torsdag 21. april 2011

Må jeg se dårlig ut for å ha det dårlig?

Mange får det for seg at jeg har det bedre om dagen. Jeg vet ikke helt hvor de får dette fra, de har i hvertfall ikke spurt meg først, for da ville de visst at det ikke er tilfelle. På bloggen velger jeg å skrive om noe av det positive som skjer i min hverdag, fordi jeg tenker at det rett og slett vil være for kjedelig for dere å lese ellers. Jeg har heller ikke lyst til å fokusere på bare det negative, for det er ikke den typen person jeg vil være. Jeg vet at jeg har alt jeg kan drømme om og vil ikke fremstå som verdens mest utakknemlige person, for det er jeg ikke. Hver gang jeg får meg en knekk prøver jeg å tenke på nettopp dette - alt det fine jeg har i livet mitt, Milla, Magnus og Martin - men tankene mine sklir fort over på at jeg er mislykket, ubrukelig og samvittigheten og sinnet (mot meg selv) er aldri langt unna.
Med andre ord; jeg har det ikke bra. Hver dag går ut på å prøve å komme meg gjennom hverdagen på en best mulig måte, med barna i fokus, og hver dag er en kamp.
En ting jeg har unnlatt å fortelle her er at jeg har fått vært hos psykiatrisk sykepleier nå. Jeg vet ikke hvorfor, men dette var noe jeg hadde lyst til å holde for meg selv. Men hva hjelper det for andre som sliter at jeg prøver å skjule sånt? Derfor bestemte jeg meg for å fortelle det nå. Det var heldigvis en veldig hyggelig og flink dame jeg møtte på, og med en gang jeg kom inn strømmet tårene og ordene ut av meg. Hun tok en BDI-test på meg for å måle hvilken grad av depresjon jeg har, og svaret var "Alvorlig depresjon" (det høyeste "nivået"). Jeg skal fortsette hos henne omtrent annenhver uke fremover, og er veldig spent på om det kommer til å hjelpe.
Til dere som nå sitter og føler at dere "hadde rett" hele tiden, det var bare psykisk. Vær så snill å hold det for dere selv, for det er mer sannsynlig at jeg har blitt deprimert på grunn av sykdommen min enn at jeg har blitt syk fordi jeg er deprimert. Jeg vet godt at det er en sjanse for det motsatte, men jeg klarte å holde motet oppe lenge etter at jeg ble syk, og merket godt overgangen til når jeg ikke taklet det lenger. Jeg har også slitt med depresjon tidligere og aldri hatt noen lignende symptomer som det jeg har nå, med utmattelsen i spissen. Legen er enda ikke ferdig med utredningen av meg, men det er ikke lenge igjen nå. I mai tror jeg at jeg får svaret.
Please don't feel sorry for me, just be supportive :)

3 kommentarer:

  1. Jeg sender deg en klem. Og så skal jeg gi deg en stor klem neste gang vi sees! Du har rett, man skal ikke være nødt for å konstant SE sliten,lei seg og SYK ut for å føle seg det. Du er den eneste som vet hvordan DU virkelig har det. Jeg er glad for at du har fått en utenforstående å prate med. Håper med tiden det vil hjelpe :)

    SvarSlett
  2. Du trenger da ikke se dårlig ut for å ha det dårlig. Tror ikke du hadde klart å se dårlig ut om du ville en gang, så vakker som du er! :)

    SvarSlett
  3. Tusen takk for kommentarene dere har skrevet, det er utrolig koselig at dere bryr dere, og at dere tar dere tid til å kommentere :) Det varmer!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!