torsdag 7. juli 2011

Redsel

Fra notatboken
skrevet nattid 5.juli

Jeg har kommet fram til at årsaken til at jeg drøyer i det lengste med å slå av tven, legge fra meg pcen, eller lukke boken, er at jeg er redd for hva utfallet vil bli. Med en gang jeg har klappet sammen boken, lagt den på nattbordet, klikket på lysbryteren og lagt meg til rette kommer nemlig tankene. Tankene om sykdom, sykdom, sykdom, smerte, følelsen av å gå glipp av livet mitt, jobb, symptomer, fremtiden, samvittighet, sykdom, sykdom...
Jeg er alene med meg selv, og det er nettopp det jeg frykter og prøver å unngå. Etter en liten stund med tankespinning med store forsøk på å gå over til hyggelige tanker gir jeg opp, slår på lyset igjen og tar enten fram boka, skrivebok og penn, eller står rett og slett opp igjen.
Men det er jo ikke mulig å unngå alenetid med seg selv hele tiden heller og egentlig burde jeg vel prøve å venne meg til det. Slik jeg ser det har jeg ikke noe annet valg, for jeg er alltid den siste i huset som sovner og det er ikke alle dager jeg kan kreve at Martin skal være med meg i dusjen, eller holde seg våken for at jeg skal komme litt nærmere søvnen før han forsvinner inn i drømmeland.
Jeg har alltid misunt Martin hans sovehjerte. Han kan lett finne på å sovne på gulvet når Milla leker og legger puter under hodet hans og brer over han et teppe, på sofaen foran tven, eller med musikk i ørene (PS: Han er ikke uansvarlig, og ville aldri sovnet fra barna hvis han hadde vært alene hjemme med dem for eksempel). Hver natt når vi har lagt oss tar det sjeldent mer enn fem minutter før jeg hører at pusten hans går over til soverytme, og jeg kan se hvor godt det er å bare gli bort.
Jeg kunne gitt mye for å ha den egenskapen, men den har jeg dessverre aldri hatt. Dette er med andre ord ikke nytt for meg. Den siste tiden har det dog blitt mye verre, for tidligere har jeg bare ligget der og eventuelt lest en bok, mens jeg nå ligger og tenker alle disse destruktive tankene. Helt tilbake til barneskolen kan jeg huske at jeg lå søvnløs til langt på natt, men de gangene jeg kunne overnatte hos venner, eller ha nattebesøk hjemme sov jeg som en stein. Hvorfor har jeg så sterkt behov for den tryggheten?
Er det noen som har noen gode sovneteknikker på lager til meg? Telle sauer er forsøkt, vente til jeg holder på å stupe før jeg legger meg er prøvd, å tenke på en mursteinsvegg, å lese meg i søvn... Men kom gjerne med noen gode forslag, som ikke har noe med medisiner eller fysisk aktivitet å gjøre. Medisiner for å sove er skarpt avhengighetsdannende og trening vil gjøre formen min enda verre. Ellers tas alle tips imot med stor takknemlighet!
Ønsker dere alle en god natts søvn!
 
Selv sitter jeg i sofaen med en sovesinglet på, med notatboken ved min side og pcen foran meg, så dere kan kanskje selv tenke dere fram til hvordan jeg endte opp her.

4 kommentarer:

  1. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om å falle i søvn. Jeg ligger også søvnløs og tankene er ofte en sperre for at søvnen skal få lov å ta over.

    Har også en samboer som kan sovne hvor han vil, når han vil. Han sier at dette har han trent seg til, og synker inn i en uendelig tunnel som blir dypere, tommere og mørkere...

    En ting jeg har erfart at hjelper er å "skru av en del av kroppen om gangen". Altså mentalt tenke deg at du skrur av din høyre fot, venstre fot, leggen, knærne, ++ Da blir jeg gjerne så fokusert på akkurat dette at andre tanker ikke kommer til. Og mange ganger rekker jeg ikke å skru av hele kroppen før jeg er helt borte.

    Jeg må innrømme at det er en teknikk jeg ofte glemmer fordi tankene ofte blir for dominante. Men når jeg husker er det veldig effektivt :)

    SvarSlett
  2. Hei!
    Håper de finner ut at det ikke er noe alvorlig som feiler deg, og at du snart blir helt frisk igjen:)Har du prøvd kamille te? Det kan hjelpe;)

    Klem

    SvarSlett
  3. Jeg har i perioder brukt Valerina Natt. Kan kjøpes på apoteket. Det er IKKE medisin, men en urt som kan gi en avslappende effekt, litt på samme måte som et glass varm melk eller pasjonfruktjuice. Har også hørt at det kan være lurt å la kveldsmaten bestå av fullkorn og meieriprodukter, f.eks. knekkebrød med ost, da dette hjelper kroppen å slappe bedre av enn andre matvarer.

    SvarSlett
  4. Vallergan (første generasjons allergimedisin). Sterkt beroligende, ikke avhengighetsskapende. Kan anbefales...

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!