søndag 17. juli 2011

Spilt tid

Skrevet i notatboken for et par uker siden

Det siste året skulle handle om Magnus. Turer til helsestasjonen for å følge med på vektkurven, turer til legen for å finne ut av denne surklingen i halsen hans, gåturer og sykkelturer, besøk i åpen barnehage, besøk hos oldeforeldre... Det er så mye jeg har ønsket å gjøre for sønnen min - for oss begge - som har måttet blitt byttet ut med ørtenogførti legetimer for meg selv, hvile og sofasliting. Dyrebar tid som har blitt kastet bort på så mye dritt (hvis jeg får bruke det ordet).
Så kan man si - ja, men tenk på alle årene dere kommer til å få sammen fremover, alt det fine dere vil oppleve. Nei, det er ikke nok. Jeg kommer aldri til å få Magnus sitt første år tilbake, og det vil nok alltid komme til å plage meg. Finner ikke legene svar på hva som feiler meg, vil alt i tillegg være bortkastet.
At hukommelsen min er dårlig hjelper heller ikke. Heldigvis tror jeg at jeg har skrevet relativt mye det siste året, som kan hjelpe meg når jeg vil tenke tilbake, men at så store perioder fra før jul allerede er svarte er skremmende.
Så klart vil ikke Magnus huske mye fra sitt første år, men når jeg ser kontrasten mellom hans første og Milla sitt får jeg ordentlig dårlig samvittighet.
Jeg er ikke noen dårlig mor, men jeg har ikke vært den mammaen jeg skulle ønske jeg kunne vært. Jeg har måttet sette meg selv først i stedet for barna, og jeg gjør det fortsatt.
Kan jeg ikke bare bli frisk?

5 kommentarer:

  1. For et kjempeHERLIG bilde av deg og Magnus (det til høyre) - et intenst mor-sønn-blikk med smil og smilehull :))) Sånne øyeblikk kan du se tilbake på og kose deg med i tunge stunder (og mammakjærligheten legger seg godt til rette i Magnus' lille hjerte - en GOD ballast å ta med seg videre for ham!) Fortsett å ta godt vare på deg selv; bare sånn kan du få overskudd til å øse av en dag... Stor klem

    SvarSlett
  2. Det er så leit at du har det sånn..ingenting noen sier kan trøste heller..sender varme tanker... og du: ikke gi opp. Sola skinner plutselig rundt neste hjørne..

    SvarSlett
  3. Tusen takk for deres kommentarer, det er tydelig at de kommer rett fra hjertet og det betyr masse for meg!
    Ragnhild - tusen takk for det du skriver om bildet, men blikket er nok mor-datter, for det til høyre er Milla, det andre er Magnus ;) hihi! Visste ikke at jeg har så like barn :) Nydelige er de uansett!

    SvarSlett
  4. Selvsagt vil vi være der for barna våre, og det blir sårt og vondt når helsa ikke strekker til slik som vi vil. Men du har vært der for Magnus, selv om du selv kanskje ikke alltid har visst det eller husker det.
    Det går seg til, selv om det er tungt i takan. Og som Bente sier; Sola skinner plutselig rundt neste hjørne

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, nå om Snare turer

    SvarSlett
  5. Eg kan på en måte si at eg forstår deg, selvom min situasjon er noe helt annet. Eg har mistet så mye av begge mine barns tid siden desember, vi alle har det. Martin stakkars måtte gå dagesvis uten mammaen sin i flere perioder, desember, januar, februar, og mars bodde vi på førde sentralsykehus, haukeland og rikshospitalet fordi Julie er alvorlig syk, vi fekk perm til å feire jul og kom hjem kl 9 om kvelden den 23 desember, fekk aldri pyntet skikkelig eller gjort noen jule ting, og dette var Martin si første jul, 3 januar for enda mer tid på sykehuset. Julie har snart mistet ett år av bardommen sin. Hele startet i september/oktober i fjor alt etter hun ble syk er tåkette husker så altfor lite og har gått glipp av enda mer! Nå skal Julie igjennom enda en operasjon i håp om at denne gangen skal det bli vellykket, men det er vanskelig da hun er første barnet i Norge med denne diagnosen og dem ikke har utført en slik operasjon på en så sliten kropp. Første året er så viktig for meg, det skjer så mye så eg skjønner at det er tøft for deg å miste, glemme og ikke får gjort alt for sønnen din som du gjorde for datteren din. Men du må huske på at du er en god mor når du tar vare på deg selv, du er den viktigste personen i deres liv så du må ta vare på deg selv for å kunne være der for dem. Eg håper virkelig legene finner ut hva som er galt.

    Masse lykke til.
    Aldri glem at du er en fantastiK mor, for i tankene dine er dem første prioriteten din.

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!