torsdag 11. august 2011

Knust håp


På disse dagene, når formen er helt borte og alt er umulig, det er da tårene kommer. Tårene over at jeg enda en gang har falt sammen, etter et glimt av lys i tunnelen. Jeg har fått føle på at ting kan gå på skinner, at jeg takler å møte hverdagen og får til en del, men når det lille blir tatt fra meg igjen blir jeg knust. Hver gang dette skjer føler jeg at håpet svinner. Jeg skjønner ikke hva jeg kan gjøre for å bli bedre. Bør jeg hvile? Bør jeg aktivisere og sosialisere meg? Når ingenting hjelper er det fristende å velge de tingene man ønsker selv å gjøre, å fyke rundt hele dagene og finne på morsomme ting, som får en til å glemme alt det vonde. Men når det gjør vondt verre nytter det jo rett og slett ikke.
Jeg gleder meg til barna kommer hjem fra barnehagen, men samtidig er jeg redd. Jeg vet at det kommer til å være vondt, men samtidig så godt å være sammen med dem. Det er det eneste jeg har å se fram til hver dag, men det skulle vært så deilig hvis jeg bare kunne få nyte tiden, og ikke streve sånn med å takle det.
Jeg er så uendelig redd for at jeg ikke kommer til å bli kvitt dette. For at jeg ikke kommer til å bli frisk. For at jeg alltid skal være en mamma med kort lunte, dårlig humør og liten tålmodighet. For at jeg gjør kjæresten min vondt ved å trekke meg tilbake og la han ta seg av de slitsomme oppgavene. Jeg vil at barna mine skal føle seg trygge og elsket, og at Martin skal føle seg verdsatt, og jeg er så redd for at jeg ødelegger for alle.
Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Tømme meg kanskje. Det er ikke medlidenhet jeg ønsker meg, men forståelse. For at jeg noen ganger må få lov til å være sint og lei meg, selv om jeg selvfølgelig vet at det er mange som har det mye verre enn meg. Men dette er mitt liv, det er dette jeg må takle, og det føles for øyeblikket helt håpløst.


8 kommentarer:

  1. Sender deg en stor klem <3 Skulle ønske jeg kunne tryllet deg bedre. Jeg er her i hvertfall,om du trenger en skulder å gråte på,en klem,en å prate med eller en å "rømme" til for en aldri så liten husmorsferie :)

    Jeg er her også,som barnepass,om dere vil ha litt kjærestetid :)

    SvarSlett
  2. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver :( Jeg håper gang på gang at bedringen jeg kjenner skal vare, men så klapper jeg sammen igjen hver gang. Og da kommer alle de spørsmålene du snakker om her i forhold til hva vi faktisk skal gjøre. Hvile mer? Være i mer aktivitet? Det er fryktelig vanskelig å finne den rette balansen.

    Det blir alt for ofte til at både vi og de rundt, tenker at vi burde være glad og fornøyde, da mange har det mye verre enn oss. Men ting er jo ikke så enkelt. Det er ikke sånn at de som har det verst i verden, skal ha enerett på å ha det vondt. Å være syk er tøft og da sier det seg selv at vi også reagerer på det.

    Håper du snart får bedre dager igjen :)

    SvarSlett
  3. Du trenger også forståelse fra deg selv. Du må bære over med at akkurat nå - og en tid fremover - kanskje lang tid fremover - vil ting være slik de er nå. Du vil ikke bli bedre over natten eller i neste uke. Dessverre. Det beste du kan gjøre (for deg selv og dine) er at du innser dette så tidlig som mulig. Det vil spare deg for mye frustrasjon og håpløshet - krefter du kunne ha brukt andre steder. Viktigere steder.

    Men det er en prosess. Jeg vet. Har jo selv vært igjennom dette, så... Poenget er at du faktisk KAN korte ned på denne prosessen ved ikke å stresse med alle tanker som feks : "Når går dette over", "Hvorfor klarer jeg ikke mer", "Hvorfor tåler jeg ikke mer", "Hvorfor meg", "Hva skal jeg gjøre for å bli frisk - fort", osv. Alle disse tankene hjelper deg ikke. Den eneste tanken som vil hjelpe deg er denne: "Dette er situasjonen min nå. Dumt at det skal være sånn, men vi får gjøre det beste utav det. Det hjelper ikke at jeg er sint og grinete. Og en dag går det over. Inntil da får jeg forsøke å leve livet mitt så godt jeg kan."

    Ikke meningen å være ufin mot deg. Jeg skjønner at dette er en krise i livet ditt. Kriser velter om på livene våre og gjør oss sårbare. Livet er ikke rettferdig. Dessverre. Klem.

    SvarSlett
  4. Uffda..Triste tanker. Har sendt avgårde en bøtte med krefter og mot!

    SvarSlett
  5. Hei Hanne.
    Er så trist å lese at du har det så vondt nå. Jeg savner deg og er glad i deg hannemor! bare så du vet det ;) si i fra om du orker et lite besøk en dag. nå er jeg back in buisness :)
    tenker på deg.
    Klem

    SvarSlett
  6. Hei Hanne :)
    Mange tanker og klemmer til deg!
    Du er ei flott og veldig koselig jente, dette ordner seg, det gjør det alltid for snille jenter. Ta tiden til hjelp!! Du kan ikke noe for dette og du gjør så godt du kan, det er det aller viktigste :)
    Stor klem fra meg

    SvarSlett
  7. Monica - Snille du <3 Jeg kommer gjerne på en ny husmorsferie snart igjen, var utrolig koselig! Og vit at jeg er her for deg og når du skulle trenge det! Tusen takk :)

    Miss Ducky - Dine kommentarer hjelper meg så godt. Det er så deilig å vite at jeg har deg, selv om vi er to helt fremmede personer. Hvordan har du det om dagen nå?

    Kristine - Takk for din kommentar! Jeg tok meg ikke nær av den på noen som helst måte, jeg liker veldig godt å få konkrete råd om hvordan jeg bør snu det i hjernen :) Er på vei over til den tankegangen nå, hvor jeg føler at det er vel ikke så farlig om jeg er slik alle andre vil, så lenge jeg mestrer det viktigste, som jo er hverdagen og barna mine.

    Bente - Takk for bøtta ;) Den varmet!

    Tinna - Savner deg også snuppelupp og er veldig glad i deg! Klem!

    Camilla - Tusen takk for en kjempesøt kommentar! Klemmer tilbake til deg! Hadde så lyst til å gi deg regnjakken min i dag!

    SvarSlett
  8. Så hyggelig å høre at du har nytte av kommentarene:) Jeg har jo stor nytte av det du skiver både her og på min blogg og det er supert at vi kan hjelpe hverandre! Formen min er ganske på det jevne for tiden så da har jeg det etter omstedighetene ganske så greit :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!