onsdag 30. mars 2011

Talent

En stund tilbake ba jeg dere gi meg en overskrift å jobbe utifra, og jeg fikk mange gode forslag. Innleggene har kommet etterhvert som jeg har hatt mulighet, tid og inspirasjon til å skrive. Her kan dere finne innleggene jeg har fått skrevet så langt: Natur, Hverdagsrutiner, Glede, Ting jeg ikke liker og Ting jeg liker.

Overskriften Talent fikk jeg av en anonym, og jeg velger å fokusere det litt over på talentkonkurranse med mine minner og favorittøyeblikk.

Jeg var så heldig å få være med på UKM (Ungdommens kulturmønstring) sammen med to herlige jenter som jeg er veldig glad i. På videregående fant vi hverandre, og det siste året sang og spilte vi mye sammen på forskjellige konserter, både på skolen og utenfor. Vi hadde vår egen lille intimkonsert for å samle inn penger når det var OD (Operasjon dagsverk) og jeg husker ikke hvordan vi endte opp på UKM, men jeg mener at det ble litt spontanbestemt og at vi derfor deltok i Nesodden kommune.
Vi gikk videre til Akershusmønstringen og var overlykkelige da vi fant ut at vi skulle få dra til Trondheim på landsmønstringen. (Hvordan kan hukommelsen min være så dårlig at jeg ikke engang husker hvordan, når og hvor vi fikk den beskjeden?). Her er i hvertfall vår opptreden og et av mine beste minner fra "gamledager".



Jeg er ikke den som sitter i timesvis og følger med når det er talentprogrammer på tv. Når noen er flinke synes jeg det er veldig gøy å følge med, men når man ser at deltagerne er valgt ut for å lage underholdning av å drite dem ut blir jeg så oppgitt at tven fort blir slått av. Derfor velger jeg heller å søke på youtube innimellom for å lete etter de virkelig gode, tåredryppende og søte innslagene. Her er noen av mine favoritter som jeg kom på i farta (jeg vet jeg har lagt ut noen av de tidligere, men de dere ikke har sett bør dere kikke på):

Innlegget fortsetter mellom videoklippene.






For et par år tilbake gjorde jeg et forsøkIdol, men det gikk ikke like bra som UKM gitt. Jeg kom ikke videre til tv-audition engang, men det var nok like greit. Jeg møtte opp tidlig, for å unngå den verste køen, og møtte på en kar som jeg skravlet litt med. Plutselig var det masse folk utenfor og vi havnet langt bak i køen likevel fordi vi hadde sittet innendørs for å holde varmen. Han fortalte at han hadde sunget i sølvguttene (?) når han var yngre, og det var greit å ha litt selskap selvom han kanskje ikke var helt den typen person jeg omgås til vanlig. Når vi kom inn skled vi fra hverandre, og etterhvert kom jeg inn i et eget rom som var for de neste ti deltagerne eller noe slikt. Jeg hadde klart å roe nervene en del fordi jeg hadde fått vite at Jan Fredrik Karlsen ikke var i rommet (Hvorfor jeg var så fokusert på det husker jeg heller ikke...) og det var snart bare én i køen foran meg.
Plutselig spurte en av de som jobbet der om det var meningen at jeg skulle spille piano på auditionen min. Jeg nikket. Hun/han sa jeg var på feil sted og sendte meg ut til den lange køen i venterommet igjen. Da slo nervøsiteten til for fullt igjen. Jeg ble plassert i en ny kø og nærmet meg igjen døren. Plutselig hørte jeg navnet Jan Fredrik (som jeg helt hadde glemt i alt styret) og hele kroppen min begynte å riste. "Er han her?" spurte jeg en av de andre, og svaret jeg fikk beroliget meg ikke akkurat. Jeg kom inn i rommet, og til min overraskelse var det fullt av kameraer der (Hallo? Dette var jo en precast, ikke noe som skulle filmes og slettes ikke vises på tv!!). Det eneste jeg husker fra rommet er Jan Fredrik Karlsen, masse filmkameraer, noen andre mennesker. Hvor mange som var der og hvem de var aaner jeg ikke, jeg så bare han og kameraene. De skjelvende fingrene mine strøk over tangentene, og til min overraskelse klarte jeg å spille nogenlunde greit. Det eneste problemet var at jeg har spilt den sangen hundreogørtenogførti ganger, og derfor glemte å bare ta ett vers og refreng. Jan Fredrik hevet hånden på sin velkjente måte for å stanse meg, sa "Det er dessverre ikke godt nok til å gå videre". Jeg smilte raskt, neide (!!), sa "Takk for at jeg fikk komme" og halvløp ut av rommet.
Jeg så litt på de første auditionene på tv det året, rett og slett for å forsikre meg om at jeg ikke ble vist, og gjett hvem jeg så? Han fra sølvguttene! Jeg må nesten påstå at jeg var litt flinkere enn han, selv på den auditionen jeg nettopp har fortalt om. Nok en gang slo tv-underholdningen til, og jeg fikk vondt av han der han fikk ørene fulle av kritikk og sank sammen foran dommerne. Tven ble slått av igjen.





1 kommentar:

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!