mandag 28. november 2011

Svart-Hvitt tenkning

Jeg har lært en god del hos denne psykologen jeg går til og av bøker jeg har lest, men det vanskelige er gjerne å få det til å virke i hverdagen. Det er som de alle sier "Øvelse gjør mester". Vel, enn så lenge er jeg bare nybegynner og jeg tar gang på gang meg selv i å gå tilbake i gamle spor.
I dag har jeg gjort en hel haug her hjemme. Jeg har ommøblert en del av stuen vår som fungerer som kontor, ryddet litt på det gamle kontoret vårt i underetasjen, fått sendt noen nødvendige e-poster, kastet masse papirer, sortert litt andre papirer, tatt oppvask, tørket støv... Jeg tror egentlig jeg kunne gjort den listen enda lenger. Poenget mitt er altså at perfeksjonist-Hanne ikke klarer å se at jeg har gjort masse, jeg ser bare det jeg ikke har gjort enda, og ergrer meg over at jeg har vært så sliten at jeg nå har måttet hvile en times tid. Jeg vet med meg selv alt jeg har gjort, men når det ikke er støvsugd, ryddet ferdig og vasket i stua (som jeg nå oppholder meg i) klarer jeg ikke å være fornøyd med meg selv.

For dere som ikke vet hvordan Svart-Hvitt tenkning fungerer så skal jeg prøve å gi en liten kort forklaring.
I-----------------I-----I 
Dette er en linje som illustrerer det jeg skal prøve å få gjort i dag. Den blå streken viser omtrent hvor mye jeg har gjort, og dere ser at det ikke er langt igjen, at jeg har gjort nesten alt jeg burde. Allikevel føler jeg det sånn:
I---I-------------------I  
Fordi jeg ikke har klart å gjøre alt, føler jeg at jeg nesten ikke har gjort noenting. Skjønner dere tegninga? Da er det ikke akkurat lett å være fornøyd med seg selv og gi seg selv credit for det man har gjort. 
Fordelen er at jeg nå er bevisst på at jeg gjør dette, og at jeg derfor kan snu det. Jeg må bare lære meg å fokusere på alt det jeg faktisk har klart å gjøre unna og overse resten. 
Men nå er formen litt bedre igjen, 
så jeg skal kaste meg rundt og se om jeg får 
oppfyllt litt fler av kravene mine til meg selv.

1 kommentar:

  1. Dette høres altfor kjent ut...kreeemt:))...Er ikke vi kvinner helt fantastiske til å stille helt vanvittige krav til oss selv? Vi har sort belte i akkurat dèt...Min eminente terapeut sier følgende; dør du hvis ikke det eller det blir gjort idag?..Ehhh...nei..håper ikke det?*..Men tenk om de rundt meg blir skuffet over meg da? Vet du..det er deres valg...og ikke ditt problem:)) Hun har jo evig rett i det! Vi må bli flinkere til å klappe oss selv på skuldern og berømme oss selv for det vi mestrer..og slutte å straffe oss selv for *alt* vi ikke rakk...for verden går sin skjeve gang uansett den:))

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!