søndag 12. desember 2010

Mareritt

Som jeg skrev i går kveld, så har Milla fått seg "ny" seng. Vi var veldig spent på hvordan det skulle gå, og jeg overdriver ikke når jeg skriver at det gikk ganske dårlig :) Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg var inne hos henne for å løfte henne opp i senga igjen, og hvor mange ganger jeg hørte henne gråte og si "Milla stå opp?". Hun hadde også vondt på grunn av vannkoppene sine. I natt har det ikke blitt mye søvn på meg, for å si det sånn! Når jeg ikke var inne hos henne matet jeg Magnus eller lå og drømte mareritt. Det verste marerittet for enhver forelder.

Når man har fått barn oppdager man at det verste som kan hende deg er at noe fælt skjer med barnet/barna dine. Drømmen min var helt absurd, men likevel så virkelighetstro at jeg gråt i søvne.
Det var hentetid i barnehagen, men da jeg ankom var noe alvorlig galt. Alle barna og de voksne lå strødd rundt på gulvet, det viste seg etterhvert å være kullosforgiftning, men noen av barna var borte og blant de var Milla. Jeg tror jeg har fått et innblikk i hvordan det er å leve i uvisshet om hva som har skjedd med barnet ditt. Det var tre forskjellige endinger på drømmen, sikkert fordi jeg våknet, sovnet igjen og drømmen startet på nytt.
Den første utspilte seg slik; Jeg gikk opp i skogen for å lete etter Milla, men fant en av de små jentene i stedet, som hadde brukket benet sitt, plutselig var hun en hund (drømmen forandret seg) og jeg gikk ned Andersenbakken (Siri-Mette - var det det den het, den vi akte i når vi var små?) med hunden i armene, fikk endelig tak i 113 på telefonen og drømmen stoppet.
Den andre er ikke verdt å snakke så mye om, la meg bare si at det var masse skyting, våpen og skriking inni bildet... Jeg befant meg plutselig på et hotell og det var heldigvis ingen barn inni bildet!
I den tredje hjalp jeg til med å sjekke hvordan det gikk med alle barna (som alle var døde), vi gråt og kastet opp på tur. Jeg fant plutselig Milla i vognskuret, liggende i vogna si. Det var mange barn der, og jeg ristet litt i Milla og merket at det var liv i henne, før jeg begynte å riste i alle de andre barna. Noen gløttet på øynene, noen lå helt urørlig og noen begynte etterhvert å røre litt smått på seg. Jeg endte med å ta fem/seks barn under armene og stormet bort til de andre foreldrene. Jeg ringte igjen etter ambulanse, men denne gangen ble jeg bedt om å trykke noen taster også hørte jeg ventemusikk i andre enden. Jeg våknet.
Åh, for en natt! Jeg sto opp da jeg hørte Milla gråte for full hals, og selvom jeg var helt i ørska og kjempetrøtt var det deilig å kunne innse at det bare var en drøm! Milla ville nemlig stå opp, og har nok ikke skjønt at det går an å gå ut av senga på egenhånd...

I dag står pepperkakebaking for tur! Vi skal til foreldrene til Martin, og vi gleder oss masse :) Julestemning og pepperkakedeigsmaking (som jeg forøvrig mener at smaker mye bedre enn selve pepperkakene) i godt selskap! Det lover godt for at dagen min blir bedre enn natta!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!