torsdag 15. september 2011

Ankomst i Barcelona

På flyet ble jeg sittende mellom to søte damer fra hovedkontoret. Skravla gikk gjennom hele turen, og selv om jeg var helt og holdent med i samtalen hele tiden kjente jeg flere ganger at øyelokkene holdt på å skli igjen. Jeg var ikke videre trøtt, men det var vel et lite tegn fra kroppen om at jeg burde hvile. Turen gikk fort, og få timer senere kunne vi se bakken nærme seg under oss.
Jeg forventet at det kom til å være varmt, men så ikke for meg at det ville være så høy luftfuktighet, det var jo tross alt august. Idet vi gikk ut fra flyet og inn i gangen kunne jeg imidlertid kjenne både fuktigheten og varmen slå imot oss selv om vi fortsatt var innendørs, så jeg skjønte fort at det kom til å bli en deilig tur. Klage på varmen skulle jeg i hvertfall gjøre så godt jeg kunne for å la være. Inne på flyplassen sto mange trøtte, men entusiastiske fjes og ventet på bagasjen sin, og andre så sitt snitt til å ta en kjapp tur på toalettet for å skifte fra norden-tøy til syden-tøy. Selv hadde jeg ikke vært så smart at jeg hadde tatt med shorts i håndbagasjen, men så snart bagasjen min kom fikk jeg lurt en på meg likevel. Inne i do-køen, og i ventetiden ved bagasjebåndet fikk jeg sjansen til å hilse på enda flere av damene, og vi allierte oss fort for å passe hverandres bagasje mens hurtig-skiftene pågikk.
Utenfor flyplassen fikk vi igjen kjenne hvordan fuktigheten og varmen slo, og med de store blå t-skjortene skal jeg innrømme at det var i klammeste laget. Endelig var alle samlet, og hodene snudde seg på de forbipasserende, da en jentegjeng på femti stykker i like t-skjorter travet avgårde. Plutselig så jeg også et kjent fjes i mengden, og innså at det var Marit, bak bloggen Som mine dager er, og jeg følte allerede da at vi klikket og at jeg hadde funnet meg en venn blant alle fjesene. (Ta en titt på bloggen hennes, den er nesten like nydelig som personligheten bak).
Flyplassen var stor (men Ketil - jeg vet ikke om jeg synes den var såå flott), og for å komme oss fra et sted til et annet måtte alle damene inn i en buss og fraktes et lite stykke. Utenfor skulle vi vente på de tjue svenskene, som også skulle være med oss, og her fikk jeg endelig vite hvem jeg skulle få dele rom med på turen. En søt 26 åring, også ved navn Marit, som var på sin første tur akkurat som meg. Jeg ble introdusert for resten av "gjengen" som hun hadde blitt kjent med, og lite ante jeg at jeg allerede hadde funnet de fleste av jentene jeg skulle tilbringe det meste av turen sammen med.
 ...

1 kommentar:

  1. Ja, vi var en superherlig gjeng, Hanne. Utrolig fin tur, og hvor enn man snudde seg var det alltid en likesinnet og hyggelig dame å prate med. Du var en av dem! Glad vi møttes.

    Klem Marit

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!