fredag 5. november 2010

Spa? Ja takk!

Det har skjedd mye for oss det siste halvåret. Jeg meldte oss inn i en konkurranse, med spørsmålet; hvorfor fortjener DU et spaopphold, og dette er mitt bidrag. Jeg vet at det høres ut som mye klaging, men det har skjedd en del i livet vårt den siste tiden.

Hei


Vi er et ungt par, Martin og Hanne, på 22 og 23 år. Vår førstefødte, Milla, er nå litt over to år, og vårt nyeste familiemedlem, Magnus, blir snart fire måneder.
I september i fjor overtok vi vår nye bolig. Siden da har huset vært under oppussing hele tiden, først fordi vi selv ønsket å gjøre det mer moderne, men etter hvert skjedde også flere ting vi ikke kunne forutse. En dag i våres var Milla på besøk hos besteforeldrene sine, heldigvis. Den dagen var det strålende solskinn, og hadde hun vært hjemme ville vi garantert vært ute på terrassen og lekt. Det var fortsatt en del snø ute, etter den voldsomme vinteren, og Martin føk inn og ut på terrassen mens han jobbet. Plutselig hører jeg et brak. Jeg står inne på badet, og regner med at det er Martin som jobber, men stikker hodet ut og spør hva som skjer. Martin ser like undrende ut som meg. Vi går bort til terrassedøren og ser at taket hadde falt ned! Utemøblene våre lå knust under taket, sammen med alt annet som var der. Tenk om Milla hadde vært hjemme, tenk om Martin fortsatt hadde vært der ute! Vi grøsset ved tanken.
Senere den samme uken river Martin av en panelplate i stua, fordi vi skulle pusse opp der også, og ser til sin overraskelse mørke flekker på sponplatene innenfor.
Fuktskade.
Hva gjør vi nå?
Et par dager senere begynner det å regne, og nå drypper det i stua! Jeg trodde man bare så slikt på film!
Bøtter og håndklær ble etter hvert en naturlig del av innredningen vår. Vi måtte selvfølgelig vente på svar fra forsikringsselskapet før vi kunne røre skaden.
Og hva ble svaret, etter tre måneders ventetid?
Nei.
Det hadde allerede begynt å dryppe flere andre steder i stua, og vi fant herved ut at vi måtte betale det selv (med litt hjelp fra den tidligere eieren, som stilte opp på tross av hva forsikringsselskapet mente – takk og lov for snille mennesker).
Omtrent på samme tidspunkt som fuktskadene ble oppdaget, fikk jeg blødninger. Jeg hadde nettopp begynt i ny jobb og gråt da legen sa at jeg ikke fikk lov til å jobbe mer. Jeg var bare 22 uker på vei, og de var redd jeg ville miste barnet dersom jeg ikke roet helt ned. Jeg fikk vite at de ikke ville prøve å redde barnet før jeg var i uke 24, hvis noe skulle skje. Etter hvert fant de ut at morkaka lå i veien, og at hvis den ikke flyttet seg kunne jeg ikke føde normalt.
Jeg dro på påskeferie, for å få mulighet til  å slappe helt av, for å slippe å sitte og se rett inn i isolasjonen i veggen i stua med dryppende lyder ved siden av.
I Danmark begynte jeg plutselig å få strålinger nedover bena, kjempevond rygg og hofte. En stund etter at jeg kom hjem hadde morkaken heldigvis flyttet seg en del, men smertene var bare blitt verre og jeg fikk jeg svaret på det også.
Bekkenløsning.
Resten av svangerskapet var jeg mer eller mindre sofaliggende. Jeg prøvde å spare all energi jeg hadde til Milla.
Fødselen skal jeg ikke klage på, den var over før den startet omtrent, og Magnus ville helst komme ut i bilen. Etter to pressrier på sykehuset, var han ute.
Etter fødselen derimot mistet jeg mye blod. Det var så mye som 1,2-1,5 liter (normalt er omtrent 0,3 liter), og jeg måtte ligge på overvåkning. Denne gangen fikk vi heldigvis lov til å ha den nyfødte sammen med oss (da vi fødte Milla måtte hun på nyfødtintensiven, og fikk ikke komme ut pga smittefare. Når vi kom inn på avdelingen visste vi ikke engang hvilken baby som var vår).
Jeg ble gradvis bedre og var endelig i fin form igjen. Magnus hadde en dysfunksjon i nakken og kolikksymptomer, men dette skulle vi greie!
Så smalt det.
Jeg begynte å få migreneanfall. Jeg var trøtt, svimmel og hjertet mitt løp helt løpsk. Hodepinen tok helt kverken på meg og jeg klarte ikke å gjøre noen verdens ting.
Til slutt måtte jeg bare dra til legen.
Høyt stoffskifte og lav blodprosent, jernmangel (hvordan kunne sykehuset glemme å opplyse meg om å ta jernpiller etter et slikt blodtap? Eller var det jeg som hadde glemt at de sa det til meg?).
Der er jeg nå. På bedringens vei, men nest siste gang jeg skulle ta blodprøver var T4 nivået mitt på 53 (skal være mellom 8-20), jeg kan ha 160 i puls når jeg står og smører brødskive og jeg har alltid hodepine. Venter for øyeblikket på å få ta en MR av hodet mitt, i håp om at de skal finne årsaken til hodepinen min.
Taket er nå i ferd med å komme i orden, forrige uke malte vi siste strøket i stua og huset er ikke lenger fullt så preget av oppussingsprosjekter.

Så hvorfor har jeg lyst på denne premien?
Vi trenger å slappe av. Vi trenger tid til hverandre.
Vi trenger energi til å bli ferdige med huset, slik at vi kan bruke tid på det viktigste for oss, barna våre.

Det er mange som fortjener dette mer enn oss, men vi takker for muligheten til å være med i en slik konkurranse.

2 kommentarer:

  1. Jeg vant spa weekend bare ved å svare på 3 spørsmål. Så skal ta med meg to venninner til Son quality hotell i begynnelsen av desember!! =)

    Håper dere får spa oppholdet=) Det forjener dere så inderlig=) Lykke til!! Forresten skal endelig se Kick Ass til helgen=)

    Sandra

    SvarSlett
  2. Åh, det hørtes deilig ut!
    Takk, men som jeg skrev; det er mange som fortjener dette enda mer enn oss :)
    Ah, spennende! Fortell meg om du liker den da!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!