torsdag 13. oktober 2011

Is og gulrøtter

I dag morges var det mammusen som våknet først, og vi gikk sammen inn til storesøster etter at han var blitt påkledd. Han synes alltid det er superspennende å kaste seg over henne, men hun er ikke alltid like fornøyd med dette, og i dag var intet unntak. Å gå fra søt søvn til å få en hånd klasket på ryggen, "flom"belysning og masse prat var ikke det Milla ønsket seg. Hun klarte nesten ikke å åpne øynene, og ble liggende i sengen mens jeg kledde på henne.
Underveis begynte jeg å fortelle henne om hva jeg hadde sett på gradestokken like før jeg gikk inn til henne. Det var minusgrader! Jeg fortalte at vi måtte kle på oss masse og at det kanskje kom til å begynne å snø snart, men at det antageligvis ikke kom til å bli i dag. "Da kan vi ake, gå på ski og bygge en snømann!" fortsatte jeg, og gløden begynte å komme fram i øynene hennes. Plutselig var hun helt våken "Og! Og... ehm... nesa...ehm...nesa til snømannen er en gulrot!". Jeg stusset fælt på at hun visste dette, kunne ikke huske at vi hadde gjort det så gjennomført hjemme før, og tenkte at det sikkert var noe vi hadde lest for henne i en bok for en stund siden, eller at noen andre hadde fortalt henne det. Men det som er så moro med jenta mi er at det bare er å spørre, så får man stort sett (merk: ikke alltid!) et relativt fornuftig svar. "Hvordan visste du det da?" spurte jeg nysgjerrig, og Milla fortalte. Dette hadde hun sett på barne-tv i programmet Timmy tid. Ikke kom her og si at man ikke lærer noe av å se på tv!
På vei ut av huset fortalte jeg også om isen som lå på ruten på bilen vår og viste henne at naboen også hadde is (frost) på vinduet sitt. Hun virket ikke helt enig, og jeg er ikke sikker på om hun nå tror det vokser iskrem på biler på vinteren, men hun pleier jo stort sett å forstå, så jeg tror ikke jeg har drevet alt for mye vranglære. I morgen skal hun få hjelpe meg å skrape, så kanskje det blir litt enklere å forstå.
Dette er noe av det beste jeg vet å gjøre, og også noe av det som har vært tyngst for meg det siste året, men det begynner å komme litt etter litt på plass igjen. Å lære barna om alt og ingenting, å se hvordan de utvikler seg og å besvare titusentalls spørsmål. Det er så gøy når det fungerer!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!