mandag 4. juli 2011

Fattig trøst

Fra notatboken min
skrevet 2.juli ca. kl. 01.00

Jeg klamrer meg fast i det nye - og eneste - beviset på at det er noe fysisk som feiler meg. Beviset er magen min. Hvis man dunker på høyresiden hører man en hul lyd, mens det på andre siden er en helt annen lyd. Det er noe der inne, noe som ikke skal være der. Kanskje et organ som er blitt forstørret, kanskje noe annet, ikke vet jeg. Men det er noe der, og det er ikke bare innbildning, for det er legen min som har fortalt meg det helt uoppfordret.
Jeg har også oppdaget noe mer, nederst til venstre i magen, noe jeg ikke vet om legen la merke til når jeg var der sist. Noe hardt og ømt. Kanskje noe mer som kan undersøkes.
Det er ikke bare dere jeg vil overbevise, det er meg selv. For tvilen på meg selv, tankene om at jeg kanskje bare er en deprimert hypokonder er alltid rett rundt hjørnet. Derfor føles det så godt å kjenne at det er noe der. Noe man kan kjenne utenpå. Det blir en slags trøst, selv om det samtidig er skremmende. Ultralydtimen min er om to måneder, og jeg vet at det blir to lange.
Er det noe jeg er lei av så er det å vente. Å vente på et svar. Et svar jeg egentlig ikke vet om jeg vil ha. Et svar jeg har ventet på i syv måneder. Et svar som kan bety alt. Om hverdagen. Fremtiden. Om livet mitt.

3 kommentarer:

  1. Et lite tips er å bestille time på Volvat. Da får du undersøkt det med en gang. Lykke til. Håper du snart får svar på ting!

    SvarSlett
  2. Jeg vet ikke om det er en trøst, eller om det gjør deg oppgitt av å høre, men jeg tar mine sjanser.
    Nederst til venstre i magen ligger slutten av tykktarmen i en "sving". Den kan føles hard og øm om den er full (av luft eller avføring). Hehehe :)
    Det er selvfølgelig ikke sikkert det er det det er, men det går an å gjøre en "test" ved å ligge på ryggen og massere området i noen minutter.

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!