tirsdag 6. november 2012

Dagens latter med barna

Milla:

Det var en gang en mus.
Og den musa hadde en bæsj.
Og inni den bæsjen bodde det en bjørn.
En dag beit bjørnen musa og musa sa "Au!".

Det var en gang en millionstor rev.
Og den reven hadde en kjempestor bart.
Og inni den barten bodde det en mus.
En dag beit musa den... ehm... kjempestore mannen og mannen sa "Au!"
Et kjempestort "AU!".

Magnus:



lørdag 20. oktober 2012

Å være mamma

Jeg kom over denne teksten i et blogginnlegg på nettsiden zuna.no og synes den var så fantastisk at jeg må dele det med dere.




Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter plutselig sier at hun og hennes mann vurderer ”å starte en familie”. ”Vi holder på med en spørreundersøkelse,” sier hun, halvveis spøkefullt. ”Synes du vi skulle hatt en baby?”

”Det vil forandre livet deres,” sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall. ”Jeg vet,” sier hun, ”slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer…”

Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun skulle vite noe hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs.

Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar.

Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv, ”Hva om det hadde vært MITT barn?” At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne. At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø.

Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett hvor sofistikert hun er, vil det å bli mor redusere henne til det primitive nivået hvor en bjørnemor beskytter sin bjørneunge. At et påtrengede rop ”Mamma!” vil få henne til å slippe en sufflé eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.

Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen. Hun vil kanskje ta i bruk barnehage eller dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et viktig møte og ikke kunne slutte å tenke på den søte lukten av barnet sitt. Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.

Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine. At en fem år gammel gutts ønske om å bruke herretoalettet fremfor dametoalettet hos McDonald’s vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet. Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor.

Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert vil kunne ta av de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før. At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn. At hun ville ofret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres.

Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn. Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror. Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn. Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun nå ville synes er veldig uromantiske.

Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring. Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle. Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang. Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt.

Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer. ”Du vil aldri angre på det, ” sier jeg til slutt. Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall. Det er fantastisk å være mamma.

- Ukjent forfatter

~ Making the decision to have a child is momentous. It is to decide forever to have your heart go walking around outside your body ~

Elisabeth Stone

fredag 7. september 2012

Siden sist

Det har igjen vært et langt opphold her inne, men plutselig fikk jeg ånd over meg og ville skrive litt. 
Siden det nesten er obligatorisk å rapportere om hva som har skjedd siden sist har dere her en oppsummering av de viktigste hendelsene:

 Barna har vokst!
Milla har ventet spent på nr. 447.
 Magnus og jeg har vært i Drøbak og sett på båter...
...og andre ting!
 Milla har sett på solnedgangen på hytta.
 Magnus har blitt lei av at mamma tar bilder.
 Magnus har smilt sine vakreste smil til meg!
 
Milla har drukket saft.
 
Magnus har sett på utsikten.
Og jeg har hatt en humle på fanget!

lørdag 7. juli 2012

Lykke er...

...å løpe om kapp med kjæresten til toalettet når han pauser filmen vi sitter og ser på.


fredag 6. juli 2012

Når jeg blir stor...

Etter å ha lest en hel bok for Milla om hvilke yrker som fantes og hva man gjorde når man hadde disse jobbene gikk jeg gjennom én og én side for å spørre hva hun ville bli når hun ble stor.
"Brannmann? Lærer? Søppeltømmer? Servitør? Slakter? Baker? Frisør? Sanger?...". Jeg utelot ingen muligheter, siden jeg ville la henne velge helt på egenhånd. Svaret var imidlertid nei uansett hvilket yrke jeg foreslo, så til slutt spurte jeg hva det var hun hadde tenkt å gjøre hvis ikke hun ville gjøre noen av tingene jeg hadde foreslått. Svaret overrasket og rørte meg, og fikk meg til å trekke på smilebåndene samtidig som øynene fyltes av tårer.  
"Mamma        
                                    ...sånn som deg"

fredag 11. mai 2012

Joggebukser fra Blingo

Jeg fikk mange flotte plagg fra Blingo når jeg startet å blogge for dem. Flere av klærne var til barna, og favorittene er joggebuksene.
Jeg liker at barna mine bruker myke og behagelige klær, spesielt når de skal være i barnehagen en hel dag, men også når vi er hjemme. Derfor har vi flere stilige olabukser liggende nederst i skuffene deres. Jeg tenker at jeg en gang kommer til å bruke de, men det er sjelden de tar turen opp fra dypet.

