fredag 10. juni 2011

Kraftløs

Jeg var dårlig i går. Jeg skrev det såvidt i dette innlegget, men tenkte jeg kunne prøve å utdype hvordan jeg egentlig hadde det.
Jeg våknet av en herlig Milla som kom inn til meg (som vanlig) på morgenen, og jeg smilte fra øre til øre etter bare et par minutter. Men øynene klarte jeg ikke å åpne, og jeg kunne bare nikke og riste på hodet til svar på det hun spurte om. Det tok sin tid før jeg var i stand til å snakke i kortstavelsesord med henne, men etterhvert var vi igang. Jeg prøvde å ta det med ro og få i meg litt mat og drikke. Det hjalp bittelitt. Magnus ble også med og vi spiste frokost foran tven. Da fikk jeg sjansen til å spare inn litt mer energi, og mulighet til å forberede litt klær og matpakke til de var ferdige med å spise.
Milla ble levert i barnehagen før klokken ni, og jeg var veldig fornøyd med å ha klart det. I barnehagen gikk det ganske greit, Magnus koste seg og fikk leke litt med de andre barna før vi ruslet avgårde. Vel hjemme tok det ikke lang tid før han ble lagt for en formiddagslur (ikke for min skyld, men fordi han var trøtt, selvfølgelig). Med en gang han var lagt slang jeg meg ned på sofaen, og kjente at det var der jeg burde tilbringe resten av dagen. Kroppen var virkelig ikke med.
Pappa ringte, og jeg slet med å snakke med han også, selvom jeg trodde det var gått over. For å prøve å forklare hva jeg mener med å slite med å prate så har jeg en slags vondt i halsen og magen og et trykk i brystet som gjør at når jeg skal presse ordene ut må jeg anstrenge meg veldig og føler meg på en måte andpusten (uten at det føles som det rette ordet. Tom for luft eller kraftløs blir kanskje mer riktig.). Noen dager når jeg har det sånn presser tårene seg fram i øynene mine med en gang jeg prøver. Tårene kommer ikke fordi jeg er lei meg, men fordi det blir et slags trykk inni meg og det er så utrolig anstrengende å få ut ordene.
Jeg fant etterhvert ut at det var lurt å få i seg litt mer mat, og lette gjennom alle kjøkkenskap for å se om jeg fant noe som fristet. De dagene jeg er dårligst er stort sett matlysten på bunn, så jeg bestemte meg for å ta meg litt yougurt for å i hvertfall få litt mer magefyll. Jeg åpnet boksen, stakk skjeen nedi og dyttet den inn i munn, skar en grimase, satt på lokket og satt boksen tilbake i kjøleskapet. "Det var ikke det rette valget" tenkte jeg, og synes det var rart at jeg som alltid har elsket yougurt ikke engang klarte å presse i meg det.
Det neste forsøket ble brødskive med Nugatti og et glass melk. Dette er noe jeg alltid klarer å tvinge i meg, uansett hvordan formen er, og jeg slo meg ned i sofaen foran tven. Jeg stappet brødskiven i munnen, men etter et halvt sekund tok jeg den ut igjen. "Hva var det?" tenkte jeg. Jeg så under brødskiven for å sjekke om det var noe mel eller smuler fra skjærefjølen som satt fast i brødskiven, men det var ingenting der, så jeg prøvde igjen. Jeg tok en bit, tygde og lurte fælt på hva som var feil. "Er det konsistensen på det nye brødet som er annerledes?" tenkte jeg og tok en ny bit. "Nei. Det smakte bare ingenting." slo jeg fast og siden jeg ikke hadde smakt på brødet før tenkte jeg at de hadde vært litt gjerrige med saltet når de bakte det. En bit til ble tygd, og jeg oppdaget plutselig at ikke Nugattien smakte som den skulle heller, eller rettere sagt - den smakte ingenting. Jeg tok en slurk av melken, og da skjønte jeg det "Smakssansen er borte!".
Great - et nytt symptom! Statusen min på facebook ble følgende:  

Tusen takk kjære sykdom for at du nå har tatt fra meg smakssansen min også. Jeg setter så stor pris på alle dine snille gester, og gleder meg til dine nye sprell. ♥
Det nye sprellet meldte seg senere på ettermiddagen. Jeg klarte ikke å bla i en avis, fordi jeg ristet sånn på hendene hver gang jeg prøvde å gjøre noe finmotorisk. Plutselig var en av de få tingene jeg har følt at jeg har mestret den siste tiden - å lese for Milla - blitt veldig vanskelig, og skjelvingen fortsatte helt til jeg sovnet for natten. 

