mandag 18. juli 2011

Plagene mine

I dag har jeg igjen vært på psykologbesøk. Jeg har hatt en overdrevent tøff start på dagen, og dermed sitter jeg i skrivende stund med følelsen av å ha løpt et maraton (eller skal vi kanskje si triatlon?) og ha gjennomført en eksamen i matematikk på en og samme gang. Egentlig har jeg ikke gjort annet enn å levere barna på to forskjellige steder, få biltrøbbel, ha en psykologtime og vært hjemme sammen med begge barna resten av dagen, men kroppen min skulle vel helst sett at jeg ikke gjorde noe annet enn å ligge i sengen hele dagen, så derfor nyter jeg nå min straff.
Hører du sarkasmen i mellom linjene? Ja, jeg er litt der i dag. Litt der hvor man er så lei av å bli så hemmet av en liten filleting at det skal ta knekken på resten av dagen, hvem vet - kanskje uken. Lei av å ha en kropp som stritter i mot når man trenger at den jobber for, og et liv sittende på sofaen når jeg heller skulle vært ute på lekende tokt med barna.
Jeg orker ikke å fortelle så mye om biltrøblingen i dag (kanskje senere), men jeg tenkte jeg skulle dele med dere en mail jeg tenkte jeg skulle sende til psykologen min (hvis man bare kunne finne en mailadresse). I dag hadde vi nemlig en lege tilstede på timen min, noe jeg følte at var veldig ålreit. Det eneste problemet var at han ba meg beskrive hvordan jeg var plaget, hvilke symptomer jeg hadde opplevd og lignende den siste tiden, og det jeg kom opp med der var vel omtrent: hodepine, konsentrasjonsvansker, depresjon, rykninger i hånden, utmattelse og vondt i magen. Ikke rart han så litt rart på meg når jeg fortalte at jeg ble utredet for sykdommen ME. Vi skal fortsette videre om et par uker, men jeg følte at jeg ville få skrevet ned svart på hvitt alt annet som også plager meg. 
Her følger mailen, så får dere avgjøre selv om dere vil lese alt eller bare skumme dere gjennom mine herlige plager. Kanskje noen også får en liten aha-opplevelse med tanke på at jeg for det meste har delt mine psykiske plager her. Det er altså de følgende herligheter som har ført til at jeg har følelsen av å ha mistet kontrollen over livet mitt. Enjoy! ;)

"Jeg følte et behov for å skrive ned dette etter den siste timen min, fordi jeg følte at jeg ikke hadde fått fortalt en brøkdel av hva som har plaget meg de siste månedene, og jeg mener noe av det kanskje kan være vesentlig. Dette var ikke deres feil, men det ble vanskelig for meg å prøve å huske alt mens jeg satt der og fortalte og svarte på spørsmålene. Derfor følger en liste over symptomene jeg har hatt omtrent fra oktober 2010 til dags dato. Noen kommer og går, noen har jeg hatt i perioder, og noen er så og si kroniske:

