tirsdag 1. mars 2011

Jeg vil ikke!

Det er noen ord vi hører ofte fra Milla om dagen. "Jeg vil ikke!" Hun begynner å bli en bestemt liten frøken som vet akkurat hvordan hun vil ha det. Og hvordan hun ikke vil ha det. 
Jeg vet også hva jeg vil, men det er ikke alltid så enkelt å få det til. Milla er bare to og et halvt år, og det er begrenset hva man kan kreve av en toåring, men slik som formen min er nå om dagen kan det fremstå som at jeg forventer at hun skal klare alt selv. Magnus er syv og en halv måned, og til og med han blir jeg frustrert over. De må jo få uttrykke sine følelser, og vanligvis ville jeg elsket denne "jobben", tatt det med et smil og stor tålmodighet. Men ikke nå.
Jeg så meg i speilet i går mens jeg var sint på Milla over en liten bagatell. I det øyeblikket prøvde jeg å undertrykke det sinnet jeg følte inni meg, for å skåne Milla. Jeg kjenner at det kommer, og prøver stort sett å si minst mulig når jeg kjenner at det smyger seg innpå meg. Jeg trodde jeg klarte det, men idet jeg skimtet meg selv i speilbildet fikk jeg sjokk. Hvem er det mennesket? Hvem er det sammenbitte trollet som står foran meg? Det er ikke meg. Jeg måtte gå.
Hvordan er det mulig at en sykdom forandrer en personlighet på den måten? Hva slags sykdom er det egentlig jeg har? Milla fortjener bedre. Magnus fortjener bedre. Martin fortjener bedre. Og jeg vet det.

Jeg vil ikke at datteren min skal få kjeft når hun ikke klarer å tisse i do.
Jeg vil ikke at tålmodigheten min skal renne ut over de minste ting.
Jeg vil ikke være irritert når Magnus sutrer.
Jeg vil ikke bli sint når Milla sutrer.
Jeg vil ikke kjefte. Jeg vil ikke gråte.
Jeg vil ikke være streng.
Jeg vil ikke at barna mine skal se meg slik.
Jeg vil ikke ha et behov for å unngå mine egne barn.
Jeg vil ikke gå glipp av alle de fine øyeblikkene.
Jeg vil ikke være syk lenger.

Jeg vil le.
Jeg vil kose.
Jeg vil leke.
Jeg vil elske.
Jeg vil leve.


1 kommentar:

  1. For et nydelig innlegg! nå renner tårene her og jeg får dem ikke til å stoppe. NÅ forsto jeg virkelig hvordan du har det. Jenta mi, jeg er så lei meg for deg. Håper du blir frisk snart jeg og! Rop ut om det skulle være noe som helst jeg kan gjøre! glad i deg! klem

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!