onsdag 27. april 2011

Det første tannlegebesøket

Milla slo seg i barnehagen for et par uker siden. Hun snublet i sine egne føtter og landet pladask med fortennene i gulvet. To dager senere var jeg hos tannlegen for første gang med barna. Jeg var utrolig spent på hvordan Milla skulle takle det, og vi hadde snakket mye om det på forhånd.
På venterommet var hun kjempeglad for å se at det var egne lekebord, bøker og klosser. Hun storkoste seg den lille stunden vi satt og ventet og plutselig fikk hun øye på en "Karu å baktu" bok, som vi så vidt fikk tittet i før tannlegen kom for å hente oss. Milla studerte henne fra topp til tå, rynket litt på brynene over den rare drakten hennes og jeg kjente jeg ble nervøs. Så smilte hun blidt opp og var klar for å bli med inn på kontoret. Trinn 1 var overstått.
Så ventet den neste utfordringen; legekontoret med alle de rare instrumentene og den store stolen. Hun kikket seg rundt i rommet, fikk øye på et klistremerke utenpå en skuff og fikk lov til å titte på alle de fine små skattene som lå oppi den. Så spurte tannlegen om hun ville sitte i stolen, og hun svarte "tarer sell!", klatret opp og lente seg tilbake. Hun smilte stolt til meg og Magnus som satt ved siden av meg i sin lille trille. Trinn 2 unnagjort.
Men ville hun gape...? Jada. Hun satt tålmodig i stolen, svarte på alle spørsmålene tannlegen spurte om og likte leken hun var med i. "Bankbankbank" sa tannlegen "gjør denne tannen vondt?". Milla ristet gapende på hodet og forsøkte å si nei. Til slutt banket tannlegen på tannen som var vond, og Milla svarte bekreftende på spørsmålet. Det var vel trinn 3 det da, og selvom det var litt vondt gråt hun ikke en liten tåre engang.
Så skulle det taes bilder. Enda et litt skremmende rom, med en kjemperar stol og en stor "smekke" som både hun og jeg måtte ha på oss. Hun fikk sitte på fanget, ble bedt om å bite sammen og satt musestille helt til tannlegen sa at det var greit å åpne munnen igjen. Men røntgenmaskinen virket ikke. Hvor mange bilder vi tok husker jeg ikke, men Milla var en engel hele tiden, hørte på tannlegene og gjorde som de sa. Til slutt måtte vi inn på et annet kontor for å ta bildet, og hadde det ikke vært for noen fine lykketroll på hjørnebordet hadde hun nok blitt ferdig på første forsøk. Trinn 4.
Siden Milla hadde vært så tålmodig og flink fikk hun lov til å velge seg en gave fra det ene kontoret og deretter en fra det andre. Hun var dermed den stolte eier av en ny tannkrem og et klistremerke.

Bedre kunne det ikke gått!
Flinke jenta mi

1 kommentar:

  1. hadde alle barn fått en sånn start på tannlegehistorikksen så hadde vi ikke hatt mange livredde barn! Så fint at datteren din opplevde besøket slik, og så fint at tannlegen tok seg tid til å la henne være barn og gi henne den tiden hun trengte:) mvh r

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!