onsdag 27. juli 2011

Svar

Midt i hele tragedien er jeg fortsatt syk. Jeg har hatt ganske mange greie dager, men det eneste jeg ikke har taklet er det viktigste - å være sammen med barna. Fysiske ting, som å jobbe ute og gå turer har gått ganske greit, så lenge jeg har unngått å for eksempel bøye meg ned og reise meg opp igjen, snu meg for fort og lignende. Men med en gang jeg må forklare noe en ekstra gang, som man ofte må med en snart-3-åring med egne meninger i hus, eller når barna sutrer i kor, føler jeg at jeg skal sprenges. Mange symptomer melder seg da på en gang.
Jeg har ikke så mye jeg skal skrive om dette i dag. Men jeg tenkte jeg skulle fortelle at jeg i dag kanskje skal få et svar. Og jeg gruer meg noe vanvittig. Mange tanker strømmer rundt i hodet mitt (som forøvrig har vært helt uutholdelig vondt helt siden jeg våknet) og jeg føler meg ikke klar i det hele tatt.
Det føles feil å skrive om dette nå, men jeg trengte å få ut litt tanker. Håper ingen tar seg nær av det. Fremover kommer det nok mange bilder fra gårsdagens besøk i sentrum. Jeg tok bilder av utallige kort, og vil dele de vakre og rørende ordene med dere.
Vanskelig å lese? Trykk på bildet for en litt større versjon.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!