Det som er spesielt med buksene til Blingo er at de er usedvanlig myke, og selv om de nå er kjørt mange runder i vaskemaskinen holder de på denne kvaliteten. Jeg er glad jeg sikret meg så mange, og de Milla bruker kan Magnus arve når hun vokser ut av de.
Klikk på dette ikonet, så får du se hele utvalget av bukser fra Blingo:


tirsdag 8. mai 2012

Min YouTube-kanal

Har du lagt merke til ikonet i høyre marg på bloggen min? Jeg har nemlig laget meg en liten Youtube-kanal der jeg legger ut diverse videoklipp i ny og ne. Det jeg publiserte sist ble spilt inn for over et halvt år siden, etter en audition til programmet The Voice. Denne auditionen fortalte jeg ikke noen om, unntatt min beste venninne fra barndommen - Siri-Mette. Fordi hun tilfeldigvis var her bare noen få dager før jeg skulle i ilden. Jeg dro dit for å gjøre noe for meg selv, for å teste grensene mine, og selvfølgelig i håp om å få stå foran et publikum en gang i fremtiden igjen.


Dette var helt i starten av bedringen min, så jeg var selvfølgelig spent på om jeg i det hele tatt ville komme meg dit, men jeg klarte det, jeg gjennomførte, og jeg var fornøyd med meg selv etterpå. Utfallet regner jeg med at dere skjønner, siden jeg ikke har vært å se på tv og heller ikke har nevnt dette tidligere, men jeg er fortsatt stolt over meg selv for at jeg klarte det. Tenk at jeg som ikke tålte stress, uforutsigbarhet og alt for mye inntrykk på en gang klarte å komme meg til Oslo i buss etter barnehagelevering, finne riktig trikk, riktig lokale, stå i kø med hundrevis av ukjente mennesker og til slutt opptre inne i et bittelite rom foran to personer som skulle "dømme" meg! For ikke å nevne at jeg måtte komme meg hjem igjen også. Til og med kjæresten min var intetanende da jeg ringte han etterpå.
Heia meg! ;)

søndag 6. mai 2012

SOS Gjenbruk

I går hadde jeg min første tur innom en bruktbutikk jeg kjører forbi ofte. Der er det for øyeblikket 50% (av allerede billig pris) på de aller fleste varene i butikken. Det fantes haugevis av fine bøker, pyntegjenstander, spill, VHS-filmer og klær der inne. Blant annet var det en haug med bøker fra Disneys bokklubb til 10 kroner stykket som jeg ikke helt klarer å glemme.
Av nysgjerrighet googlet jeg nettopp "SOS Gjenbruk", for å finne ut av overskuddet av salget deres går til, og jeg må si jeg ble imponert. Dette står på facebook-sidene deres:

SOS Gjenbruk. - Man kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

 

Beskrivelse:
Vi er en gjenbruksbutikk i Ski, som selger varer som blir gitt til oss som gave.
Vi er flere frivillige som jobber i butikken, samt et styre.
Alle inntektene fra salget går direkte til vanskeligstilte og blinde barn i India.
På en blindeskole i New Dehli er det 300 barn. Ingen av disse barna er født blinde, men de ble gjort blinde for å bli tjent penger på.
Vårt motto er :  "Man kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen"
Generell informasjon:
SOS-butikken holder til i Oppegårdvn 2a v/Nordbyveien i Ski.
Det selges brukte møbler, glassvarer, serviser, skåler, klær, bilder, bøker, antikviteter og mye annet til en billig penge.
 Jeg tror nok jeg skal dra tilbake å kjøpe disse bøkene jeg :)

