lørdag 2. april 2011

Naken

Dagen i dag startet veldig behagelig. Etter en (relativt) god natts søvn våknet jeg av meg selv, og tittet på mobilen min (som selvfølgelig ligger på nattbordet på tross av alle advarsler om strålinger og brannfare ved lading) for å sjekke klokken. "1 melding mottatt" sto det på skjermen og etter å ha blunket bort tåken foran øynene mine skimtet jeg at det sto noe om å treffes klokken ni. Jeg trykket bort meldingen og så til min overraskelse at klokken var 08.51. Rasmus fikk svaret om at jeg snart var klar, og jeg kom meg ut av senga i en fei. Jeg fikk lett fram bikinien min nederst i undertøysskuffen, satt et hårspenne i håret (hadde tatt seg ut om jeg tok det på meg et annet sted) og dratt på meg noen klær. En toalettmappe og håndkle ble stappet nedi en bærepose, og jeg var klar idét han parkerte utenfor huset vårt. Hvor skulle vi? Jo, utifra hva jeg nettopp forklarte og hvilken årstid det er, er det vel ganske logisk at vi ikke skulle på stranda, men at vi skulle bade i svømmehallen.
Etter to svangerskap og fødsler, uten noen særlig fysisk aktivitet det siste året synes jeg ikke det var så verst at jeg turte å gå i bikinien min i det hele tatt. Når jeg kom inn i garderoben fikk jeg mange flashbacks fra gamle dager, og selvom jeg vet at man skal dusje splitter naken og gjerne bøye seg ned etter såpen med rumpen høyt i været minst tre ganger før man går i vannet selvom man står rett ved siden av villt fremmede kvinnfolk, velger jeg stort sett å la det være hvis jeg da ikke er helt alene. Jeg har nemlig ikke de hyggeligste minner fra barne- og ungdomsskoletiden, og det henger nok litt igjen enda, selvom det ikke er noe jeg tenker på hver dag. 
Etter dusjen ventet "The walk of shame" som jeg i senere tid vil kalle det. En lang trapp leder opp til svømmehallen, og på kanten av bassenget pleide alle elevene (jenter og gutter) å sitte og vente (og stirre) til alle hadde kommet opp. Å vise seg fram i badetøy foran mennesker man har hørt utallige skjellsord fra var aldri noe særlig ålreit, og i dag husket jeg følelsen, selvom det ikke satt noen barn med stygge blikk på bassengkanten og jeg faktisk ikke kjente noen av de som befant seg i rommet.
Når jeg endelig fikk gjemt kroppen min i det deilige vannet var det helt himmelsk, og jeg kunne la kroppen min flyte gjennom overflaten og føle alle muskler slappe av. Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere?
Etter å ha svømt en del lengder, slappet av litt og svømt litt mer, bestemte Rasmus (som selvfølgelig trente bittelitt hardere enn meg) og jeg oss for at vi var fornøyde og vi beveget oss ned i hver vår garderobe igjen.
Jeg føler meg alltid fristet til å kjøre Mr. Bean metoden når jeg skal kle på meg på steder med andre mennesker rundt, men valgte heller å holde et håndkle rundt kroppen min mens klærne ble dratt på meg.
Plutselig hørte jeg en mannlig stemme, og de yngste jentene i garderoben rykket forskrekket til, og dekket kroppene sine med klær eller håndkler mens de panisk så rundt i rommet for å finne ut hvor stemmen kom fra. En av jentene var veldig tøff, og tittet ut bak den åpne døren til skogangen, der det sto en utålmodig pappa/bestefar og ventet på datteren sin. Jeg var plutselig veldig glad for at jeg hadde håndkleet rundt meg, og når døren igjen ble lukket (etter at han hadde ropt på datteren ca femten ganger) fortsatte jeg med påkledningen min. "Det er ikke kameraovervåkning her" hørte jeg plutselig en damestemme si. Jeg ser opp og ser til min forvirring at en eldre dame sto og tittet på meg, og skjønte først ikke hva hun mente. "Hæ? Hva mener du?" svarte jeg, men når jeg fulgte blikket hennes forsto jeg raskt at hun snakket om håndklemetoden min. Hvorfor må alltid noen bry seg? "Jeg føler meg ikke komfortabel med å stå naken her" svarte jeg forfjamset, smilte unnskyldene til kvinnen som tydeligvis mente hun hadde noe med dette å gjøre og snudde meg bort.

2 kommentarer:

  1. makan!! gamle damer kan prate så mye de vil om "dagens ungdom",men det er da virkelig de som er de frekke spør du meg!!

    SvarSlett
  2. Utrolig at det går ann! Folk gjør det ikke akkurat lettere for de som ikke er helt komfortable med kroppen sin. Rart folk ikke skjønner bedre?

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!