lørdag 5. november 2011

Min vei til bedring - Følelser (Del 4)

Jeg vil gjerne forklare hvorfor jeg kunne valgt å bli såret av denne utrolig generøse gaven som jeg fikk - treningsabonnement i en måned gratis.
Noen med min sykdom er for syke til å kunne lage sin egen mat, eller i det hele tatt stå opp av sengen. Som ME-spesialisten sa til meg for noen få måneder siden - akkurat nå er du for syk for rehabilitering. Jeg fulgte rådet hans om å vente, prøvde å følge hans oppskrift og jeg tror dette var avgjørende. Hadde jeg begynt med trening i sommer hadde jeg nok ikke sittet her nå i normale klær, med nyvasket hår og sminket ansikt. Jeg hadde trolig ligget alene i et rom i mørket og bare stått opp når det var nødvendig, eller kanskje i beste fall sittet i sofaen i joggebukser. Jeg hadde fått tilbakefall. Dette er jeg helt overbevist om.

Men nøkkelordet var akkurat nå. Jeg tror (ikke arrester meg for dette) at hvis vi hele tiden trener oss på å skape et litt og litt høyere aktivitetsnivå uten å la det bli stressende, så kan dette øke og øke, helt til vi fungerer omtrent slik som normale mennesker. Noen ganger er vi kanskje nødt til å presse oss litt ekstra, men helst ikke mer enn nødvendig. SMÅ, kanskje noen ganger BITTESMÅ, skritt.
Jeg tror for eksempel ikke at det er negativt at jeg har to små barn som hver morgen har dratt meg opp av sengen. I starten føltes dette som tortur, et rent helvete. Men etterhvert har jeg nesten ikke noe problem med å stå opp lenger, selv om dette selvfølgelig varierer fra dag til dag. Det er nå ytterst sjelden at jeg våkner ute av stand til å bevege meg, med blytunge armer og bein. BANK I BORDET!
Når sjansen derfor kom til å starte med vanlig trening var jeg såklart skeptisk, for dette kunne faktisk føre til at jeg ble enda mer syk, som andre også har sagt til meg - "Med denne sykdommen vet du aldri om du er en av de som kan ende opp som invalid/totalt sengeliggende". Det gjaldt å være forsiktig.
Det viktige tror jeg er å finne den typen trening man selv trives med, enten det er å gå en tur, jogge, sykle, danse, trene spinning eller styrke. Trives man ikke må man presse seg psykisk også, og det medfører ofte at man blir stresset, noe jeg ikke tror er bra for noen av oss. Man kjenner det fort når det ikke fungerer og da MÅ man stoppe. Har man gått til enden av veien og er så sliten at det ikke føles overkommelig å gå tilbake - få noen til å hente deg. Så kanskje man kan prøve igjen når konsekvensene har gitt seg. Kanskje man klarer litt mer neste gang, kanskje ikke, men uansett kan man etterhvert forhåpentligvis merke framskritt.
Dette skled ut litt - grunnen til at jeg kunne valgt å bli såret er altså at det er veldig mange som tilsynelatende tror at en lett kan bli kvitt ME ved hjelp av trening, eller vitaminer, eller whatever... Det er så mange råd man blir gitt som man kan velge hvordan man skal ta imot, enten takke for at noen tenker på en og bryr seg, eller reagere med tårer eller sinne fordi "alle tror dette er så enkelt". Det er det ikke, MEN jeg har valgt å være takknemlig. For både råd, velmente ord og denne søte gaven som jeg har omfavnet og kost meg med i fem uker nå. Fem uker med trening omtrent 5-6 dager i uken.
Jeg prøver ikke å imponere dere,
jeg er imponert over meg selv.

1 kommentar:

  1. hei flotte du:) ville bare si at jeg er så glad for at du blogger! Du inspirerer meg og jeg tror du inspierer fler og, hvis de finner deg i vrimmelen av blogger, så jeg gjør mitt! Jeg har en blogghopp på bloggen min i 2 uker og linker til deg!:)Fordi bloggen din betyr noe:) Håper dette er i orden!:) blir glad hvis du stopper innom, kanskje du kan linke opp en blogg som betyr noe for deg og? så kan vi sammen lage inspirasjonslisten lang! Det er såååå mange blogger der ute, og vanskelig på vite hvem man skal lese! Jeg synes folk burde lese din!

    varme høst hilsner fra Renate

    http://thegrandproject.blogspot.com/2011/11/day-188-la-deg-inspirere.html

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!