-          Nattesvette (en periode)
-          Ukontrollerte rykninger i hånden (en gang i ti minutter, ellers bare antydning)
-          Skjelving både i hender (synlig) og i resten av kroppen (innvendig følelse)
-          Rett før jeg skal sovne (dagtid/kveldstid) begynner hele kroppen min å riste. Omtrent samtidig blir jeg veldig kvalm (bølgende) og noen ganger med følelsen at jeg skal kaste opp (én gang satt jeg også huket over doen og brakk meg)
o   Etter en liten lur på dagtid har jeg ofte samme følelse av at jeg skjelver når jeg våkner, og dette kan henge i en god stund (en halvtime-et par timer)
-          Når jeg våkner etter en nattesøvn (som alltid varierer i lengde og “dybde”) føles det noen dager som om kroppen min har vært på en full treningsøkt når jeg våkner. Da er musklene mine “varme” og kriblende i hele kroppen. Jeg føler at for eksempel det å løfte hånden bort til nattbordet, plukke opp telefonen og se på klokken vil kreve absolutt alt av meg
o   Våkner jeg på natten og er tørst er jeg ofte ikke i stand til å løfte glasset mitt til munnen eller snu meg i sengen
-          Den siste tiden har jeg flere dager ligget og hvilt/sovet hele morgenen frem til mellom kl. 12 og 15 uten følelse at det har hjulpet, men jeg har ikke taklet å gjøre noe annet heller
-          Hvis jeg er mentalt forberedt på noe og det blir fem minutter forskjøvet (f.eks. at samboeren min kommer hjem litt senere enn forventet) kan det føre til at jeg må hvile i et par timer før reaksjonen i kroppen gir seg. Reaksjonen er da stort sett i form av total utmattelse/trøtthet, trykk i brystet og gjerne en sterk nedstemthet fordi jeg føler jeg ikke mestrer livet mitt. Hvis jeg sovner går plagene stort sett over og blir erstattet med skjelving og kvalme når jeg våkner.
-          Mange dager orker jeg ikke å snakke, spesielt lange setninger eller svare på vanskelige spørsmål kan være veldig krevende. Det å svare på en tekstmelding/mail kan være like ille noen dager.
-          Øynene mine føles “trøtte” (sviende, tørre, tunge øyelokk) nesten døgnet rundt
-          Skarpt lys, lyder, varme, kulde og syns- og luktinntrykk påvirker meg veldig (spesielt på dårlige dager)
o   Å ligge ute i varmen og slappe av kan gjøre meg veldig sliten, slik at jeg må trekke meg tilbake på et litt mørkere rom for å komme meg igjen
-          På dårlige dager kan jeg stort sett se i speilet hvordan jeg føler meg – blekhet, sløve øyne – slitent uttrykk
-          Feberfølelse har også kommet og gått (noen dager har jeg for moro skyld tatt tempen, og sjekket at jeg ikke faktisk har feber, og enkelte dager har jeg plutselig hatt feber uten at jeg har merket forskjell på formen min)
o   Fryser veldig lett i forhold til tidligere, og blir lett veldig varm (lignende hetetokter)
-          Svimmelhet (spesielt ved overanstrengelse – for eksempel på butikkturer med familie) hvor jeg har følelsen av at jeg skal besvime
-          Perioder med at det “svartner” hver gang jeg reiser meg opp fra sofaen
-          Dårlig korttidshukommelse (langtids har alltid vært dårlig, men nå sliter jeg med å huske hva jeg har gjort dagen/ukene i forveien og kan lett falle ut under samtaler/glemme poenget med det jeg skal si)
-          Nedsatt appetitt, men plutselig ekstrem sult som ikke “lar seg” mette. Denne sulten kan også melde seg på natten når jeg sliter med å sovne.
-          Ising i tennene, vondt i kjeven (ising er ikke nytt for meg og vondt er ikke smerter, men rar følelse - “sliten og varm”/anspent muskulatur kan være litt beskrivende)
-          Magesmerter som ligner menssmerter, oftest nederst i magen. Tidligere hadde jeg mest vondt mellom ribbena øverst.
-          Følelse av at jeg mister kraften i hendene melder seg tid til annen
-          Plutselig prikking i armene (venstre arm de to gangene jeg husker best) som kan vare alt fra et par minutter til en hel dag (fra kl.10 til jeg la meg en dag på ferie for eksempel). Føles som om hånden/armen sover.
-          Jeg fikk for noen måneder siden to/tre forskjellige type "anfall" (minner litt om panikk-/angstanfall). Et gikk på det kognitive/psykiske, i den form at jeg ikke klarte å fokusere overhodet, ble ukonsentrert/”fjern”, kunne knekke sammen i gråt uten grunn og hadde veldig vondt i brystet. Et annet var mer fysisk, jeg ristet i hele kroppen og alt var vondt. Ofte kom dette sammen med et uforklarlig sinne uten grunn, som kunne vedvare i flere timer.
-          Den siste tiden har jeg hatt veldig vondt i halsen og har vært veldig hes (nesten uten stemme) uten andre typer forkjølelsessymptomer (mulig halsbetennelse?). Dette startet rundt 24.juni og jeg har fortsatt litt vondt i dag 18.juli.
-          For noen måneder siden hadde jeg helt alkoholintoleranse. Hvis jeg drakk en halv cider fikk jeg røde flekker i ansiktet og veldig varm følelse i kroppen, og jeg kunne fort kjenne en hodepine komme. Nå tåler jeg alkohol til en viss grad, men det er sjeldent jeg drikker, jeg kan fortsatt kjenne at hjertet banker intenst hele natten og morgenen etter jeg har drukket. Tidligere fikk jeg også voldsom hodepine av dette som gjerne hang igjen i en uke eller to etter at jeg hadde drukket noen få (to-tre) glass av alkoholholdig drikke.
-          Rundt mai-måned oppdaget jeg en liten kul på venstre side av halsen (mindre enn en ert), og nå har flere og flere dukket opp (tror jeg teller omtrent fem-seks på venstresiden, og har et litt ømt punkt på høyresiden), og størrelsen har blitt alt mellom en liten ert og omtrent en centimeter (ut ifra egne beregninger). Legen har undersøkt disse nylig, men de har synes å vokse litt siden det.
-          Etter flere forsøk på fysisk “trening” (ikke hard trening, men bevegelse) i form av gåturer, sykling, svømming etc. har jeg funnet ut at jeg ikke takler det. Drar jeg i svømmehallen og koser meg en times tid fungerer ikke kroppen før tidligst dagen etter, går jeg en tur blir resten av dagen brukt til hvile osv. 

Det som plager meg mest er som jeg allerede har nevnt kraftige brystsmerter, problemer med å fokusere/konsentrasjonsvanskene/følelse av å ha hodet fullt av bomull (vil ikke kalle det for hodepine, for det er ikke smerter, men hodet blir veldig “tungt”), depresjonen og den voldsomme utmattelsen som aldri vil gi slipp.

