fredag 22. juli 2011

Prioriteringer

Jeg har en liten bloggpause om dagen, fordi jeg ikke klarer å sjonglere to barn hjemme, husarbeid, hagearbeid, venner og familie OG blogg på en gang. Det er ikke vanskelig å vite hva jeg skal prioritere, for bloggen er ikke akkurat en nødvendighet, i motsetning til alle de andre tingene. Akkurat nå fikk jeg imidlertid sjansen fordi begge barna har sovnet i bilen (jeg ser de fra vinduet, bare for å ha det på det rene).
Men dagene går, og jeg har masse jeg vil fortelle om (og noen bilder å vise, selvom de kanskje ikke passer inn med det jeg skriver om), for eksempel at jeg har bestemt meg for å gi litt F i formen min om dagen. Planen var at barna og jeg skulle fyke rundt på alle mulig tenkelige aktiviteter og besøk disse to ukene, men først døde bilen min (og kom frisk og fin tilbake dagen etter) også har noen andre av planene våre skjært seg, så veldig mye farting har det ikke blitt. Hverdagene hjemme sammen med barna har ikke gått så bra, på grunn av enormt mye trassing fra eldstejenta og dermed en sliten mamma med alt for kort lunte, som nekter å gi seg når det gjelder grensesetting og oppdragelse = masse sutring, grining, skriking, klaging...
MEN etter to dager hvor formen min var helt elendig og jeg ikke klarte noe som helst bestemte jeg meg for at jeg måtte gjøre noe annet. Når det ikke hjelper å hvile så kanskje det ikke er det jeg trenger? Derfor bestemte jeg meg brått i forrigår for at jeg skulle hjelpe Martin med jobbing i hagen. Han har stått på som en helt, egentlig helt siden vi kjøpte huset vårt i 2009, og jeg tør å påstå at jeg nesten ikke har rørt en finger når det gjelder hagearbeid og oppussing ute. Allikevel har vi fått en flott terrasse, gjerde rundt hele hagen, nymalt hus... Jeg kan fortelle om det i evigheter, og kommer nok til å vise noen bilder av resultet etterhvert, men nå vil jeg heller fortelle om hva jeg har gjort de siste to dagene.
Ute lå (og ligger) det et lass med planker etter at vi (merk: Martin) rev den gamle garasjen. Plankene har vi tenkt å bruke som ved til vinteren. For Martin, som for øyeblikket gjør ferdig gjerdet rundt tomta og klargjør for planting av Tuja-hekk, har disse plankehaugene vært plagsomme å alltid ha i bakhodet med alle andre "Ting som må gjøres". Dette er noe jeg har hatt lyst til å hjelpe til med lenge, og endelig fikk jeg og tok jeg sjansen. Formen var elendig, men vi fikk tilbud om barnefri og jeg kastet meg over plankene.
Først prøvde jeg meg med stikksag, og etter bittelitt opplæring fikk jeg tatt en del av plankene, men jeg kjente fort at armene mine streiket, og sagen gikk til slutt tom for strøm. Jeg bestemte meg for å spørre Martin om jeg kunne få oppgradere til kappsag, og jeg fikk lov! Jeg var ganske stolt der jeg sto og kuttet, bar, kappet og kjørte trillebårlass etter trillebårlass ned i en voksende haug med ved. Jeg har ikke følt meg så full av energi, livslyst og adrenalin på lenge, så det var virkelig helt herlig! Dette har jeg altså gjort to ettermiddager på rad, og av en eller annen grunn har jeg ikke blitt dårlig heller! Jeg skal ikke tenke for mye på det og analysere det, jeg har store planer om å bare nyte!

1 kommentar:

  1. Så bra at du ikke gir deg på grensesettingen! Med en gang man gir etter skjønner barna at det hjelper å sutre, og at grensene kan tøyes fordi foreldrene ikke er konsekvente. Det høres slitsomt ut med så mye trassing, men du får trøste deg med at det er en fase som går over - forhåpentligvis raskt ;)
    Jeg var fryktelig trass i 3-4-årsalderen, tanta mi sa visst til mamma: "Tenk åssen hun bli i tenårene!", men det slo ikke akkurat til... hehe.

    Noen ganger er det godt å bare gjøre noe fysisk, selv om man egentlig føler seg sliten. Da får man en liten pause fra alle negative tanker fordi man må konsentrere seg om aktiviteten. Hvertfall når man bruker kappsag! Flinka :)

    Jeg er ikke så flink til å kommentere, men er stadig innom og leser her på bloggen, og tenker ofte på deg. Vet litt om hvordan det er å slite med langvarige fysiske plager, og ikke minst negative tanker og tvil rundt det (selv om min senebetennelse ikke kan sammenlignes med dine plager). Håper du får all den hjelpen du trenger og at du snart får noen svar på hva som er galt.
    Klem fra meg :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!