mandag 28. mars 2011

Økonomiske problemer

Hvorfor skal penger være pinlig å snakke om? Jeg har aldri skjønt det. Det er da fullt mulig å gå inn på skattelistene og søke opp hva folk tjener, så hvorfor skal man ikke kunne snakke om det? Jeg har full forståelse for at ikke alle har lyst til å brette ut problemene sine for hele verden, og at man heller ikke har lyst at alle skal vite det hvis man har en haug med penger på kontoen, men at man i det minste skal kunne dele det med bekjente, venner og familie bør jo være rett og rimelig!
Fire dager etter lønning er vi i minus igjen. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal få det til å gå opp med alle regningene som ligger til forfall, men det er ikke sjeldent at vi sliter på denne måten og allikevel er det ikke ofte vi får purringer på regninger. Partyene mine hjelper en del og at Martin får betalt annenhver uke gjør at det stort sett går akkurat.
Vi er heldige. Vi har fått mye hjelp av familien vår, slik at vi i dag kan bo i en enebolig før vi er kommet i midten av tjueårene. Men det vil ikke si at vi har det enkelt. Vi spinker og sparer på det vi kan, og det er sjeldent vi unner oss noe ekstra. Og det er utrolig stressende for meg som er så glad i å ha kontroll å føle at alt avhenger av tilfeldigheter.
Jeg kan ikke huske sist jeg for eksempel kjøpte meg klær. Nå skal jeg prøve å tenke tilbake og se når det kan ha vært... Det må ha vært før jul... Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg påstår at det er over 5 måneder siden sist jeg kjøpte meg et eneste plagg. Og da var det faktisk bare ett! Jeg mener det var i september/oktober at jeg kjøpte meg en rimelig H&M kjole, som jeg fortsatt ser på som ny. Jeg har kjøpt omtrent fem plagg totalt til Milla og ingen til Magnus så langt (unntatt klær fra bruktmarked). Dere skjønner kanskje tegninga. Det er ikke det at jeg ikke trenger klær, for samtlige bukser i skapet mitt begynner å falle fra hverandre, og jeg har ikke mye klær jeg trives i, men det er ikke noe jeg velger å bruke penger på.
Derfor setter jeg utrolig stor pris på at vi arver mye, både til Milla, Magnus og meg. Live og Jesper har vært utrolig gavmilde når det kommer til klær og barneutstyr, og jeg skylder de en stor takk for at de har vært så snille mot oss. Det er ikke mange ukene siden hun kom innom med to store bæreposer med klær til de små, og her om dagen kom hun søren meg med like mye til meg! De gangene jeg har mulighet gir jeg henne litt tilbake for klærne, noen ganger penger og sist fikk hun et par ting fra Perfect Home, men det er ikke i nærheten av hvor mye penger hun sparer oss for. Tusen takk jenta mi!
Det verste er at jeg har ikke noe imot å få/kjøpe brukte klær. For meg er de nye og like spennende som om jeg skulle handlet de fra et butikkstativ! Jeg synes det er like gøy å ha de på meg for første gang, og føler meg like fresh.
Det er mye annet vi unngår også, vi drar aldri på kino (én gang for en liten stund siden, men da hadde vi gratisbilletter), spiser aldri ute, drar sjeldent på byen eller fester...
For å spare handler vi som oftest de billigste varene i butikkhyllene (First Price, Landlord etc.) (TIPS: Se på kilopris, det er stor forskjell!), vi slår av lys i alle rom vi ikke oppholder oss i, dusjer ikke alt for lenge... Vi lever rett og slett billig, men jeg har ikke noen problemer med det.
For meg er det viktigere at vi kan kose oss hjemme som en familie, at vi kan lage oss litt god mat innimellom, ha venner på besøk og at vi klarer å holde hodet over vann.
Jeg trenger ikke en konto full av penger, selvom det selvfølgelig hadde vært utrolig deilig å være gjeldsfri.
Men hvem er vel det?

PS: Leste nettopp en artikkel på VG om at Norsk Tipping nå lar deg vinne 700 mill. - hadde det ikke vært 1. april i dag hadde jeg nok begynt å spille allerede i dag!

2 kommentarer:

  1. Er så enig i deg med dette.
    Og jeg lever akkurat som dere fordi jeg har ikke råd til noe annet.
    Men er ikke alltid like lett for folk å forstå.
    De som aldri har vært SKIKKELIG blakke kan ikke forstå at det går an å ha sååå dårlig råd.
    Heia åpenhet!
    og heia bloggen din! :)
    Hilsen T.P

    SvarSlett
  2. Jeg er så enig med deg, Hanne. Jeg er oppvokst i et hjem uten mye penger og kan ikke huske jeg gjorde annet enn å arve klær, og jeg elsket det!
    Tror man lærer seg og sette pris på ting på en helt annen måte når man må jobbe og spare for ting :-)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!