mandag 2. mai 2011

På reisefot

Reisedagbok del 2

På lørdagsmorgenen ringte vekkerklokken like før 03.30. Alt var pakket og klart, og kroppen min startet på autopilot. Først var det inn på badet for å ordne meg selv, så varmet jeg flasken med melk til Magnus (som var satt i kjøleskapet kvelden i forveien), vekket han og gav han flasken på stellebordet, mens bleieskiftet ble tatt. Klærne hans var lagt klar i en bunke, så det var bare å dra de på, så var han klar (note to self: begynn å planlegg antrekk til barna kvelden i forveien hver dag!).
Martin hadde ansvaret for Milla, og det gikk like kjapt for seg med henne også. Hun hadde fått vite kvelden i forveien at vi kom til å vekke henne midt på natta, så når jeg spurte henne om hun husket hva vi skulle svarte hun med store, spente øyne "Feje! Keta!". Hun var ganske så fortumlet og bemerket forrundret at det var mørkt ute, men tenkte nok at dette skulle bli et spennende eventyr.
Det var helt utrolig hvor godt kroppen min fungerte denne natten, for Magnus sov svært lite etter at vi gikk til sengs rundt ti/ellevetiden (fordi han hadde så ekkel hoste), og en blanding av nattevåk og reisefeber gjorde at jeg ikke fikk mer enn to/tre timer på øyet.
Vi var ute av døren 04.00, så planen var så langt helt i rute, unntatt at bilen min hadde bestemt seg for at den trengte litt diesel før vi kjørte avgårde. Millas store øyne ble ikke noe mindre på bilturen gjennom natten, med alle de fine lysene utenfor og spenningen før vi skulle "høyt opp i lufta" med et fly.
Kjøringen til Gardermoen tok omtrent én time hjemmefra oss og vi fulgte etter pappa hele veien til flyplassen.
På en firefelts motorvei så vi plutselig at faren min vred hele bilen raskt til høyre, mens bilen som var på vei forbi han svingte motsatt vei i samme fart. Vi skjønte lite og foten min tråkket automatisk hardt på bremsen, så la vi merke til at det var et dyr midt i veien. Ved første øyekast trodde jeg det var en død grevling, men det viste seg at den var i live og i full fart på vei over veien midt mellom de to bilene foran oss. Den kom seg trygt over til andre siden, men skulle bare visst hva den (og vi) kunne forårsaket.
Etter at pappa og jeg hadde parkert bilene (på Dalen parkering, hvis det skulle være interessant) og tatt bussen tilbake til flyplassen kom Milla stormende bort til oss. Hun var kjempeglad for å se oss igjen, og vi hadde jo tross alt vært borte i omtrent en halvtime, så det skulle vel bare mangle!
Fortsettelse følger...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!