lørdag 17. desember 2011

Smokkeavvenning

Nå har Magnus endelig sluttet med smokk. Fiks ferdig, aldri mer! Noen synes kanskje det er litt tidlig å si endelig, men jeg har vært ganske klar på at vi skulle være ferdig med smokken når han var ett år og det er jo et halvt år siden nå.
Når Magnus ble født var vi ganske innstilt på at han ikke skulle ha smokk, for det synes vi var gull verdt med Milla. Størstejenta vår fikk nemlig tilbudet når hun ble født, men nektet å ha en plastdings inni munnen sin. I stedet fant hun etterhvert totten, som selvfølgelig kommer til å bli mye vanskeligere å få bort. Allikevel foretrekker jeg dette, kanskje fordi det er mer naturlig, eller fordi jeg selv husker hvor godt det var med tott og nektet å slutte før jeg var 8 år.
Tilbake til saken. Vi merket med en gang at Magnus hadde et helt vanvittig suttebehov. Og med kolikk og låsninger i ryggen, som ikke akkurat stilnet han, gav vi etter to og en halv uke opp kampen. Med smokk kom stillhet, noe som var helt fantastisk. Vi bestemte tidlig at han skulle få lov til å ha den i ett år, fordi det er da suttebehovet i utgangspunktet gir seg.
Så hadde det seg sånn at mamma ble syk. Deres mamma. Jeg. Martin hadde nok annet å henge fingrene i, så vi utsatte og utsatte. Vi trengte den søvnen vi kunne få og tenkte at det var greit å ikke være så strenge med oss selv. Smokken ble dog bare brukt når Magnus skulle sove og noen få ganger i bilen og vognen, ikke ellers. Jeg husker ikke når vi begynte med dette, men det var et bevisst valg vi tok for å trappe ned, og det var nok allerede i våres.
Når jeg nå har begynt å bli bedre og Martin har fått litt vekt av skuldrene fant vi altså ut at det var på tide. Det er for dumt å måtte stå opp flere ganger hver natt for å gå på smokketokt under sengen til Magnus, og han selv mistet jo verdifull søvn av det. For å ikke snakke om at det er mye enklere å ta bort smokken nå når han er så liten, fordi "ute av syne, ute av sinn" fungerer så mye bedre på de yngste.
Natt til søndag 11. desember var Magnus siste sutt, og selv om han ikke klarte å sove formiddagsluren sin sloknet han på kvelden etter en liten kamp. Denne natten ble det ikke mye søvn på noen av oss, men på dagtid fikk han sove i barnehagen etter bare litt byssing, og når natten kom var det ikke mye diskusjon. De siste dagene og nettene har gått helt supert. Han bruker litt lenger tid på å sovne, men når han har sovnet sover han faktisk gjennom hele natten.
Jeg forberedte meg på at dette kunne komme til å ta et par uker, men jeg vil si at avvenningsperioden har gått som en drøm! Hurra for å være konsekvente! Og hurra for den flinke lille gutten min!
Nå får vi bare krysse fingrene for at det fortsetter sånn fremover og at jeg ikke jinxet dette helt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!