lørdag 1. oktober 2011

Blanke Ark - Selvtillit

Jeg sitter og ser på TV Norge og programmet Blanke Ark, der ungdommer har fått sjansen til å få ordentlig grundig hjelp av pedagoger som har tid til hver enkelt og får gruppen til å jobbe sammen for å bli sterkere individer. Jeg kjenner at dette er et program som ligger meg nært, da jeg selv har slitt mye med selvtilliten min gjennom både skolegang og senere i livet. Derfor ramlet dette ut av meg gjennom reklamepausen;

Hvor var disse menneskene da jeg trengte det? Disse pedagogene som viser deg at DU KAN! Eller var de der, men muren min var for tykk til at jeg i det hele tatt klarer å huske det? Jeg tenker tilbake på hvor mange ganger jeg har vridd meg unna situasjoner gjennom skolegangen ved å si "Jeg klarer det ikke...", "Jeg vil ikke..." eller "Jeg kan ikke fordi...". Det var ikke løgn. Jeg klarte det virkelig ikke. Det var en sperre i meg som ropte "Ikke gjør det!", "Du kommer bare til å drite deg ut!", "Noen kommer til å le av deg!". Og det gjorde de ofte også.
Hvorfor er det en naturlig tanke at noen kommer til å gjøre narr av deg når du gjør ditt beste? Hvilken rett har vi til å tråkke andre mennesker så langt ned at det er det vi forventer? Spesielt i et læringsmiljø burde det vært fokus på å hjelpe hverandre til å bli sterkere. Få alle til å føle at de har noe å komme med. Hvor er dette faget i skolen? Faget kalt medmenneskelighet, motivasjon og inkludering? Det finnes vel ikke noe viktigere i verden? Kanskje burde selvtillit også vært et eget tema som diskutertes nøye på enhver skole?
Det er vel en grunn til at jeg vurderer selv å starte som pedagog, kanskje også spesialpedagog. Jeg vil hjelpe de som sliter, fordi jeg vet hvor vondt det faktisk er. Hva om alle vi som voksne og foreldre viser barna hvordan det skal gjøres? Forteller om at når noen står foran en hel klasse og skjelver seg gjennom et foredrag er det veldig fint å gå bort til vedkommende etterpå og fortelle hvor flink du synes han/hun var. At det er greit å være nervøs, men at hvis man bare klarer det så vil det føles så mye lettere den neste gangen du prøver, og den tredje gangen tenker du kanskje ikke over det i det hele tatt. Lær barna å motivere hverandre!
 At jeg ønsker å stå på scenen er kanskje heller ikke så rart. 
For jeg vil vise at "Jo, jeg kan!"

2 kommentarer:

  1. Hei! Jeg syns også det er kjempebra å se på disse flotte ungdommene som oppdager sitt eget potensiale...alle kan noe, heldigvis! Jeg er selv lærer og syns dette er det viktigste vi lærer barna...og hvis du og har skjønt det, syns jeg HELT KLART du burde satse på dette yrket om du kan. Vi lever gyldne liv vi som får mulighetene til å bli så nært kjent andre menneske, og det er nok helt riktig det du skriver, man må jo også være åpen for det....

    Lykke til!

    Hilsen Marte

    SvarSlett
  2. Hei! Takk for en kjempehyggelig kommentar!
    Jeg har ikke sett så mye på dette programmet tidligere, men merket at det falt utrolig godt i smak, så jeg kommer nok til å se på det fremover. Hva mitt yrkesvalg blir etterhvert er spennende å se, for det er så alt for mye jeg liker å drive med!
    Tusen takk! Koselig at du tittet innom!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!