søndag 31. juli 2011

Morgen

Våkne.
Høre Milla streve med døren vår.
Tvinge meg opp. Åpne døren.
Kjenner at det var alle kreftene jeg hadde.
Se ned i et nydelig smilende ansikt som sier:
"Jeg må tisse. Kan jeg få vann?" Det ene ville vært nok.
Kjenner at jeg svimler. 
Benmusklene ilende, halsen sår.
Tungt å prate.
Tar på meg smilet og skyver Milla foran meg inn på badet.
Vi gjør oss ferdig på do, men da er jeg tom.
Må legge meg.
Sier til Milla at jeg har et glass vann på rommet som hun kan få når hun er ferdig med å vaske hendene.
Hun protesterer:
"Jeg vil ha eget vann"
Jeg lyver. Sier:
"Ja, det er ditt vann"
Hun tror meg ikke. Sier meg imot.
Jeg klarer ikke fortsette diskusjonen.
Mumler til Martin: "Det var det jeg greide." og synker ned i sengen.
Det gjør vondt.
Slitsomt å ta på meg dyna.
For varm. Må ta den av igjen. Tungt.
Jeg hører Milla si at vannet i kranen er for varmt og ber en indre bønn om at Martin skal svare.
De ilende smertene i musklene tar overhånd.
Armene verker. Leggene verker. Skuldrene verker.
Korsryggen er verst. Det føles som rier, og strekker seg helt ned i halebeinet.
Rier er bedre. De gir seg.
Jeg kjenner at magesmertene fra i går fortsatt er tilstede.
Øyelokkene er så tunge at jeg ikke klarer å dytte de opp igjen så snart de er lukket.
Jeg blir lei meg, men å gråte krever for mange krefter.
Martin tar ansvar. Snart leker begge barna og prater i kor ute i gangen.
Jeg vil være med. Jeg vil så gjerne, men det er ikke mulig.
Jeg oppdager at jeg ikke orker å tvinge øynene igjen lenger.
Øyelokkene glir opp igjen. Det er for lyst. 
Øynene svir. Ikke av tårer.
Slitsomt å dytte dem igjen igjen.
Jeg må flytte meg. Kanskje vondtene blir bedre.
Jeg snur meg over på andre siden og kvalmen bølger opp.
Føler jeg må kaste opp.

Hvis jeg bare kunne sovnet igjen...


2 kommentarer:

  1. Huff da :( Payback fra gårsdagen? Du får tenke på at du hadde en fin dag i går:) Det hjelper gjerne litt i hvert fall, selv om man selvsagt ønsker å ha flere fine dager etter hverandre. Også skal jeg krysse fingrene for at du kommer deg utover dagen :)

    SvarSlett
  2. Ord strekker ikke til. Et blikk inn i din hverdag og kamp. Skulle ønske det var noe trøstende man kunne si, annet enn hold ut!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!