onsdag 1. juni 2011

En dårlig dag

Som dere sikkert har skjønt av de siste innleggene har de siste dagene vært tøffe for meg. Det har ikke vært mange tårer, men formen har vært elendig. Gårsdagen var jeg ordentlig dårlig, verre enn jeg har opplevd på lenge. Jeg måtte få hjelp av mamma til barnehagekjøring og holdt sofaen helt til klokken tre, avbrutt av litt leking, stelling og mating av Magnus.
Når jeg kjente formen komme krypende bestemte jeg meg for at jeg skulle dra på Posten for å sende og hente noen ting jeg har utsatt altfor lenge, og samtidig gå innom biblioteket for å lete etter et par bøker som jeg har fått anbefalt, som jeg håper kan hjelpe meg litt.
Idet jeg gikk ut av bilen ved Posten kom plutselig pappa bort til meg, for han hadde sett meg kjøre forbi og forfulgt meg den lille biten. Han visste hva jeg skulle, og kom og løftet Magnus ut av armene mine, noe som føltes uendelig godt. Det er umulig å forklare hvor mye en sånn tur krever av meg på mine dårlige dager, så å slippe å bære på åtte kilo sprelsk gutt hjelper alltid. Når jeg kom inn på Posten trakk jeg en kølapp, så opp og kjente at energien ble sugd ut av meg. Jeg følte meg tom, svimmel, svett og kvalm, og mumlet for meg selv "Jeg burde holdt senga i dag".
På biblioteket ramset jeg opp titlene og forfatterne av alle fire bøkene. De var enten utlånt eller måtte bestilles, men nå står jeg i hvertfall oppført på en liste, og jeg fant et par andre bøker som jeg tenkte å prøve meg på. Den ene handler om å skulle klare å slappe av og stresse ned, den andre er om ME - sykdommen jeg utredes for. Å sitte på biblioteket og prøve å føre en samtale med personen bak disken krevde også masse av meg, og jeg kom plutselig på at jeg hadde glemt å hente pakken min.
Det kvarteret i Ski viste meg at når jeg har en sånn dag og formen begynner å bli bedre burde jeg likevel ikke gjøre noe annet enn å hvile. Jeg begynner etterhvert å kjenne kroppens signaler på å roe ned, og det må jeg bare lære meg. Jeg må tilpasse meg etter den nye livssituasjonen min, og jeg jobber hardt med det.
Når jeg endelig sank tilbake i bilsetet var det tid for å hente Milla (jeg legger det opp slik at jeg slipper å dra ut flere ganger i løpet av dagen), og det gikk overraskende greit, selvom jeg var helt "fjern". Vel hjemme fikk vi besøk av Rasmus, som hjalp meg med barna i et par timer, og når han dro like før seks og jeg så at barna var slitne bestemte jeg meg for at det ikke ville skade å legge de litt tidligere enn vanlig. Når begge barna var lagt og klokken nærmet seg syv gikk jeg og la meg, jeg leste halvannen side i en av bøkene før jeg kjente den skli ut av hendene mine, og bestemte meg for at jeg måtte avlyse kveldens lille venninnebesøk for å legge meg å sove.
Martin jobbet til klokken ni på kvelden, og når han kom hjem i ti tiden våknet jeg og klarte ikke å sovne igjen. Jeg bestemte meg for å spise litt, satte meg med pcen på fanget og ble sittende i et par timer før jeg prøvde meg igjen. Klokken ble minst halv to før jeg til slutt sluknet, men jeg fikk heldigvis sove resten av natten uten flere avbrudd. Magnus startet dagen igjen kvart over seks, og Milla var levert i barnehagen før klokken åtte, så nå skal jeg prøve å hvile noen timer før Magnus våkner igjen.
Ønsker dere en fin dag i godværet!
Er det ikke deilig at det er sommer?

5 kommentarer:

  1. Jeg håper INDERLIG at legene veldig snart finner ut hva som er galt sånn at du kan få tilbake livet ditt som ei sprudlende Hanne! Du skal jo ikke ha det så vondt og vanskelig! Stor tanteklem PS: ikke føl at du må svare! :)

    SvarSlett
  2. Hyggelig at du skrev kommentar hos meg. Ønsker deg lykke til med utredningen av sykdommen du strir med, at legene kan hjelpe deg og det etter hvert går oppover igjen :)

    SvarSlett
  3. Tante Ragnhild - Tusen takk for gode ord! Det hjelper å vite at familien er tilstede for meg :)
    Sylke - Tusen takk for hyggelig kommentar, det håper jeg også :)

    SvarSlett
  4. Hanne! Synes du er en utrolig tøff jente, leser hjemmesiden din hverdag. Synes du er både sterk og flink,det er ik mange som ville turt å skrive det du skriver om. Mange går rundt og tror at de må vise hverandre at de har det bra 24/7 og sånn er det ik.. Stå på og j håper at legene finner ut hva som skjer i kroppen din...

    SvarSlett
  5. Hei Anonym :) Tusen takk for at du leser det jeg skriver og for at du legger igjen en så hyggelig kommentar! Det setter jeg utrolig stor pris på! <3

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!