tirsdag 24. mai 2011

Søvnløs på Kreta

Reisedagbok del 13

Natt til tirsdag fikk vi heller ikke den etterlengtede søvnen vår, og selv om Magnus hadde hylt mye de tidligere nettene og lå på samme rom som Milla, hadde vi i hvertfall vært så heldige at hun ikke ble vekket av det. Denne natten endte det imidlertid ikke like greit, Magnus hylte lenge og til slutt klarte ikke Milla å sove seg gjennom det lenger. Hun våknet og det var ikke sjans å få de til å sovne begge to i samme rom. Derfor ble hun, etter at Magnus endelig kapitulerte, liggende i armkroken min resten av natta. Jeg torde rett og slett ikke å ta sjansen på å legge henne tilbake igjen, med fare for at hun kunne finne på å vekke Magnus igjen. På min harde enkeltmadrass i samme stilling hele natta var det nesten så jeg fikk liggesår, men det ble i hvertfall noe søvn.
På morgenen hjalp vi Milla over terrassegjerdet, og hun fikk besøke bestemor og bestefar en stund. Jeg sto selv opp og gikk inn på badet for å fikse meg iført en litt gjennomsiktig nattkjole og tights (jeg var ordentlig lekker med andre ord! Tightsen var rett og slett en nødvendighet fordi det var alt for kaldt på rommet), og til min forundring hører jeg plutselig en ukjent damestemme utenfor toalettdøra. Det var vaskedamen som hadde kommet. På badet fantes ingen klær, så jeg prøvde å tenke ut noen andre løsninger, men heldigvis tok hun hintet og lot meg få komme meg inn på soverommet usett. Jeg slang på meg klær, og siden Magnus og Martin også hadde gått over til foreldrene mine bestemte jeg meg for å benytte meg av sjansen og stikke av. Jeg trengte desperat litt tid for meg selv, fordi formen min skrantet og jeg absolutt ikke hadde fått nok søvn. Jeg ville ikke la dette gå utover alle de andre, og visste at litt alenetid kunne hjelpe mye. Derfor gikk jeg bestemt ut av hotellområdet, satte kursen mot stranda gjennom et boligstrøk jeg ikke hadde vært i tidligere, gikk gjennom parken med de hvite trærne, fant en lekeplass og satte meg på husken for å slappe av litt. Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt der, men en halvtimes tid var det nok. Så bestemte jeg meg for at det var på tide å gå tilbake igjen, og prøvde en ny vei til hotellet.
Like etter at jeg kom tilbake fant Milla, ved hjelp av sin bestemor, en sitron fra et sitrontre på bakken. Vi spurte en vaskedame om det var mulig å spise den, fordi vi rett og slett ikke visste om det var annerledes enn en vanlig sitron. Hun sa “nei”, men etter at vi hadde skjært den opp og fått bekreftet at den lignet de vi har her hjemme på en prikk bestemte vi oss for å ta sjansen. Den var helt nydelig, sur og saftig, og Milla var veldig fornøyd med fangsten sin.
Senere på dagen tok Martin og jeg med barna på den store matbutikken, INKA. Det er alltid like artig å skulle gå og gjette seg fram til hva som ligger inni alle eskene med de rare krusedullene av noen bokstaver på. Om man har flaks kommer man hjem med de rette matvarene, men det er ikke alltid like enkelt. Pappa endte opp med noe rart en av dagene, men jeg klarer ikke å huske hva det var i farta.
Været var (som dere sikkert har skjønt utifra antrekkene til barna på bildene) ikke på topp, og når vi spurte bardamen på hotellet hvordan salget hadde vært var svaret at hun ikke hadde solgt noen verdens ting hele dagen.
På ettermiddagen bestemte vi oss for å gå tur igjen, og vi tok omtrent samme rute som jeg hadde gått tidligere på dagen. Martin hadde blitt dårligere og dårligere i løpet av dagen, så han valgte å holde senga. På turen møtte vi på en stor hundefamilie, som Milla (og jeg) gjerne skulle hatt med seg hjem. Så mange hunder har jeg aldri tidligere sett i én hage. Nå fikk Milla også boltret seg på lekeplassen jeg hadde brukt som hvilested på morgenen, og vi fikk utforsket enda en koselig strand.
Det kommer (som dere kanskje har merket) litt etter litt mer om Kreta-turen vår, etterhvert som jeg har tid og overskudd til å sette meg ned med dagboka mi og føre det over hit. Jeg merker allerede nå at jeg begynner å glemme, så derfor er det viktig for meg å få skrevet det slik at jeg skal huske så mye som mulig i ettertid. Hukommelsen min er et eget kapittel, så det får jeg fortelle om en annen dag...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!