lørdag 14. mai 2011

Jeg skulle bare ønske...

  • at jeg kunne være glad igjen på ordentlig
  • at jeg kunne være supermamma igjen
  • at alle rundt meg forsto hvordan det er
  • at legene kunne finne noen håndfaste bevis på at jeg er syk, slik at jeg kunne slutte å tvile på meg selv
  • at jeg kunne smile og mene det
  • at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet hele tiden
  • at jeg kunne stoppe tiden og sove i tre år til jeg følte meg uthvilt
  • at jeg kunne glede meg over alle de fine tingene i livet mitt
  • at ingen trengte å hjelpe meg med noe
  • at jeg kunne være en god venn igjen
  • at fremtiden var noe jeg gledet meg til
  • at huset vasket og ryddet seg selv
  • at jeg kunne være den mor og kjæreste familien min fortjener
  • at jeg kunne få tilbake livet mitt 
Dette er tankene som har surret rundt i hodet mitt i dag. Det har ikke noe med det betydningsfulle innlegget jeg skrev om i sta, selv om det selvfølgelig har enn en viss betydning for meg dette og. Ikke syns synd på meg, jeg har jo ingenting å klage på. Det føles bare godt å kunne lette litt på trykket innimellom. I dag har det vært så ille at jeg ikke har klart å gråte, men når tårene til slutt kom føltes det som at noe som hadde sittet fast lenge løsnet.
Nå er jeg bare tom.

6 kommentarer:

  1. Selvfølgelig har du noe å klage på, lille, superflinke Hannemor! Det er ikke riktig at du skal ha det SÅNN!!! Krev at ekspertene finner ut av dette! Ei ung, flott, kjempeflink jente - OG god mamma - skal ikke være så uttafor! Hjelper ikke musikken heller? Stor, god tanteklem <3

    SvarSlett
  2. uffda, er du sliten? håper ting ordner seg :-D vet godt hvordan det er å være utslitt :(

    SvarSlett
  3. Hei på deg!
    JEg kjenner meg veldig igjen i slik du beskriver deg - slik var studietida mi (huff å huff!!). Jeg kuttet ut melk og mel fra kosten, gikk på antidepressiva og fikk oppfølging av psykolog samtidig som jeg leste det jeg kom over om kognitiv terapi, laget meg lister og jobbet beinhardt med å endre meg selv.

    På to år, ble 24 år med depresjon til noe jeg helt fint kunne leve med >(

    Lykke til!!

    SvarSlett
  4. Hei Hanne:)

    Vil bare si at alle har vi stunder som er tyngre enn andre, og da har man all rett til å si dette!!! Jeg prøver å følge med på bloggen din:) Håper du har det bra, her snakker vi virkelig supermamma!!! Hvis jeg klarer halvparten av det du utfører skal jeg være veeeeldig glad;)
    Keep up the really good work;)
    God klem fra Hanne (Sirgård)

    SvarSlett
  5. Tusen takk for kommentarene og beklager sent svar, men både tid og krefter har latt seg vente på.
    Ragnhild - Musikken hjelper dessverre lite, den ligger der på hylla og støver ned, og hadde jeg hatt overskudd til det ville det kanskje gitt meg litt glede, men å føle at det også er et tiltak drar meg dessverre bare lenger ned. Men jeg gir meg ikke, snart får jeg kanskje musikken tilbake i meg også! Glad i deg tante!
    Keth - Ja, sliten blir kanskje en underdrivelse, men jeg under utredning for kronisk utmattelsessyndrom og da blir det jo mye av det samme. Takk :)
    Kathrine - Tusen takk for gode innspill! Jeg er ikke fjern for tanken å teste ut forskjellige deler av kostholdet mitt, men legen mente det ikke var så enkelt i mitt tilfelle. Men tenker nok jeg tar kontakt med en ernæringsfysiolog når jeg har energi til det.
    Hanne - Tusen takk! Jeg vet jeg har rett til å si hvordan jeg har det, men føler at i forhold til så mange andre har jeg liksom ikke like mye rett til det likevel... Jeg håper det står bra til med deg :)

    SvarSlett
  6. har det også tung og kjenner meg igjen i alt du skriver, jeg orker nesten ikke leke med min sønn en gang, hver minste lille ting blir vanskelig og gjøre, og være ute blandt folk orker jeg ikke, de få gangene jeg har presset meg til det er jeg helt utslitt etterpå..
    går til samtaler med psykiatrisk sykepleier, men og har vært sykemeldt i 5 måneder fra ett yrke som ped leder i barnehage som tok knekken på meg. møtte veggen ble det sagt. ting er bedre i dag enn for 5 måneder siden.
    men jeg blir ikke utredet for mme selv om jeg har lurt på om jeg kan ha det, eller om jeg bare er utslitt og deprimert..

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!