lørdag 5. mai 2012

Det perfekte sted å rømme til

Nå har jeg nettopp sittet og søkt gjennom internett for å se om jeg kan finne en bloggplattform som kan passe meg bedre enn Blogger. Grunnen til dette er at det har kommet et nytt utseende på dette bloggredigeringsprogrammet som virkelig har sugd all inspirasjon ut av meg. Kombinert med at jeg har null tid for meg selv om dagen - at jeg koser meg på jobb og med familien i stedet og at jeg egentlig ikke har følt for å skrive så mye - har dette gjort at jeg nesten har lagt bloggen helt på hylla. Nå fant jeg imidlertid ut at det går an å gå tilbake til det gamle brukergrensesnittet, og jeg følte meg med en gang litt lettere til sinns. (Jeg har gjort dette tidligere, men det har lenge stått en melding om at det i april vil bli oppdatert, og når programmet plutselig var byttet om for noen uker siden trodde jeg ikke at det var noen vei tilbake.) Jeg får vel bare konkludere slik: Wuhuu! :) Jeg kan skrive et lite intetsigende innlegg til dere!
Kanskje jeg skal finne noe interessant å nevne i samme slengen, så turen deres innom her ikke var helt bortkastet? Hmm... Nå la jeg nok litt mye press på meg selv, men jeg prøver.
Vi bestemte oss for å rømme fra husarbeid, oppussing, trafikkstøy og eksamensforberedelser forrige helg og tok oss en velfortjent liten familieferie på hytta. Det bar avsted etter jeg var ferdig på jobb på lørdagskvelden, og siden det er et kvarters gåtur fra bilen til hytta (for voksne) sier det vel seg selv at barna var sent i seng den kvelden. Vi brukte nok minst en time, og lot barna utforske alt det spennende de fant på veien.
Det er ikke ofte jeg sovner midt under en film, men denne kvelden hadde jeg nok brukt det som fantes av energi, og gikk glipp av slutten på filmen "Paul". Jeg var likevel strålende fornøyd med det spontane innfallet jeg hadde fått samme morgen - å dra på hytta. Dagen etter ble jeg enda mer happy, når det viste seg at vi kunne sole oss på terrassen og la barna plaske i en balje ved siden av oss, selv om vi bare var i slutten av april. Regntøyet og dressene til barna ble liggende ubrukt i posen sin hele turen.
Mandagen hadde vi begge fri fra jobb, og selv om det var overskyet koste vi oss med skogstur og en liten runde i Fredrikstad og 1.mai ble tilbrakt i varmen på terrassen, før vi til slutt ramlet inn dørene hjemme, helt utslitt etter tre dagers intens hvile ;)

