rømme, salat og gressløk.

Fredag:
Hjemmelaget pitabrød m/krydret kylling, paprika, løk og salat. Kanskje tzatsiki?

Lørdag:
Lasagne m/salat og hvitløksbrød.

Søndag:
Fiskegrateng m/makaroni.

Nå drar jeg på butikken!
Skrives senere!

fredag 5. november 2010

Spa? Ja takk!

Det har skjedd mye for oss det siste halvåret. Jeg meldte oss inn i en konkurranse, med spørsmålet; hvorfor fortjener DU et spaopphold, og dette er mitt bidrag. Jeg vet at det høres ut som mye klaging, men det har skjedd en del i livet vårt den siste tiden.

Hei


Vi er et ungt par, Martin og Hanne, på 22 og 23 år. Vår førstefødte, Milla, er nå litt over to år, og vårt nyeste familiemedlem, Magnus, blir snart fire måneder.
I september i fjor overtok vi vår nye bolig. Siden da har huset vært under oppussing hele tiden, først fordi vi selv ønsket å gjøre det mer moderne, men etter hvert skjedde også flere ting vi ikke kunne forutse. En dag i våres var Milla på besøk hos besteforeldrene sine, heldigvis. Den dagen var det strålende solskinn, og hadde hun vært hjemme ville vi garantert vært ute på terrassen og lekt. Det var fortsatt en del snø ute, etter den voldsomme vinteren, og Martin føk inn og ut på terrassen mens han jobbet. Plutselig hører jeg et brak. Jeg står inne på badet, og regner med at det er Martin som jobber, men stikker hodet ut og spør hva som skjer. Martin ser like undrende ut som meg. Vi går bort til terrassedøren og ser at taket hadde falt ned! Utemøblene våre lå knust under taket, sammen med alt annet som var der. Tenk om Milla hadde vært hjemme, tenk om Martin fortsatt hadde vært der ute! Vi grøsset ved tanken.
Senere den samme uken river Martin av en panelplate i stua, fordi vi skulle pusse opp der også, og ser til sin overraskelse mørke flekker på sponplatene innenfor.
Fuktskade.
Hva gjør vi nå?
Et par dager senere begynner det å regne, og nå drypper det i stua! Jeg trodde man bare så slikt på film!
Bøtter og håndklær ble etter hvert en naturlig del av innredningen vår. Vi måtte selvfølgelig vente på svar fra forsikringsselskapet før vi kunne røre skaden.
Og hva ble svaret, etter tre måneders ventetid?
Nei.
Det hadde allerede begynt å dryppe flere andre steder i stua, og vi fant herved ut at vi måtte betale det selv (med litt hjelp fra den tidligere eieren, som stilte opp på tross av hva forsikringsselskapet mente – takk og lov for snille mennesker).
Omtrent på samme tidspunkt som fuktskadene ble oppdaget, fikk jeg blødninger. Jeg hadde nettopp begynt i ny jobb og gråt da legen sa at jeg ikke fikk lov til å jobbe mer. Jeg var bare 22 uker på vei, og de var redd jeg ville miste barnet dersom jeg ikke roet helt ned. Jeg fikk vite at de ikke ville prøve å redde barnet før jeg var i uke 24, hvis noe skulle skje. Etter hvert fant de ut at morkaka lå i veien, og at hvis den ikke flyttet seg kunne jeg ikke føde normalt.
Jeg dro på påskeferie, for å få mulighet til  å slappe helt av, for å slippe å sitte og se rett inn i isolasjonen i veggen i stua med dryppende lyder ved siden av.
I Danmark begynte jeg plutselig å få strålinger nedover bena, kjempevond rygg og hofte. En stund etter at jeg kom hjem hadde morkaken heldigvis flyttet seg en del, men smertene var bare blitt verre og jeg fikk jeg svaret på det også.
Bekkenløsning.
Resten av svangerskapet var jeg mer eller mindre sofaliggende. Jeg prøvde å spare all energi jeg hadde til Milla.
Fødselen skal jeg ikke klage på, den var over før den startet omtrent, og Magnus ville helst komme ut i bilen. Etter to pressrier på sykehuset, var han ute.
Etter fødselen derimot mistet jeg mye blod. Det var så mye som 1,2-1,5 liter (normalt er omtrent 0,3 liter), og jeg måtte ligge på overvåkning. Denne gangen fikk vi heldigvis lov til å ha den nyfødte sammen med oss (da vi fødte Milla måtte hun på nyfødtintensiven, og fikk ikke komme ut pga smittefare. Når vi kom inn på avdelingen visste vi ikke engang hvilken baby som var vår).
Jeg ble gradvis bedre og var endelig i fin form igjen. Magnus hadde en dysfunksjon i nakken og kolikksymptomer, men dette skulle vi greie!
Så smalt det.
Jeg begynte å få migreneanfall. Jeg var trøtt, svimmel og hjertet mitt løp helt løpsk. Hodepinen tok helt kverken på meg og jeg klarte ikke å gjøre noen verdens ting.
Til slutt måtte jeg bare dra til legen.
Høyt stoffskifte og lav blodprosent, jernmangel (hvordan kunne sykehuset glemme å opplyse meg om å ta jernpiller etter et slikt blodtap? Eller var det jeg som hadde glemt at de sa det til meg?).
Der er jeg nå. På bedringens vei, men nest siste gang jeg skulle ta blodprøver var T4 nivået mitt på 53 (skal være mellom 8-20), jeg kan ha 160 i puls når jeg står og smører brødskive og jeg har alltid hodepine. Venter for øyeblikket på å få ta en MR av hodet mitt, i håp om at de skal finne årsaken til hodepinen min.
Taket er nå i ferd med å komme i orden, forrige uke malte vi siste strøket i stua og huset er ikke lenger fullt så preget av oppussingsprosjekter.

