tirsdag 31. mai 2011

Det er ikke de det er noe galt med, det er meg

I innlegget jeg skrev her om dagen brukte jeg mine to venninner som eksempel på hvordan tankegangen min fungerer om dagen, og jeg tenkte at siden jeg utdypet det som jeg gjorde var det ingen som ville bli berørt av det. Der tok jeg feil, og derfor vil jeg skrive et lite innlegg for å beklage det, for dem og for dere.
Jeg har bare lyst til å fortelle at disse to venninnene alltid har vist at de er der for meg. De har begge vært en trygghet for meg, helt til jeg en dag fikk et forvrengt syn på verden og skjøv de bort. De har likevel forsøkt å inkludere meg i mye av det de har gjort ved å invitere meg med utallige ganger, selv om de visste de ville få et nei. De har forsøkt å tilpasse seg situasjonen min på best mulig måte, og aldri gitt meg grunn til å tvile på at de ønsker å stille opp for meg.
Som jeg skrev i innlegget så unner jeg dem hverandre. De er i samme livssituasjon og fortjener så innmari å ha hverandre å lene seg på. De er ikke de sorte fårene i denne saken, det er det meg som er.
Jeg er veldig glad i dere, og håper jeg en dag får sjansen til å bli den venninnen dere fortjener igjen, enn så lenge så er jeg inderlig glad for at dere har hverandre.
Unnskyld!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!