onsdag 2. mai 2012

Lesverdige bøker

Jeg leser mye. For tiden går det mest i lydbøker fordi det passer best inn i hverdagen min. Da står høyttaleren på mens jeg gjør husarbeid, og jeg sovner med øreproppene på lavt volum i ørene. Stort sett blir jeg hektet på visse forfattere og velger å lese alt vedkommende har skrevet før jeg beveger meg over til en ny forfatter. Tidligere har jeg lest alle Jo Nesbø sine bøker om Harry Hole og Hodejegeren (i vanlig bokformat). De siste tre/fire månedene har jeg fordøyd elleve andre bøker, triologien Millenium av Stieg Larsson, en bok som het La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson, På flukt og Aldri mer fri av Liza Marklund og Maria Eriksson og fem bøker av Anne Karin Elstad. Det er disse sistnevnte jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om i dag.
Jeg husker da jeg var yngre (og bare leste ungdomslitteratur) at min mamma leste en bok som het Odel og at hun snakket så varmt om denne boken og selve forfatteren. Da jeg sto uten noen bokidéer på biblioteket fant jeg denne boken og bestemte meg for å gi det et forsøk. Jeg var en smule skeptisk da jeg leste bakpå, og tenkte at den trolig passet bedre for damer som er en generasjon, eller to, eldre enn meg.
Så feil kan man ta. Jeg skal ikke påstå at dette er en bok som alle på min alder vil like, men jeg ble helt bergtatt av boken, og det er derfor jeg nå har lest fire bøker til av samme forfatter.
Bøkenes titler er Odel, Julie, Som dine dager er, Lenker og Fri. De fire siste handler om samme jente, som vi følger fra ungdomstiden i 1918 helt til hun er en eldre dame.
Det som er så spesielt med disse bøkene er at det ligger så mye lærdom i dem. Jeg har aldri forstått hvorfor min farmor ikke bare klippet av seg flettene hun mislikte så sterkt i barndommen, eller hvorfor man alltid måtte fremstå som så perfekt utad i den tiden hun var ung. Nå har jeg en hel haug med informasjon innabords som gjør at jeg forstår de eldre på en helt annen måte enn tidligere. Gjennom disse bøkene følger vi en oppdiktet hovedperson, men alt rundt er basert på historie. Her en kveld lå jeg og tenkte på alt jeg hadde lært gjennom disse bøkene, og skrev en lang liste med stikkord. Listen forduftet på mystisk vis (sikkert ved hjelp av en av barna), men her er noen av punktene på listen:

Klasseskille
Fordommer
1. verdenskrig
Homofili
Politikk
Historie
Gårdsdrift
Odel
Forbudt kjærlighet
Gjenbruk av klær
Barneløshet
Sladder
Spontanabort
Familiesplittelse
Vennskap
Rasjonering
17.mai
Dødfødsel
Opprør
Skam
Nazisme
ES
2. verdenskrig
Hitler
Økonomi
Flaggets betydning for folket
...

Jeg kunne sikkert skrevet en hel avhandling om disse bøkene, men jeg tror det er bedre å si; Hvis du ble fristet - les de! Kanskje jeg forteller mer om noen av de andre bøkene jeg har lest en annen dag, enn så lenge får jeg bare si at jeg anbefaler både Jo Nesbø, Stieg Larsson og Liza Marklund/Maria Eriksson. Dyktige forfattere som river deg med i fortellingene sine!
God natt

tirsdag 24. april 2012

Don't be THAT guy!

Fant denne på veggen til et vennepar på facebook, og ble helt nødt til å dele den videre med dere på morgenkvisten.


Her går det virkelig i ett om dagen, så dere får unnskylde at bloggen er lagt litt på hylla.
Jeg titter plutselig innom igjen :)
Ha en nydelig dag!

fredag 20. april 2012

Arbeidsuke/sykdomsuke

Min første uke med daglig arbeid har vært preget av mye sykdom her i huset. Første dagen jeg skulle starte i den nye barnehagen (fredag) hadde Milla kastet opp hele natten. Bestefar stilte opp som barnevakt så jeg ikke skulle gå glipp av aller første arbeidsdag. På tirsdag ringte telefonen tre kvarter etter jeg hadde kommet meg på jobb - Magnus hadde kastet opp i barnehagen. Martin kunne heldigvis hente han, og dagen etter stilte bestefar igjen opp. I går ettermiddag kjente jeg imidlertid at det var min form som skrantet, og jeg tok ikke feil da jeg sa til Martin at i natt kom jeg til å henge over bøtten selv. Nå var det ingen vei utenom heller, jeg måtte bli hjemme fra jobb. Magnus er ikke helt i slaget, så han skal bli hjemme med meg, og i skrivende stund prøver jeg å manne meg opp til å få levert Milla i barnehagen. Heldigvis er snuppa helt i form og i godt humør, så hun koser seg med barnetv mens jeg ligger på sengen og hviler litt. Magnus derimot har sutret omtrent kontinuerlig siden han våknet, så jeg begynner allerede å bli ganske tom for tålmodighet og har allerede forsøkt å legge han for en liten lur én gang. Vi får se om det hjelper.
Det var vel ikke akkurat slikt som dette jeg forventet at skulle stikke kjepper i hjulene for meg når jeg skulle begynne i jobb igjen, men det skal jeg bare være glad for. I går når formen skrantet var jeg usikker på om jeg hadde kjørt meg selv for hardt for fort, men nå vet jeg at det bare var smitten som gjorde det. Det er i hvertfall godt å vite.
Hihi - en liten ting til. I går startet jeg først kvart på ett på jobb, og barna var allerede ute og lekte når jeg kom til barnehagen. En av guttene kom syklende bort til meg og sa i en trist tone "Jeg kommer til å savne deg!". Jeg smilte og svarte "Åh, når da?", og lurte på om han trodde jeg skulle slutte å jobbe der igjen snart. Han så på meg som om jeg burde forstått hva han mente og svarte "For jeg skal jo på hytta i helgen, og da kommer jeg til å savne deg!". Koselig start på arbeidsdagen