Så hvorfor har jeg lyst på denne premien?
Vi trenger å slappe av. Vi trenger tid til hverandre.
Vi trenger energi til å bli ferdige med huset, slik at vi kan bruke tid på det viktigste for oss, barna våre.

Det er mange som fortjener dette mer enn oss, men vi takker for muligheten til å være med i en slik konkurranse.

Gratulerer med dagen Teo!

Den herlige bestekompisen til Milla, Teo, blir to år i dag! Vi gleder oss til å feire barnebursdag med han i morgen :)




mandag 1. november 2010

Matprat

Da hopper jeg uti det, og skal prøve å begynne å handle en gang i uka. Slik ser min middagsliste for uka ut:

I dag:
Seifilét m/stekt løk, champignon, kokte poteter og gulrøtter

Tirsdag:
Viltgryte m/fløtegratinerte poteter (nam!!)

Onsdag:
Italiensk gryte m/kjøttdeig

Torsdag:
Fiskeboller i hvit saus med kokte poteter og gulrøtter

Fredag:
Spansk gryte m/kylling, ris og salat

Lørdag:
Skal i bursdag, så tviler på at det blir ordentlig middag, derimot vil jeg ha bacon og egg til frokost

Søndag:
Kjøttkaker i brun saus m/poteter og salat

Ser det bra ut? Jeg gleder meg i hverfall til å både lage og spise maten :)

Handlelisten min blir da seende slik ut:
Creme Fraiche
Kyllingfilét
Bacon
Kjøttkaker
Salat
Agurk
Tomat
Mais

Resten har jeg! Det er jo ikke verst! Selvfølgelig må jeg ha brød, melk og pålegg til resten av måltidene, men det er jo middagene som krever mest penger. Ser det relativt fornuftig ut?

PS: Leser du bloggen min innimellom, så kan du jo legge deg til som følger :) Koselig å vite hvem jeg skriver til!

Kundeservice Canal Digital

Har nettopp prøvd chaten til Canal Digital nå, for å få tak i kanalene Tv2 Bliss og Max, her kan dere se den fine samtalen vår.

  



Hei, du snakker med Andreas, hva kan jeg hjelpe deg med?
 12:10  
Jeg får ikke inn kanalene Tv2 Bliss og Max, hva gjør jeg?
 12:11  
Har du ditt kundenummer, så jeg får søkt deg opp i systemet? Jeg kan også søke deg opp på navn og adresse.
 12:12  
Har ikke det.. Hanne ..... osv.
 12:13  
Ok. TV Norge MAX vil være tilgjengelig fra klokken 20.00 i dag i grunnpakken.
 12:13  
ok, takk. hva med bliss?
 12:13  
TV 2 Bliss finner du på kanalnummer 18.
 12:14  
nei, der ligger tv østfold
 12:13  
Om du ikke får den inn kan du prøve å resette dekoder.
 12:15  
resette ved å dra ut kontakten? eller er det en annen finurlig måte å gjøre det på?
 12:15  
Ved å ta ut kontakten og koble til igjen.
 12:15  
Fungerer ikke dette, kan du prøve et kanalsøk.
 12:16  
det hjalp ikke, ikke kanalsøk heller
 12:17  
Da kan du prøve fabrikkresett av dekoder.
 12:17  
Gå til meny, velg deretter dekoderinnstillinger, fabrikkinnstillinger, så resetter du.
 12:17  
+
 12:20  
Får du til?
 12:20  
wait for it...... hehe :) jobber med saken..
 12:21  
Ok, vil du at jeg skal holde linjen?
 12:22  
Takk for hjelpen, skal prøve å få det til selv nå. Ellers tar jeg kontakt igjen :)


Jeg er fornøyd! :D