tirsdag 5. april 2011

Positivism

Jeg skriver og skriver, og elsker å holde på med det, men noen dager sier det bare stopp, og skrivelysten er helt borte. Noen dager er lysten der, men fantasien har gjemt seg langt inni skapet. I går hadde jeg masse skrivelyst, og den ble ikke mindre etter en kjempehyggelig (chat)samtale jeg hadde med en jeg ikke har møtt på lange tider. Han skrev så mye positivt om bloggen min og om skrivingen min at jeg nå nesten ikke klarer å rive meg løs fra tastaturet. Dagen min var veldig tøff helt fram til jeg hadde denne samtalen og humøret mitt ble løftet langt opp i skyene.
Etter dette gikk dagen som en drøm! På tross av at Milla sutret overdrevent mye på vei hjem fra barnehagen, sovnet i bilen og nektet å våkne da vi kom til besteforeldrene hennes (som hun hadde skreket etter helt til hun sovnet) og ikke kom i humør før hun fikk i seg en yougurt, hindret ikke dette meg i å lage middag når vi kom hjem, kose, stelle og ordne med barna og bare ta det helt med ro. Martin fikk til og med tillatelse til å dra på trening før Milla var lagt! (Har jeg nevnt at jeg ikke er i tvil om at formen min henger sterkt sammen med det psykiske?).

1 kommentar:

  1. Bare hyggelig! Så at nyere poster ikke var like positive som denne.. Men hold deg fast, alt ordner seg! Og etter å ha pløyd igjennom samtlige blogginnlegg her (ja det tok tid) ser jeg at du ikke akkurat er en som gir opp så lett, så du finner en løsning på det ovenfor og, uten tvil! Og for guds skyld fortsett å skrive, det kan være både terapeutisk og det er god lesning!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!