torsdag 19. april 2012

Dødstrøtt

Gårsdagen gikk mildt sagt i ett. Magnus hadde kastet opp dagen før, så han måtte holde seg hjemme fra barnehagen. Derfor koste vi oss hjemme hele formiddagen til jeg skulle på jobb i barnehagen. Hans bestefar, bedre kjent som Ma, stilte opp som reddende engel/barnevakt igjen. For meg bar det fra den ene jobben til den andre, noen timer på hvert sted, før jeg tok meg en liten treningsøkt på Avancia. Uten vannflaske var det ikke mye futt i meg, men jeg fikk både løpt fra meg litt og tatt de fleste styrkeøvelsene på programmet mitt og jeg sa meg fornøyd med det.
I dag er jeg ganske pumpet, og jeg sto mildt sagt opp på feil ben. Begge barna har vært våkne flere ganger i natt, og når jeg er så trøtt klarer jeg ikke engang å få Milla tilbake inn i sengen sin. Med henne ved min side blir det ikke mye plass for Martin og meg i sengen, og det resulterer selvfølgelig i dårlig søvn. Når Magnus derfor bestemte seg for å stå opp samtidig som pappa (en times tid før vi egentlig skal opp) ble jeg derfor ordentlig grinete ovenfor dem. Jeg hadde gledet meg til å somle litt med begge barna hjemme, men jeg kjente fort at jeg ikke hadde noenting å gi, så de ble levert omtrent til normal tid. Det er bedre at vi tar det igjen i ettermiddag.
Det er ekkelt å føle hvordan kroppen raser noen ganger og hvordan det drar med seg humøret, men etter noen timers hvil begynner jeg nå å kjenne at formen kommer seg litt etter litt. Nå trenger jeg bare å komme meg på jobb og omgås positive mennesker, så bedrer humøret seg fort også. Tenk så heldig jeg er som blir overfalt av klemmer både når jeg kommer og drar fra jobb! Det nyter jeg så lenge det varer!
Og så skal jeg nyte ettermiddagen med godt humør og bedre form sammen med mine egne små troll (og ikke minst det store pappatrollet).
God plan?

mandag 16. april 2012

Tilfreds

I sta sto jeg på kjøkkenet og kuttet grønnsaker til middagen (som i dag var røkt kjøttpølse stekt sammen med hvitløk, løk, paprika og gulrot med potetmos til). Ved siden av meg på gulvet satt begge barna dypt konsentrert over plastelinaen, og jeg visste at kjæresten var på vei hjem fra jobb.
Dagen min hadde bestått av legobygging, tegning, spising, sandslottkonstruering og tørking av tårer, og på vei hjem lengtet jeg etter mine egne to bøllefrø. Jeg hadde ikke lagt noen planer for ettermiddagen og lot de to få somle seg opp til bilen. Unntatt at Milla hadde en uoverensstemmelse med en gangveibom, koste vi oss i ettermiddagssolen. (Hvor den solen gjemte seg tidligere på dagen skulle jeg gjerne likt å vite, for overskyet-regn-snø-været var ikke mye å skryte av!). 
Vel hjemme fikk barna lov til å leke i bilen til jeg hadde fått matvarene fra butikken på plass. Dette er definitivt en av yndlingsaktivitetene til Magnus om dagen, så han ble nok der i minst en halvtime (godt passet på fra kjøkkenvinduet).
Så sto jeg der da, med løktårene sviende i øynene og tenkte for meg selv "NÅ har du det bra Hanne!" og jeg lurte på om dette bare er alt for godt til å være sant.

