mandag 20. desember 2010

6 år

For seks år siden satt jeg hjemme i kjellerstua til Siri-Mette. Jeg skrev på msn med en gutt jeg hadde visst hvem var i maange år, men hadde blitt ordentlig kjent med i løpet av de siste to/tre ukene.
Vi møttes på senteret en dag etter skoletid og ble stående og skravle. Han fant etterhvert ut at jeg ikke hadde sett filmen "Dude, where's my car", en film han mente jeg bare måtte se, så jeg inviterte meg selv hjem til han. På vei til skolen dagen etter snakket jeg med Siri-Mette om hvor koselig det hadde vært, og at jeg hadde så lyst til å treffe han flere ganger. Jeg klarte ikke å la være å sende han en melding, og det endte med at vi var sammen den dagen også. Og dagen etter det. Og dagen etter det...
Den 20. desember satt jeg altså med pc-en til Siri-Mette framfor meg, og jeg spurte henne om jeg burde spørre. Tør jeg? Skal jeg? Også gjorde jeg det: Kan jeg kalle deg kjæresten min? Jeg var så nervøs at det gjorde vondt i magen mens jeg ventet på svaret.
Seks år senere får jeg fortsatt den samme følelsen hver gang jeg ser denne gutten i øynene. Han er fortsatt like pen (faktisk enda penere), han er snill, morsom, omsorgsfull, arbeidssom og ikke minst en fantastisk pappa. Og jeg har fortsatt lyst å tilbringe hver eneste dag sammen med han.

Gratulerer med 6 års dagen, Martin. Jeg elsker deg og du betyr virkelig alt for meg <3
Hanne out!

1 kommentar:

  1. sååå herlig :D
    Gratuler så masse med dagen deres!
    klem fra tinepernille

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!