Dette var ment å være i stikkordsform, men etter hvert som jeg skrev merket jeg at jeg måtte utdype for å klare å forklare hva jeg mente. Etter denne blir levert kommer jeg sikkert til å komme på et titalls flere symptomer jeg burde fått med på listen, men nå ble det i hvertfall mer utfyllende enn de svarene jeg ga sist.

Håper dette kan være til hjelp på en eller annen måte."

5 kommentarer:

  1. Jeg har nå blitt fast leser av bloggen din. Leser hver dag. men lurte på noe.
    Hvor gammel er du?
    Og når begynte du å få disse symptomene?

    SvarSlett
  2. Så koselig at du titter innom hver dag, og takk for at du legger igjen en liten kommentar :) I dag betydde det mer enn du aner!
    Jeg ble nettopp 24 år (2.juli).
    Symptomene har jeg hatt siden oktober omtrent, men som jeg skriver over så er det ikke alt som er kronisk, noe kommer og går og noen ting har jeg bare opplevd noen få ganger. Fra august 2010 slet jeg med stoffskifte sykdom, så da hadde jeg en rekke andre symptomer, men regner med at det var det som jeg skrev om i innlegget du mente :) Er det noen spesiell grunn til at du lurer?
    Takk igjen for din kommentar, og god natt!

    SvarSlett
  3. Takk for kjapt svar!
    Jeg får helt vondt inni meg, av å tenke på at en så ung og herlig jente som deg, skal oppleve så mye vondt på en gang. Jeg har selv slitt med mye av det du nevner ovenfor. Mange av de psykiske plagene, blant annet angst og panikk- anfall. Jeg hadde vonde tanker, sov flere ganger om dagen, hadde ingen energi, orket verken skole, venner eller familie, hadde problemer med å sovne om nettene og følte en utrygghet overalt . Kunne ikke slappe av i noen omgivelser, og det eneste jeg ville var å sove, for å kunne slippe unna alt sammen. Jeg hadde også problemer med å huske hva jeg hadde gjort, eller hvordan dagene i det hele hadde sett ut i forveien. Jeg tenkte helt sinnsyke tanker om alt mulig rart og jeg trodde jeg var blitt gal. Jeg ble også veldig opptatt av alle symptomene jeg følte. Jeg kjente alltid etter hvert eneste symptom, og søkte det opp på nettet for å finne ut hva det kunne være. Visste aldri om jeg var hypokonder eller om symptomene faktisk var der. Men det jeg er sikker på, er at sinnet kan få en til å tro hva det vil. Jeg kan derfor tenke meg hvor vanskelig det må være når du ikke vet om det er psykisk eller fysisk.

    Mye av det du sier går innpå meg. Selv om det bare er en liten del av alt det du skriver, som jeg virkelig kjenner meg igjen i. Selv jeg var livredd for at ting aldri mer skulle bli normal igjen, og at jeg kom til å slite med det gjennom resten av livet. Men sånn ble det heldigvis ikke. Jeg kjempet, ble hjulpet av både familie, venner og kjæreste. Det virker som om du har mange folk rundt deg som bryr seg om deg og beskytter deg. Takk dem, og hold dem nær. De er de beste, og ofte de eneste som gir deg motivasjon til å kjempe videre.

    Jeg vil også legge til at sinnet kan flytte fjell. Sinnet mitt tok vekk et halvt år av livet mitt, av ingen spesiell årsak. På samme måte fikk jeg det tilbake. Å tenke positivt, tenke framover, ha mål og drømmer, og alltid se de små gledene i ting, selvom de kanskje er minimale; er det beste tipset jeg kan gi. Det var det som hjalp meg.

    Jeg håper virkelig at du snart får et konkret svar på hva dette er. Jeg skal følge med deg hele veien!
    Og gratulerer så mye på overstått! Håper du hadde en fin dag sammen med din flotte familie :)

    God natt :)

    SvarSlett
  4. Kanskje det er fibromyalgi?

    http://no.wikipedia.org/wiki/Fibromyalgi

    SvarSlett
  5. Får helt vondt av deg når jeg leser hele listen med symptomer. Det virker ikke som om hverdagen din er så enkel som den burde har vært.
    Håper legene snart finner ut av ting, og tar symptomene dine på alvor.
    Du er flink som klarer å skrive ned ting og vise det til legen/psykologen.
    Det hjelper meg veldig, uansett om det er en setning eller flere siden.
    Ønsker deg alt godt, og håper du blir kvitt dette shitet! :)
    - Og FOR noen herlige barn du har! :D

    SV; Ellen redder dagene mine på psykehuset også. Der er det ikke særlig populært å se på tv før kl. 16, men jeg får alltid se Ellen Show - fordi det gir meg energi og glede :P
    ... Og House er noe for seg selv. Det hjelper ALLTID! :P

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!