Men vet dere hva? Det er virkelig sant, så jeg skal bare nyte det!

fredag 13. april 2012

Endelig tid til et lite blogginnlegg!


Hei! Hvordan er det med dere? Jeg er jo virkelig bare helt borte fra bloggen om dagen, og det gjelder også lesing av andres blogger, så oppdater meg gjerne!
I dag har vært min første dag i ny jobb. Jeg har startet i en 50% stilling som vikar i barnehage. For et par uker siden hadde jeg én dag i en annen barnehage, og siden de var fornøyde med innsatsen min fikk jeg altså denne jobben. Samtidig jobber jeg på Spaceworld, så det sier kanskje seg selv at jeg både har litt lite tid og at jeg er ganske sliten. MEN - jeg koser meg!
I dag har jeg blitt kjent med 20 barn og to voksne. Jeg har faktisk - tro det eller ei - lært meg navnene på alle sammen. Barna var mellom 3 og 6 år, og alle sammen tok meg veldig godt imot. Jeg føler allerede at jeg har lært meg mye, så jeg gleder meg til neste uke hvor jeg får sjansen til å komme litt mer inn i hverdagsrutinene.
Jeg har klart å få lurt inn litt læring i løpet av dagen, for det er jo sånt jeg synes er aller mest gøy. Først fant vi en globus, som vi begynte å utforske. Barna var selvfølgelig på forskjellig nivå på grunn av aldersforskjellen, men vi lærte oss hvor Norge var, hvor Sverige var, vi snakket om vulkanene på Island, Afrika, at det var kaldt øverst og nederst på jordkloden og at det var varmt midt på. I tillegg har vi snakket om kvae, som jeg tilfeldigvis fant på et tre mot slutten av dagen, og de fikk både lukte og kjenne på det. Samtidig lurte de på hva mark spiste, og endte opp med å lete etter blader for å mate marken de hadde funnet, som egentlig var en bitteliten larve. Jeg tror i hvertfall den fikk nok mat!
I kveld er jeg alene hjemme. Martin er på skole og Milla og Magnus er hos besteforeldrene sine. Milla har kastet opp i hele natt, så klokken 04 fikk min pappa en tekstmelding hvor jeg spurte om de hadde noen mulighet til å hjelpe oss i dag da verken Martin eller jeg hadde mulighet til å bli hjemme med henne. Heldigvis kunne han det, så jeg slapp å ringe første arbeidsdag og fortelle at jeg måtte være hjemme med sykt barn. Når hun er så syk som i dag skulle jeg gjerne pleid og dullet med henne hele dagen selv, men noen ganger er det godt å kunne ta imot hjelp, og ikke minst å hjelp.
Akkurat nå er det deilig med fullstendig stillhet i huset, og jeg har nesten duppet av et par ganger mens jeg skrev dette. Etterpå skal det bli godt å få kjæresten min hjem. I morgen er det jobb igjen, så jeg må sørge for å få hvilt ut mellom øktene.
Ha en fin fredagskveld folkens!


søndag 8. april 2012

Dette må jeg lære meg!

