mandag 20. juni 2011

Jeg burde...

Jeg har hatt en ny time hos psykiatrisk sykepleier, og tenkte jeg skulle dele med dere den nye måten jeg skal få hjernen til å fungere på. Er det noe jeg har lyst til å bli kvitt så er det den negative tankegangen min, for den gjør meg ikke akkurat friskere. Siri-Mette var på besøk hos meg i går kveld og kom med noen innspill, jeg har lest litt om det i boken Livslyst og nå har jeg fått noe litt mer konkret å jobbe med fra sykepleieren.
For å få tankene over på det positive skal jeg skrive ned det negative jeg tenker og deretter vri det til noe positivt og skrive ned det også. Dette blir en veldig bevisst måte å jobbe med det på, for som dere kanskje har forstått av tidligere innlegg så vet jeg at jeg har masse å være takknemlig for, men det er vanskelig for meg å klare å strukturere hodet mitt til å tenke disse positive tankene umiddelbart. Jeg tenkte jeg kunne begynne med en liten liste (absolutt ikke komplett) for å vise hvordan dette fungerer, og først ta for meg det som kanskje plager meg aller mest om dagen - alt jeg burde gjøre.

Jeg burde svare på alle meldingene jeg får - Jeg vet at de fleste som sender meg melding er klar over situasjonen min, og forstår at jeg ikke mener det vondt om jeg ikke skriver en melding tilbake.
Jeg burde rydde på soverommet vårt - På soverommet sover man, og det er ingen andre enn Martin og meg som ser rotet.
Jeg burde ta klesvasken - Vi har mange nok klær og snille mamma har allerede hjulpet meg masse med klesvask.
Jeg burde lese, fylle ut og sende papirene til Nav - Jeg er så heldig at jeg har en pappa som vil hjelpe meg med papirarbeid og telefonsamtaler.
Jeg burde klare alt selv - Jeg har en herlig familie og mange snille venner som veldig gjerne vil hjelpe meg.
Jeg burde venne Magnus til å sove i vognen ute - Barnehagen kan hjelpe meg med tilvenningen når den tid kommer.
Jeg burde bruke tiden mer fornuftig - Jeg hører på kroppen min og prøver å ta den tid jeg trenger.
Jeg burde være mer sammen med venner og ta mer kontakt - De gode vennene mine forstår at jeg er syk og blir ikke sinte eller lei seg, i så fall sier de ifra.
Jeg burde begynne å jobbe igjen snart - Hvis jeg lar meg selv bli frisk så kan jeg forhåpentligvis yte og bidra mer resten av livet.
Jeg burde tenke på noe annet enn bare sykdommen min - Jeg er i en sorgprosess og for å komme seg gjennom det må jeg tenke, prate og fokusere på det slik at jeg får jobbet meg gjennom det.

Dette var vanskelig - Dette kan føre til at jeg kommer inn i riktig tankemønster og får muligheten til å se framover igjen.

5 kommentarer:

  1. Ting tar tid, jeg synes du er flink til å jobbe med deg selv!

    SvarSlett
  2. Høres ut som en god god ide og gjøre det på den måten :)Stå på!Mye av det su skrev i blått og rødt "høres" ut som jeg.Føler at dette innlegget gjorde meg litt nå faktisk ;)

    SvarSlett
  3. Takk til begge to :) Jeg håper det kan hjelpe med tid!

    SvarSlett
  4. Jippi! Nå ble jeg glad. Dette er helt fantastisk! Du er flink. Kjempe glad i deg <3 SMS!

    SvarSlett
  5. Så tøff du er som våger å dele det psykiske aspektet ved å bli langtidssyk! Det første året jeg var heltidssyk, var en sorgprosess. Det jeg tidligere kunne gjøre, var fortsatt ganske nært, så da ble savnet et annet enn det jeg har nå, etter 6 år med sykdom.

    Det er flott at du tar tak i det du sliter med. :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!