lørdag 2. juli 2011

Halmstrå

Fra notatboken min
skrevet 1.juli ca. kl. 23.58

Jeg ligger i sengen og får ikke sove. Har ikke forsøkt å sove heller, for å være helt ærlig, for jeg vet at det ikke vil gå. Det er for mange tanker i hodet mitt og øyelokkene veier ikke nok enda.
For å ha noe å gjøre begynte jeg å bla i kalenderen min på telefonen. Det burde jeg ikke ha gjort. For er det noe som skremmer meg så er det fremtiden, både de nærmeste ukene og de neste årene.
Jeg prøver så godt som mulig å ta en dag av gangen, sørge for å ikke tenke mer enn et par uker frem i tid, men ofte flyter tankene avgårde og følelsen av å ikke ha noe å se frem mot blir overveldende.
I kalenderen min står følgende
12. juli Psykolog
20. juni Tannlege Milla
1. august Permisjon ferdig (Flott! En påminnelse om hvordan livet mitt egentlig skulle vært.)
18. august Psykiatrisk sykepleier
19. septemper Ultralyd mage

Mye å glede seg til? Vel, nå bør jeg vel nevne at kalenderen min bare blir brukt til forhåndsavtalte gjøremål, så slikt som spontane vennebesøk, turer med barna, familiemiddager og lignende rekker stort sett ikke å havne i kalenderen før de er overstått. Jeg har jo selvfølgelig masse å se frem til når det gjelder å følge mine barn gjennom barnehagen, inn på skolen, få se de vokse opp og velge sine egne retninger. Det er jo disse sakene jeg bør fokusere på, men likevel fortsetter tankegangen videre, for det er min egen fremtid som er usikker.
Det river i meg hver gang jeg får spørsmålet "Når tror du at du starter på jobb igjen?", og det er jo selvfølgelig slikt jeg plager meg selv med også. "Hva slags yrke kan jeg etterhvert mestre, og samtidig trives i?", "Vil jeg bli i stand til å gå tilbake til min tidligere stilling som butikksjef?", "Kan jeg takle en skolegang med alt det innebærer av lesing, forelesninger, eksamener og lignende?"...
Derfor leter jeg etter noe - noe å glede meg til, noe betydningsfullt som jeg vet ikke vil tappe meg for alle krefter, noe gøy, noe givende...
Hvor er halmstrået jeg leter etter?

2 kommentarer:

  1. Jeg tror kanskje du ikke skal lete noe særlig, bare finne gledene i det du har rundt deg uten å tenke mye framover. Planlegging kan være bra, men det kan også stjele unødig energi. En del ganger kan det være slik at svarene kommer til oss når vi slutter å lete.

    SvarSlett
  2. Jakten på dette halmstrået kjenner jeg meg så godt igjen i. Jeg har gått rundt og spurt meg selv de samme spørsmålene som du gjør utallige ganger og ønsker så sterkt at jeg skal finne et eller annet å glede meg til som jeg vet jeg vil mestre.

    Selv om jeg plager meg selv en god del med dette, forsøker jeg så godt jeg kan å la spørsmålene og jakten ligge og heller ta en dag av gangen. For slik ting er i dag finnes det uansett ingen svar på hva vi vil mestre i fremtiden. Da hjelper det jo ikke å gruble og plage seg selv med det. Men dessverre er det lettere sagt enn gjort å legge de vekk

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!