Denne fant jeg tilfeldigvis på nett, og jeg ble så imponert over hvor enkelt de fikk dette til å se ut. Dette skal jeg klare, et fint mål for meg selv. Spol gjerne mot slutten hvis du ikke vil se alt :)

<a href='http://fitbie.msn.com/get-fit/turn-your-yoga-practice-upside-down?videoId=c26dd5fc-9557-4826-aa28-6e6eaa51aff9&amp;from=&amp;src=v5:embed::' target='_new' title='Tara Stiles &amp; Heidi Kristoffer: No More Fear of Inversions' >Video: Tara Stiles &amp; Heidi Kristoffer: No More Fear of Inversions</a>

lørdag 7. april 2012

Aftenkos

Jeg tilbringer kvelden i sofaen med kokosboller, potetgull og One Tree Hill på skjermen. En kosekveld med... meg selv. Det er ikke ofte jeg har anledning til sånt som dette, så denne kvelden nytes - stillhet, ro og bare meg. Dagen har vært fyllt med dette:



...og siden bilder sier mer enn tusen ord forstår dere kanskje at jeg har hatt en fin dag?

Alle bildene er forresten tatt med min nye telefon - HTC One X, som jeg var så heldig å få av jobben. Superfornøyd!

fredag 6. april 2012

Blingobesøk

For noen uker siden hadde jeg min første Blingo-visning. Det vil si at jeg inviterte mine herlige venninner på en kveld med masse kos og muligheten til å se på og prøve klær og shoppe direkte fra sofaen. Jeg var nok den mest spente av oss alle, da Blingo er min samarbeidspartner her på bloggen og jeg derfor i tillegg til å få utforske alle de spennende plaggene også kunne få sjansen til å bli kjent med firmaet på en litt annen måte.
Visningen startet med en presentasjon av Blingo-forhandleren, hvor hun fortalte om seg selv, firmaet og ikke minst om selve klærne. Det var mye spennende hun kunne fortelle, så jeg skulle ønske at jeg hadde sittet med notatblokk hele kvelden.
Det jeg er mest fornøyd med er miljøvennligheten Blingo er så fokusert på. De har sin egen søte maskott, hunden Benson, som er miljøagent og skal bli mer og mer synlig i firmaet etterhvert. Hans oppgave er å opplyse barn om hva man kan bidra med for å hjelpe miljøet, og han har sitt eget kleskonsept, selvfølgelig med nye artige design hver sesong.
Blingo ble startet av tre gode venner som ville gjøre noe nytt, og idéen om at alt skulle være økologisk, og samtidig at alt skulle produseres på riktig vis var et av hovedmålene. De ønsket også at varene skulle selges hovedsakelig gjennom homeparty-virksomhet fordi det skulle være behagelig og hyggelig å handle klærne. Man skulle slippe å gå rundt på et kjøpesenter på ettermiddagen etter jobb med trøtte barn på slep. Klærne kan forøvrig også bestilles over nett.
Vi hadde en veldig koselig kveld med masse latter og skravling. På bordet sto potetgull og grønnsaker med dip. Først var alle litt beskjedne, men det tok ikke lange stunden før de fleste av oss prøvde det ene plagget etter det andre. Det var gøy å se hvordan en kjole ble helt annerledes på en kropp enn på en annen, og at de likevel var stilige på hver sin måte. Dette er en av kjolene jeg allerede har i klesskapet mitt.

Jeg prøvde både ting i og utenfor min komfortsone, noe bare for gøy og andre ting fordi mine venninner ville se klærne på noen andre. Det som er felles for alle plaggene er at de er utrolig behagelige, myke og ikke minst giftfrie, så det føles godt på huden. Denne hadde nok vært deilig for mange når sommervarmen kommer:

Dette ble et litt lenger innlegg enn jeg tenkte, så jeg får fortelle mer en annen gang. Nå vil jeg gjerne ønske dere alle en fantastisk påske! Her går det i familiehjemmekos og masse vennebesøk. Det liker vi! Tudelu!

