mandag 16. mai 2011

Tøff mandag

Reisedagbok del 12

Mandagen var en litt hard dag for meg, og siden jeg var så utslitt sov jeg faktisk to ganger i løpet av dagen. Det er noe jeg aldri gjør hjemme, fordi jeg verken klarer eller vil, men denne gangen var det bare deilig for meg. Martin sovnet også, men i motsetning til meg gjorde han det ute, midt i solen, så det er nok bare flaks at han ikke kom hjem med et hummerrødt ansikt med blemmer, for den sola der nede kunne virkelig det å steke huden!
På kvelden gikk vi igjen en lang tur (ikke lang da, men med høye hæler kan jeg vel få lov til å late som at det var et stykke?) for å finne et fint sted å spise middag. Vi møtte på dette alkoholiske treet, og bestemte oss for at vi hadde funnet den rette plassen.
Pizzeriaen hadde ikke så veldig spennende mat, men lekeplassen derimot var helt fantastisk! Den kunne lett blitt brukt som et uteområde til en barnehage, med tanke på både størrelse og antall lekeapparater. Det eneste problemet var at Milla selvfølgelig mye heller ville leke enn å spise, og siden det var noen meter unna restauranten og vi ikke kunne se henne fra bordet torde jeg selvfølgelig ikke å la henne være der alene. Det ble til at vi føk litt ut og inn, spiste et par biter og forsvant ut igjen. Hun koste seg i hvertfall så lenge hun fikk viljen sin, selv om det skal sies at vi ble nødt til å sette ned foten et par ganger.
Utendørs var det også et stort hull i bakken. Det lignet på et gammeldags basseng, og nysgjerrigheten gjorde at vi spurte eieren av restauranten om dette. Som vi tenkte var det gammelt - fra 1300-1400 tallet - og det ble brukt til å samle regnvann som de brukte til å vanne den store grønnsaksplantasjen som lå her på den tid. Eieren kunne gjerne tenke seg å gjøre det om til et basseng (eller badeseng som Milla liker å kalle det), men det ville koste rundt 20 000 euro, og lot seg derfor vente på. (Uinteressant? Sorry... Skulle tatt noen bilder av det, slik at dere kunne forstå hvorfor det fascinerte meg). Det var rart å se sporene fra gamledager rett utenfor vinduet til restauranten.
Under Millas lek kom det to “store” gutter (i niårs-alderen tenker jeg) for å klatre og herje for fullt i lekestativene. Jeg så at Milla ble redd, og prøvde å sende de noen blikk for å vise de at de måtte ta litt hensyn, uten at jeg ville være for streng med de – de hadde jo all rett til å leke der de også! På et tidspunkt var Milla på vei ned en stor tunnelsklie og jeg så at en av guttene var på vei til å kaste seg inn etter henne. Det stakk i meg, og et lite sekund ble jeg redd – ikke fordi jeg trodde hun ville få noe særlig vondt, men jeg tenkte at hun kom til å bli skremt og lei seg – men jeg så til min overraskelse at den andre gutten stoppet han, så på meg med et høflig smil og forklarte at han andre må vente. Jeg ble takknemlig og tenkte at det nok lyste stolthet av meg, for jeg ble imponert over at han faktisk klarte å tenke seg frem til det selv.
Da var det ekstra koselig å se Milla komme ut med et stort smil i den andre enden, helt uvitende om det som nesten skjedde.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!