lørdag 1. januar 2011

Godt nyttår!

Kvelden i går var veldig vellykket, men egentlig har jeg kost meg enda mer i dag. Det er ikke så verst, når det er dagen derpå, og man egentlig burde være i en slik form at man bare vil krølle seg sammen i sofaen og slå av alle lys og lyder rundt seg.
Jeg våknet i en fiiiin leilighet på majorstua, under verdens beste dyne, sammen med den herligste mannen på jorden. Så kom den søteste jenta jeg vet om inn på rommet vårt og la seg sammen med oss. Etter en liten stund kom én etter én tuslende inn til oss, og plutselig var den lille dobbeltsenga helt full av godtfolk. Vi skravlet, drakk kaffe og lo masse av kvelden i går.
Vi bestemte oss for å ta turen hjemover, og skulle i utgangspunktet ta trikk (eller var det t-bane? Jeg må se å lære meg hvilken som er hva) ned til sentrum, men når vi kom ut ble vi enige om at det var mye deiligere å gå til nationalteateret. Ute var det plussgrader og strålende solskinn, og både Monica og jeg fikk vårfølelsen krypende innpå oss. Vi tuslet rolig nedover, og ble etterhvert enige om at dette var så deilig at vi gikk like gjerne hele veien til Oslo S.
På veien møtte vi en og annen skrue, og en uteligger mumlet noe til oss da vi gikk forbi. Vi snudde oss og prøvde å høre hva det var han sa. "Har dere penger til mat?" mumlet han igjen, og til min store forbauselse bryter Monica ut i høylytt latter. Alle snur seg mot henne i vantro, og lurer på hva i all verden som var morsomt med det. Hun fortsatte å le, og hva hun lo av er fortsatt et mysterium, hun sa bare et eller annet om mumling. Det var hvertfall ikke det han sa hun lo av, for det hørte hun ikke engang.
En stund senere tok plutselig Monica håret vekk fra ansiktet og stilte seg i en stilling som gjorde at jeg trodde hun kastet opp midt på gata, men neida, det viste seg at hun sto og leste på en bruskork som lå på bakken. "Vis meg tigerblikket".
Vi kom til stasjonen ti minutter før toget gikk og en supersnill mamma (Øyvind sin) hentet oss på Ski stasjon.

En mer perfekt start på året kan man lete lenge etter!

2 kommentarer:

  1. hihi,vi står likt med beina :D

    ja,vet du hva - jeg skammer meg fortsatt over at jeg lo. Null kontroll der :/

    SvarSlett
  2. Haha! Jeg synes det var fantastisk moro når sjokket hadde gitt seg.. I hvertfall da du bestemte deg for å snu og gå tilbake til mannen og kjøpe en pølse til han, og jeg oppdaget at han hadde fulgt etter oss!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!