torsdag 5. april 2012

Dreams really do come true

Det er ikke mange ordene fra meg her på bloggen om dagen. Jeg har nok annet, både i tankene og av gjøremål, og som hos mange andre er det ikke bloggen som står øverst på listen over prioriteringer. Ofte tenker jeg "Åh, dette vil jeg skrive om!", men stort sett er jeg i farta, og enten glemmer jeg det jeg ville fortelle, ellers blir det uinteressant fordi det er så lenge siden det var aktuelt. Tidligere hadde jeg alltid en notatblokk ved siden av sengen, hvor jeg skriblet ned idéer jeg fikk, og jeg har ørtenogførti taleopptak på telefonen min hvor jeg har tatt opp tanker underveis, men nå sovner jeg omtrent idét hodet treffer puten og jeg har verken tid eller ork til å huske på idéene mine.

Men nok om det - Hei, her er jeg!


Som dere kanskje vet så har jeg startet i arbeid igjen, og jeg nyter det til det fulle. Det er både spennende, gøy og deilig å være ute blandt mennesker flere ganger i uken. Jeg har nye kollegaer jeg trives veldig godt sammen med og som har tålmodighet med at jeg er nødt til å lære mye av jobben på nytt og til tider er litt treg i hodet. Jeg har også fått være vikar i barnehage en dag, og kommer til å begynne 50% i en annen barnehage fra midten av april. Dette er noe jeg gleder meg helt vanvittig til. Som jeg har nevnt tidligere har jeg lyst til å utdanne meg til førskolelærer og etter første arbeidsdag var det ingen tvil i meg om at dette er det rette valget for meg.

Samtidig er det ikke å skyve bak døren at jeg på grunn av jobb også har en litt tøffere kamp med sykdommen. Det er vanskeligere å få rutinene til å gå opp i forhold til tidligere med tanke på å tilpasse aktivitet til hvile og ikke minst å få i meg mat med jevne mellomrom. Jeg har vært flink til å ta med meg store matpakker med både frukt, yougurt, brødmat, knekkebrød og en stor drikkeflaske med vann, for å ha mulighet til å stappe i meg en kjapp matbit mellom slagene, men så er det det at jeg faktisk må huske på dette før blodsukkeret rekker å synke og sulten melder seg.
Treningen hjelper meg fortsatt gjennom dagene, og jeg har fått til trening både før jobb noen dager og på kveldstid eller i helger. Jeg føler ikke at jeg rekker å trene så mye som jeg ønsker, men jeg får nok aktivitet til at aktivitetsnivået mitt ikke synker og det går seg nok til etterhvert når rutinene kommer litt mer på plass.

Men alt i alt - jeg har det bra, familien har det bra, 
og det er vel det viktigste?

Somewhere over the rainbow
way up high
in the land
that I heard of
once in a lullaby

Somewhere over the rainbow
skies are blue
and the dreams
that you dare to dream
really do come true

Someday I'll wish upon a star

and wake up where the clouds are far behind me
Where troubles melt like lemon drops
away above the chimney tops
that's where you'll find me

Somewhere over the rainbow

skies are blue
and the dreams that you dare to dream
really do come true

If happy little bluebirds fly
above the rainbow, why
Oh, why can't I?

tirsdag 3. april 2012

Velkommen hjem til oss

Etter å ha skrevet blogg i lange tider har jeg innsett at jeg har vist veldig lite av hjemmet vårt. Dette er fordi jeg er en evig perfeksjonist, og siden vi til stadighet både driver med oppussing og har nye prosjekter på gang, blir det aldri ryddig nok til å ta en tur rundt med kameraet. Plutselig fikk jeg i dag et spontant innfall og tok med meg den nye telefonen min på en omvisning, så her får dere et ukamuflert bilde av hvordan vi lever. Både i går og i dag har jeg fått tatt litt husarbeid, så kanskje jeg lyver litt? Og filteret på kameraet gjør nok litt det også. Men...

Her bor vi. Omtrent like uryddig og bebodd som det er til vanlig :)




























Hjemmet mitt ♥

Akkurat slik jeg liker det.