onsdag 9. november 2011

Min vei til bedring - Konsentrasjon (Del 8)

Konsentrasjon har også vært noe jeg har slitt mye med det siste året. Det har vært et symptom, men nå har jeg også begynt å tenke på det på en annen måte - kanskje med et litt mer produktivt syn.
Så lenge jeg er fokusert på én oppgave kan jeg stort sett klare å gjennomføre dette uten store problemer, men hvis det er distraksjoner rundt sliter jeg ikke bare med å henge med, jeg blir dårlig. Da må jeg hele tiden jobbe veldig hardt for å konsentrere meg og stresset er alltid rett rundt hjørnet. Når jeg da ikke tåler stress... Ja, dere skjønner kanskje tegninga.
 Bildet er hentet fra Google
For å forklare litt nærmere hva jeg mener har jeg et par eksempler - når jeg drar for å levere barna i barnehagen møter jeg ofte enten andre foreldre eller barnehagepersonell som jeg gjerne skulle slått av en prat med, eller fått beskjeder av. Ofte innledes en samtale mens barna står og drar i meg eller prøver å fortelle meg noe, og det ender stort sett i sutring. Da raser verden for meg, enten med en gang jeg prøver å følge med på barna mine samtidig som jeg sier hei, eller i løpet av samtalen. Derfor er jeg ofte ganske kort mot andre når jeg er i barnehageleveringsmodus, fordi jeg velger å fokusere på barna mine, slik at de får en fin morgen.
Det er ikke fordi jeg ikke har lyst til å snakke med de andre at jeg oppfører meg sånn, men fordi jeg vet hva det gjør mot meg. Blir jeg dårlig, blir jeg fort irritabel og det går med en gang utover barna, og når jeg innser at jeg har latt det skje blir jeg utrolig lei meg og skyldfølelsen blir hengende over meg.
Et annet eksempel: Hvis jeg har en venninne på besøk og vi sitter i sofaen foran tven og prøver å snakke sammen kan det noen ganger gå veldig bra. Men de dagene jeg er dårlig er det utrolig distraherende for meg med bare den minste lyd eller bevegelse på skjermen og derfor må denne til tider være slått av for at jeg ikke skal bli dårlig av dette. Jeg har blitt flink til å si fra om dette, så det er ikke noe andre trenger å tenke på, men det er godt å kunne vite hva jeg kan gjøre for å klare å henge bedre med.
Den viktigste oppdagelsen som jeg faktisk gjorde for flere måneder siden var at jeg ikke takler å gjøre flere ting på en gang. Jeg rømte ofte ned i pcen eller tven hvis jeg var dårlig, enten jeg var alene eller sammen med barna. Og de gangene barna var tilstede gikk dette absolutt utover dem. De sto ved siden av meg og sutret, og jeg ble irritert for at jeg ikke fikk gjøre det jeg trengte å gjøre der og da. DETTE ble en ond sirkel, eller nedovergående spiral hvis du vil. Når jeg var dårlig og trakk meg tilbake reagerte de som alle oppmerksomhetssøkende barn vil gjøre, de kom nærmere, jeg ble dårligere, irritert og kjeftete, de ble mer sutrete...
Derfor har jeg nå (som nevnt tidligere) forsøkt så godt jeg kan å ikke gjøre annet enn å være sammen med familien på ettermiddagene, men å lage middag for eksempel kan også være veldig vanskelig med to barn stående i beina mine som gjerne vil hjelpe til. Forskjellen er da at jeg ikke higer etter å sette meg ned, for nå vet jeg at om så og så mange timer er det Hanne-tid. DA kan jeg slappe av.
Når jeg higer etter å gjøre noe annet enn det jeg gjør i øyeblikket blir det nemlig stressende. Og har jeg nevnt at jeg ikke tåler stress?

3 kommentarer:

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!