I dag skal jeg slappe av.
Kanskje det kan hindre kroppen fra å 
finne på en ny måte å ødelegge for meg?

Ønsker dere en flott dag i øs-pøs regnværet!
Det er så koselig å høre det dryppe på taket.
(Og vi må jo huske på å legge merke til de små fine tingene!)

8 kommentarer:

  1. Hvordan klarer du å synge så rent og fint som i innlegget under når du må anstrenge deg såppass for å prate?
    Har smakssansen kommet tilbake? Jeg selv har mistet den flere ganger, men den kommer alltid tilbake etter noen timer. Får håpe det samme gjelder deg. Leser bloggen din ved gjevne mellomrom,og ser at du ikke har det så bra. God bedring!

    SvarSlett
  2. Åh, Sandra. Den kommentaren var veldig hyggelig å få! Tusen takk! Jeg sliter stort sett mest med å prate på morgenen, så i løpet av dagen i går ble det bedre, men tidlig på dagen ville jeg ikke lekt med tanken om å synge en gang.
    Smakssansen har vært litt av og på, men mest på, så det er jeg veldig fornøyd med. Vet du hvorfor du har mistet den? Altså hva det skyldes?
    Takk for at du leser, det setter jeg stor pris på!

    SvarSlett
  3. Aner ikke hvorfor den kommer og går litt, men jeg er ikke alene om det, så tror ikke det er en spesiell årsak til det. Jeg velger å tro alle opplever det innimellom,om det så er i forbindelse med en forkjølelse :)

    Du får ha en fin helg. Fokuser på det positive og prøv og nyt dagene. Det er noe jeg har måttet lære meg. Det gjør i hvertfall livet litt lettere å leve :)

    SvarSlett
  4. Høres ut som du burde oppsøke lege, spør du meg. Håper du i det minste har ringt legekontoret for å høre hva de har å si. Rimelig sikker på at de vil hente deg i bæbubilen hvis du har trykk i brystet så du nesten ikke kan snakke og er veldig slapp, ikke har smakssans og skjelver ukontrollerbart.

    SvarSlett
  5. Takk Stig-Rune for kommentaren din. Velkommen innom bloggen min :) Jeg har vært hos legen mer eller mindre annenhver uke siden august unntatt den siste måneden. Er henvist til ME-spesialist, men det er lang ventetid. Hvis du vil vite litt mer kan du trykke på der det står Sykdom under kategoriene til høyre på siden her, eller fanen som heter Sykdom øverst på siden. Ha en fin dag!

    SvarSlett
  6. Jepp, tenker nå at jeg burde lest litt mer på siden før jeg kommenterte, så hadde jeg sluppet å skrive en kommentar lik ørten andre du sikkert får (uønsket) :p

    Håper de klarer å gi deg hjelp til å takle sykdommen, hva den enn er :)

    SvarSlett
  7. Ikke noe problem! Var bare en hyggelig kommentar med noen godmente råd, og det setter jeg bare pris på! :) Takk igjen!

    SvarSlett
  8. kjenner meg så igjen med åssen du har det. det og føle seg maktesløs på morgenen og ikke komme seg opp og ikke klare gjøre noe selv om man vil og må.
    jeg har også vondt i halsen innimellom. og jeg griner uten at jeg er lei meg. akkurat som noe presser på.
    synes du er flink som ikke gir opp livet fordi om du har det sånn, og at du tillater deg selv til og ha dårlige dager når du har det.

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!