tirsdag 12. april 2011

Back to reality

Etter en helg med full forståelse kjente jeg at det var tøft å møte hverdagen igjen. Silje har nemlig diagnosen ME, og de fleste av symptomene mine kan hun kjenne seg igjen i (jeg skal fortelle mer om det senere). Det har vært så godt å ikke behøve å forklare utallige ganger hvordan kroppen min fungerer og hvorfor jeg reagerer på måten jeg gjør humørmessig.
Å komme hjem igjen var derfor ikke en dans på røde roser, selvom det selvfølgelig var utrolig koselig å få store klemmer av både minste M og lille M, og å se min store kjærlighet igjen. Når det første som møtte meg var arbeidsoppgaver, ansvar, forventninger, forhåpninger og mangel på forståelse tok det ikke lang tid før humøret var på bånn og kroppen min slo seg vrang igjen.
Det er vondt å tenke på at jeg ikke kan fungere i de rollene jeg så gjerne vil ha, rollen som mamma, venninne og ikke minst rollen som kjæreste. Jeg vet at jeg dytter mange vekk fra meg, men jeg klarer ikke å gjøre noe annet. Alle følelser blir utrolig intense og jeg klarer ikke å la ting gå hus forbi når det er noe som plager meg. Det forundrer meg ikke hvis jeg er et par vennskap fattigere når jeg har klart å komme meg gjennom denne perioden, men jeg har også funnet tilbake til noen gamle vennskap og fått flere nye støttespillere. De som er tålmodige skal nok se at jeg skal greie å komme meg gjennom denne kampen også, og da skal jeg få gjort godt igjen alt det dumme jeg gjør nå.
Det som oppleves verst for meg om dagen er følelsen av å ikke bli trodd, å ikke bli forstått og den gnagende samvittigheten min. Jeg liker ikke det mennesket jeg er nå, og jeg vil helst unngå at så mange andre får møte denne versjonen av meg. Derfor kommer jeg nok til å leve ganske så isolert i hvertfall denne uken, så får vi se når hjelpen kommer og når jeg klarer å manne meg opp til å møte verden igjen.

Til alle det måtte gjelde - unnskyld!

2 kommentarer:

  1. Sender en stor klem din vei, Hanne!
    Håper av hele mitt hjerte at legene finner ut av hva som plager deg, og at du kan få en bedre hverdag igjen snart! :)

    SvarSlett
  2. Jeg går ingen steder, Hanne. Bare så du vet.. :) Jeg står klar med åpne armer når du føler deg klar for det!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!