lørdag 16. juli 2011

Tvil

"Er jeg virkelig så syk?"
"Kanskje jeg bare er trøtt?"
"Hadde jeg vanligvis bare feid vekk denne vondten?"
"Kanskje jeg bare er sliten?"
"Er det virkelig så ille?"
"Jeg klarer da å bevege meg, så hvorfor skal det sluke alle mine krefter?"
"Kanskje jeg egentlig klarer dette, men bare ikke tør?"
"Hvorfor er jeg redd for hvordan kroppen vil reagere?"
"Er denne svimmelheten egentlig unormal?"
"Kanskje dette bare er en vanlig hodepine?"
"Jeg tror jeg skal besvime, men det har jo aldri skjedd. Hvorfor forventer jeg det da?"

Tvilen på seg selv er den verste. På dagene jeg har det litt bedre tenker jeg ofte disse tankene og mange fler. Dagene jeg har det aller verst er disse tankene langt borte. Da vet jeg, men så kommer det en bedre periode og tankene er tilbake. Jeg vet ikke om svaret fra en ME-spesialist vil gi meg bekreftelse nok til å virkelig tro på meg selv og kroppen min. Får jeg svaret at "Ja, du har ME.", så er det fortsatt ingen blodprøve eller annen test som kan bevise dette for meg, så hvordan skal jeg kunne være helt sikker?
Kanskje jeg bare må dra denne: "Hva i huleste kan det ellers være?" når jeg blir usikker, ikke som et spørsmål jeg skal finne svar på, men som en bekreftelse på at det eneste naturlige svaret vil være ME. 
 Hva kan det ellers være?

2 kommentarer:

  1. Det var veldig rart for eg å lese dette..jeg har et dagbok-notat fra 1996 der jeg sier omtrent det samme som du..Jeg diktet ikke opp,det fant de ut av..du kjenner både deg og kroppen din godt! Ikke tvil på deg..det blir du enda mer sliten av!

    SvarSlett
  2. Man blir helt ko ko tilslutt vettu, men viktig og ha støttende personer som virkelig tror deg rundt deg. Og aller viktikst MAN VET BEST SELV!!!! selv om det ikke er så lett... kjenner akkurat hvordan det er ♥ jeg har helt samme tankegang,slitsomt.

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!