lørdag 20. august 2011

Bestemor Anna

I går fylte verdens beste bestemor 87 år, og vi feiret henne med middag på La Paz i Drøbak sammen med broren min og mamma. Det er sjelden (om ikke første gang) bare vi fire er sammen, og det var utrolig koselig. Endelig fikk jeg sjansen til å snakke litt mer med damen jeg beundrer så mye, uten for masse barneprat rundt.
Jeg er så nysgjerrig på å høre om hvordan livene til mine besteforeldre har vært, for man kan jo ikke nekte for at verden har forrandret seg mye siden den gang de var små. Derfor spurte jeg om hva hennes beste bursdagsminne var, og fikk høre en koselig historie om når de hadde vært og fisket krabber, og hun hadde fått sitte på gulvet og knaske krabbeklør. Hun fortalte også om hvor stas det hadde vært når hun hadde fått spise rømme. Jeg synes det er så spennende å høre hvor mye mer man satt pris på alt før i tiden. Å spise en skje med rømme ville mest sannsynlig fått meg til å brekke meg, så at dette var så stort for henne at hun husker det helt tilbake til sin barndom synes jeg sier mye.
Maten var kjempegod, selv om min bestemor synes porsjonene var i største laget, og endte opp med å ta med restene sine hjem "til hunden". Etter forretten sa hun allerede at hun var mett, så når nan-brød, ris og forskjellige retter ble plassert ved hver våre tallerker så jeg at det nesten gikk rundt for henne.
Jeg har så vidt fortalt litt om hvor sprek bestemor er tidligere, men tenkte jeg må fortelle dere om hobbyen hennes. Det er nemlig å kutte ved. Når Geir Arne (min bror) fortalte om sine planer for helgen, så jeg at bestemor gliste bredt med et blankt glimt i øyet. Hun tok fram hendene og sa "I morgen skal jeg sage ned et så (hun demonstrerte) bredt tre!". Dette er ikke noe hun gjør en gang i måneden, eller en gang i uken, neida, bestemor hun sager og stabler nesten hver dag, såfremt været tillater det. Hvor mange 87 åringer kjenner du som gjør det samme?
Og jeg som er så stolt over meg selv for at jeg (vi) snart har klart å kutte opp hele garasjen vår til ved....

2 kommentarer:

  1. Det må jeg virkelig si er beundringsverdig! De fleste eldre mennesker jeg kjenner gjør ikke annet enn å klage over helsetilstanden sin :P Hihi

    SvarSlett
  2. Sant sant! Eller hvordan samfunnet og vi ungdommer er i dag.. Heldigvis finnes det mange søte eldre mennesker også, så vi får vel være forsiktige med å dra alle under en kam ;)
    Forresten er du ikke så verst til å kommentere selv heller :) Takk!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!