tirsdag 18. oktober 2011

Baksnakking

Her om dagen strevde jeg med å komme meg opp av sengen på morgenen, mens Martin sto på for å lage frokost til tre søte barn i rommet ved siden av. Jeg kunne høre hvordan han fikk plassert dem ved bordet, servert maten og at han begynte å rydde. Snart gikk han ut døren for å tømme søppelet, og like etter hørte jeg Millas stemme si "Det er pappaen min!". Venninnen til Milla, som er to år eldre, svarte "Ja?". "Kjenner du pappaen min?". Det samme svaret ble gjentatt. Millas stemme fortsetter "Han er veldig snill!". Like etter åpner døren seg, og jeg hører Martin komme tilbake i rommet og samtalen stilner.
Noen ganger er det godt å bare være helt i ro og kunne oppfatte alt som skjer rundt en. Man får gjerne med seg litt flere detaljer på den måten. Og ikke minst er det moro å kunne videreformidle til Martin hva datteren sier om han når han ikke er tilstede.

6 kommentarer:

  1. Så utruleg kjekt då. Stolt pappajente det der:) Og stolt mamma, kanskje?

    SvarSlett
  2. For ett herlig minne...
    Jeg har også ligget i senga noen ganger og hørt på livet rundt. Fasinerende!
    Klem May Helen

    SvarSlett
  3. Så søtt, dette var fin baksnakking. :-)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!