onsdag 28. september 2011

Når sykdommen melder seg

Ok. Jeg vet ikke om dere lurer etter det forrige innlegget mitt, men jeg tenkte uansett å komme med en liten oppdatering. I går bestemte jeg meg for at jeg på morgenen i dag skulle ta det litt med ro, spise frokost med begge barna hjemme for så å levere dem i barnehagen når det passet seg. Det jeg ikke planla var at jeg skulle bli dårlig i går kveld, ha en søt liten jente liggende i sengen min og sparke meg hele natten og at jeg skulle våkne i (tja, hva skal jeg kalle det) elendig form. Jeg måtte få Martin til å hjelpe meg ut av sengen, klarte nesten ikke å bevege venstrearmen og når jeg sto oppreist vugget jeg fram og tilbake, og holdt på å miste balansen helt. Vondt i brystet, sultfølelse og tørr i munnen...
Nok kjedelige detaljer. Uansett hadde klokken blitt for mye til å ombestemme seg med tanke på frokost hjemme, så det var bare å følge planen. At jeg ikke var ute av barnehagen før klokken kvart på ti gjorde at jeg nesten ikke kom meg ut av bilen når jeg var kommet hjem. Resten av dagen har vært tilbrakt på sofaen med en enorm sultfølelse, som jeg hele tiden prøver å bekjempe. Jeg tror jeg har spist passe mye, ikke overspist og ikke underspist, men sulten gir ikke slipp. Gah!
La meg fortelle om noe mer hyggelig. I går etter trening kom jeg hjem og kjente kroppen gi etter (jeg kommer snart til noe bedre). Jeg satt og tittet på den grusomt kjedelige tv-skjermen (det hyggelige er rett rundt hjørnet nå!), og la plutselig merke til det fine været utenfor vinduet (der ja!). Jeg bestemte meg, tok fram kameraet, tok på meg sko og et skjerf og kastet meg ut døren før jeg rakk å ombestemme meg. Skogstur med meg selv har jeg ikke gått på... (hmm... la meg se...) aldri? Jeg gikk rundt med kamerablikket, så det vil si at jeg brukte mer tid på å se på blomster, strå, granbar, blader, sopp og lignende enn jeg brukte på å faktisk bevege meg, men det var også hensikten. Ett av bildene jeg tok kan du se i innlegget under, og noen andre har jeg lurt inn i dette innlegget. Turen var deilig, men den gjorde meg nok ikke godt. Humøret derimot gjorde den masse for, da jeg etterpå kunne sitte i sofaen og se på hva jeg hadde fått utrettet.
På ettermiddagen koste jeg meg sammen med Magnus, mens Martin jobbet ute og Milla var på sitt første etter-barnehage-bli-med-hjem-besøk hos søte Jenny. Det ble derfor enda en liten tur ut, med Magnus i vogn for å hente en noe motvillig jente rett før leggetid.
Alt i alt en kjempefin dag, 
så jeg er ikke så veldig trist for at jeg må roe ned i dag.
Bare litt sinna ;)

4 kommentarer:

  1. du er så flink til å ta bilder, Hanne :)

    God bedring! Godt å se at humøret er på plass i det minste :)

    Gleder meg til å se deg igjen! Glad i deg <3

    SvarSlett
  2. Kjempe fine bilder! En skogstur gjør veldig godt for både humør og selvfølelse. Håper det er noe du får gjort oftere:)

    SvarSlett
  3. Tusen takk! Vi får se om jeg begir meg utpå flere turer etterhvert :) Bilder blir det alltid nok av uansett ;)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!