fredag 11. november 2011

Min vei til bedring er ikke for alle

Jeg forstår hvordan enkelte av dere etter å ha lest disse ni innleggene mine sikkert tenker med dere selv; "Hun kan umulig ha ME.", "Har hun allerede glemt hvordan det var å være så dårlig?", "Great! Enda en som oppfordrer meg til å trene for å bli frisk"... Disse tankene har jeg full forståelse for at kan dukke opp på grunn av alt jeg nå har skrevet om mine erfaringer med dette.
Jeg vil bare igjen poengtere at dette er MIN vei til bedring, og at jeg fortsatt ikke har glemt hvordan det var et par måneder tilbake - å høre hvordan folk "maste" om hva jeg kunne gjøre for å bli bedre - om mat, trening, vitaminer, frisk luft... Det var ikke måte på hvor mange som mente at det var det som ville gjøre meg frisk. Selv visste jeg at det var umulig, kroppen ville ikke taklet mye av det og jeg ville av enkelte ting blitt enda dårligere.
Men av en eller annen grunn bestemte kroppen min seg for å snu, og det var på denne friskere siden jeg fant ut at det var lurt å benytte meg av alle hjelpemidler som var tilgjengelig. Hjelpe kroppen til å fortsette samme vei som den hadde startet.
Det jeg altså prøver å si er at jeg beklager hvis dette har fått dere til å føle at dere har fått enda en som har snudd seg mot dere. For det har jeg virkelig ikke! Heller tvert imot, jeg har lyst til å hjelpe. Jeg skjønner at disse tingene ikke fungerer for de som enda er veldig dårlige, dette er ment som råd som forhåpentligvis kan hjelpe hvis man allerede er på bedringens vei. Det eneste av det jeg har skrevet som kanskje kan hjelpe noen av dere som er virkelig dårlige er å få deres familie til å hjelpe dere med å forsyne dere med regelmessige sunne måltider. Ikke fordi dette vil gjøre dere friske, men slik at dere i hvertfall får blodsukkeret på plass. Men kanskje har dere allerede kontroll på det dere spiser i motsetning til hva jeg hadde.
Og hvem vet? Kanskje jeg ikke har ME? Men dette vil jeg antageligvis aldri få svaret på, hvis ikke forskerne endelig kan finne en test som kan bevise enten-eller. Jeg har uansett lyst til å fortsette i samme spor som jeg har startet, og jeg håper kroppen fortsetter å tillate meg det.
Også håper jeg at noen kan ha noe nytte av de innleggene jeg har skrevet så langt. Jeg ønsker dere alt godt og krysser fingrene for dere.
Love Y'all!

6 kommentarer:

  1. Det er godt du vet best selv, og så lenge du har god støtte i samboeren og de 2 små NYDELIGE barna dine er det alt man trenger ;)det er i hvertfall det jeg har funnet ut ;) stå på ;) <3

    SvarSlett
  2. Kjære Hanne! Jeg har vært så lite inne på andres blogger i det siste, men har skumlest noen av bedrings-innleggene dine. Ville bare stikke innom her en tur og si at jeg er SUPERGLAD på dine vegne for at du har blitt bedre. Det verste som fins er å miste helsa, og om du har fått den tilbake via trening eller å putte gråstein i nesa så bryr jeg meg egentlig ikke om hvordan du ble frisk.

    Derimot synes jeg det er veldig sympatisk av deg å påpeke at din vei ikke nødvendigvis er den riktige for alle. Det er så altfor mange som finner en vei som fungerer for dem, utroper den til Sannheten, og prøver å prakke den på alle rundt seg.

    Enda er det mye, mye vi ikke vet om ME og utmattelsessyndromer. Vi vet ikke hvordan sykdommen utvikles, hvorfor eller hva som stanser den. Det er noen den tydeligvis "brenner ut" etter en tid for, kanskje er du en av disse. Kanskje har treningen satt i gang prosesser som har fått immunforsvaret ditt inn i riktig spor igjen. Uansett blir det bare spekulasjoner. Selv om de fleste ME-pasienter synes å ha dette som kalles "post-exertional malaise" (aktivitetsutløst forverring av sykdommen), så er det jo noen som ikke har det også.

    Jeg synes at du har vært heldig, og kjempeflink. Måtte du få gode, flotte, vakre dager fremover og nyte å være bedre.

    (Og så håper jeg jo at du ikke slutter å blogge da...)

    STOR klem

    SvarSlett
  3. Ja, og så tenkte jeg å si at jeg var på en Erfaringskonferanse om ME/CFS på fredag som var, og der var det en ergoterapispesialist fra ME-senteret som snakket om bedring. Hun sier mye som stemmer med det du skriver: http://www.serendipitycat.no/?p=7692

    SvarSlett
  4. Tusen takk for to kjempefine kommentarer Tina og Cathrine.
    Cathrine - Oj! Det var jo nesten skummelt likt det jeg hadde skrevet..
    Jeg venter på at dere andre også skal finne en vei ut av denne driten, i hvertfall til en litt bedre tilstand og håper så inderlig at det skjer snart! Får så vondt når jeg tenker på hvor ille dere faktisk har det, og at vi liksom bare må godta at det er sånn det er..
    Jeg har blitt ordentlig glad i flere av dere i bloggverdenen, selv om det kanskje kan høres rart ut når vi aldri har møttes, og jeg unner dere ALT godt!
    Jeg skal prøve å fortsette med blogging, men det er noe i det at man skriver best når det er masse følelser involvert ;)
    SToR KleM tilbake :)

    SvarSlett
  5. Jeg synes du har vært kjempe flink Hanne! jeg er kjempe glad på dine vegne at du har funnet DIN vei å gå. ikke noe er bedre en det. og det er klart du skal være stolt og glad selv! vi ønsker deg alt godt vet du <3 Glad i deg snuppa. klem

    SvarSlett
  6. Hei Hanne!! Sorry for at jeg er så treg til å svare - halsbetennelse og penicillin og sånn...

    Tusen takk for de gode ordene dine! JA, man blir knyttet til hverandre og glade i hverandre og ønsker hverandre alt godt, selv om det "bare" er via en datamaskin. :-D

    Vi finner nok veien ut av dette skal du se, enten det blir på den ene eller den andre måten.

    Stor klem til deg også, og måtte bedringen bare fortsette og fortsette!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!