torsdag 23. juni 2011

Hva skjedde?

Jeg skriver ikke lite fordi jeg er dårlig om dagen. Jeg skriver lite fordi jeg er bra. Litt bra i hvertfall. Jeg tør nesten ikke skrive det i frykt for at kvelden, morgendagen eller helgen skal bli verre. Jeg er redd for at neste nedtur tar meg enda mer ned psykisk, fordi jeg nå har fått føle på kroppen som (nesten) har vært som vanlig igjen en bitteliten stund. Jeg prøver å nyte det, og benytte meg av det, men det skremmer meg, fordi jeg vet hvor ille det kan bli når knekken kommer.
På morgenen i går var vi litt bedre forberedt. Frokosten sto klar i en matboks i kjøleskapet og matpakken til Milla var smurt. En liten jente med et stort smil kom tuslende inn til meg med klær på (!), både bukse og en vrengt singlet hadde hun tatt på seg helt uoppfordret. Jeg fikk en bra start på dagen, og trykket i brystet var helt borte! Jeg tullet og lekte med begge barna og ventet lenge med å levere i barnehagen, bare for å nyte denne følelsen av at det faktisk var gøy å leke med barna, jeg smilte av ekte glede og barna elsket det. Når vi til slutt kom oss til barnehagen var det ikke en lettelsesfølelse å endelig bare ha en å konsentrere meg om, men det var en stor glede at jeg hadde taklet oppgavene så bra for en gangs skyld. Jeg gikk derfra med tårer i øynene og en stor klump i halsen fordi det føltes så umenneskelig godt, og jeg var så takknemlig. Tenk det - alt settes i et annet perspektiv når man er syk, at det å ha en fin morgen kan bety mer enn noen kan ane.
Etter levering fikk jeg besøk av Silje, vi spiste god lunsj, skravlet, tullet med Magnus og satt på sofaen det meste av dagen. Når det nærmet seg henting av barna våre dro hun hjemover og jeg tok fatt på middagslaging. Jeg fikk gjort unna litt husarbeid, og merket at jeg faktisk gledet meg til å få jenta mi hjem igjen. Trykket i brystet var ikke der, stress/angst-følelsen var som forduftet.
Inn tikket en melding på telefonen fra mamma. Hun lurte på om det var noe hun kunne hjelpe meg med i dag. Jeg spurte om hun kunne tenke seg å hente Milla og kanskje hjelpe meg litt i huset, siden formen var så grei, og etter middag satte vi igang med flere timers intenst arbeid. Jeg kjente det komme, overså det, kjente det ble verre, overså det, og til slutt var jeg ødelagt. MEN med god grunn, jeg hadde vært fysisk aktiv i flere timer, med barna rundt meg, uten å bli knekt. Og DA skal jeg være fornøyd!
Nå er huset så og si i rute, vi har fått oss en ukeplan for husarbeid for å få det til å gå rundt og ikke hope seg opp for mye, og jeg føler meg flere tonn lettere til sinns. Dagen i dag har også startet bra, med ferdiglaget frokost, matpakke og framlagte klær, og trykket i brystet er mindre enn det pleier. Planen er en liten IKEA-tur med Silje, og å få gjort unna litt andre småting. Jeg har fått gjort unna de fleste arbeidsoppgavene for dagen og når jeg kommer hjem skal jeg få tatt unna enda litt mer. Så da må jeg bare satse på at formen min er der fortsatt i ettermiddag.

Kryss fingrene for meg!

4 kommentarer:

  1. Det er så herlig når man får slike dager der det faktisk fungerer! Gleder meg på dine vegne. :-)

    SvarSlett
  2. så bra, Hanne! dette ble jeg glad for å lese :)

    SvarSlett
  3. Bra du har det litt bra, håper dagene dine bare blir bedre og bedre :)
    Hihi morsom men skummel ny lekeplass da :)
    Hvor kjøpte du den dressen til han ?Oho vil ha den til min, synes den så fin ut!Ha en fin dag =)

    SvarSlett
  4. Takk for koselige kommentarer :)
    Silje - Takk, men dagen derpå ble dessverre ganske ille. På vei til å stable meg oppover igjen nå :) Den dressen er nok arvet (som de fleste andre klær vi har), men jeg skal se på merkelappen når den kommer ut av vask :) Er veldig glad i den selv!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!