tirsdag 31. januar 2012

Klesvask - del 4. Sortering.

De tidligere innleggene i denne serien kan du lese ved å trykke her: Del 1 - Halvbrukte klær, Del 2 - Skittentøy og Del 3 - Vask og sparetips.

Dette var mitt største problem rundt klesvask tidligere. Alle klær havnet i en stor balje, og etter at jeg ikke orket å gå gjennom klærne for å sortere de til hvert sitt rom havnet alt utover gjestesengen i en haug som vokste seg større og større. Til slutt ble dette nesten hele familiens klesskap, og alle måtte gå dit for å finne tøyet sitt.
For å si det sånn - det er lenge siden gjestesengen i det hele tatt har sett noe til klærne våre. Jeg har funnet et system som fungerer! I hvertfall for oss.
Dette var en idé jeg kom på selv etter mange om og men og forsøk på ting som ikke fungerte. Plutselig sto svaret der foran meg, og jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke hadde gjort dette før, og hvorfor ikke alle gjør akkurat det samme. Det er litt plasskrevende, men unntatt det ser jeg ingen grunn til å la være hvis man da har dette problemet selv.

Her er altså min løsning:
Jeg bestemte meg for å kjøpe inn flere skittentøyskurver (fra IKEA), som om jeg ikke hadde nok allerede. I alt ble det åtte stykker. Disse merket jeg med de ulike rommene i huset som det rene tøyet skulle komme seg til. Jeg fant ut at eneste løsning var å ha en til hvert rom, det var ikke nok med for eksempel én til underetasjen. Jeg trengte også én til hver av meg og Martin. Derfor er kurvene merket med følgende: Toalett nede, Dusj nede, Milla, Magnus, Martin, Hanne, Bad oppe og Kjøkken. Det var en kurv som var merket med Annet, men denne ble fort en rotekrok, så den valgte jeg å fjerne.
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å bruke oppbevaringsesker, men likte bedre å ha hanker på kurvene så jeg kunne bære flere på en gang, og så kunne jeg ikke ha lokk på fordi jeg da ville latt være å sortere av den enkle grunn til at jeg måtte fjerne lokkene først. Enda en variant kan være å ha skuffesystemer å legge klærne oppi.
Noen av kurvene blir fortere fulle enn de andre, og regelen min er at de skal tømmes når de nærmer seg toppen. Mangler jeg imidlertid for eksempel kluter på kjøkkenet kan jeg alltids bare hente meg den kurven og vite nøyaktig hvor jeg finner det.
Jeg har sett i ettertid at det er flere som har kommet fram til samme løsning, og synes det er spennende å se om det faller i interesse for noen etter dette innlegget. Skriv gjerne en tilbakemelding hvis du prøver det, eller hvis du har et annet system som du synes fungerer vel så bra som dette.

Nok om klesvask herfra! Jeg hadde ikke forventet at jeg måtte dele opp et slikt tema i fire deler, men det får så være. Dere får si fra hvis det er noe annet dere gjerne skulle hatt meg til å skrive om, enten det gjelder husarbeid, barneoppdragelse eller andre saker. Jeg håper i hvertfall at du har fått noen tips du kan ha bruk for!

mandag 30. januar 2012

Hold my hand

Bildet er hentet fra Google.

Visste du at otere holder hender når de sover for å ikke flyte vekk fra hverandre?
Naturen er bygget på samarbeid og demokrati. Forskning viser at vi alle hører sammen.
Kanskje vi har litt å lære fra dyreverden.


lørdag 28. januar 2012

Perspektiv

Her om dagen sto jeg med hodet nedi en kleskurv og dro opp det ene plagget etter det andre på leting etter treningstoppen min. Jeg klarte ikke å finne ut hvor den var, og kjente både stresset og irritasjonen bygge seg kraftig opp over meg. Jeg snudde meg rundt og begynte på en ny kurv, da noe plutselig slo ned i meg. Jeg stoppet opp og begynte å flire.
Noen ganger er det godt å ha en indre stemme som sier til deg "Er dette virkelig det verste du opplever i livet ditt akkurat nå?". Jeg kunne ikke gjøre annet enn å le av meg selv.
Tro det eller ei - du har alltid et valg. For eksempel at man kan la små bagateller være nettopp bagateller og ikke la det ha noen betydning for deg. Tenk så mye det kunne hjulpet i et forhold. Er et do-lokk virkelig noe å ofre en liten tanke en gang? Vil du la et uvasket kjøkken avgjøre tonen mellom deg og kjæresten din? Skal en rart formulert melding fra en venninne få deg til å bli frustrert, eller bare få deg til å sende et svar hvor du spør hva hun mente? Den ti-kroningen du fikk for lite tilbake i butikken, skal den gjøre at du kjefter og smeller, eller at du bare spør pent om du kan få den igjen?
Spør deg selv: "Er dette virkelig noe å bekymre seg over? Skal du la dette prege deg, og påvirke humøret ditt? Påvirke dagen din? Livet ditt?".
Og ikke minst - le av deg selv når du finner ut at du er sinna for at noen sniker foran deg i køen på trikken. En god latter forlenger livet vet du! Jeg har mine tanker om at færre bekymringer har samme effekt.

fredag 27. januar 2012

Hello

Vel... Det er en god stund siden sist, og det med god grunn. Jeg synes rett og slett dette er litt for skummelt og intimt, men i dag bestemte jeg meg for at jeg skulle synge og at jeg skulle dele det med dere, så derfor kaster jeg meg uti det igjen. Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv? Det er vel bare musikkentusiasmen som tar overhånd.

En liten sang som jeg likte så godt for mange år siden, og fortsatt synes er fin. Fra meg til dere


torsdag 26. januar 2012

Uekte venner

Today, the ‘friends’ who invited me to the party are the same ones who gave me the drugs and left me there to die. The kid I picked on and called a nerd and a freak for the last two years is the one who drove me to the hospital.
Bildet er hentet fra Google.
Sitat fra MMT.

Ny kolleksjon!

I dag ble den nye kolleksjonen til Blingo endelig lansert. Det er forskjellige konsepter med hvert sitt særpreg, med det felles trekket at alt er økologisk.
Helt nytt dette halvåret er at de har tatt inn en gjestedesigner ved navn Anine Bing. Hun er en svensk blogger, og låtskriver og vokalist i bandet Kill Your Darlings. Hennes kolleksjon Stars & Stripes er helt i min kategori - rocket, lett og ledig - til både barna og damene. Klærne til oss voksne kan brukes både av gravide, ammende og andre som bare vil ha stilige og behagelige klær. Inspirasjon og navnet på kolleksjonen har hun hentet fra sine år i USA, der hennes datter ble født.


Barnas klær er i duse farger, slik at både gutter og jenter kan bruke de om hverandre. Dette er noe Blingo har vært fokusert på hele tiden - at det ikke bare skal være rosa til jenter og blått til gutter, det skal også være tilbud som passer for begge kjønn. De som kjenner meg vet at dette er Hanne i et nøtteskall!

Som sagt er dette bare ett av konseptene som har blitt sluppet i dag. Her følger derfor noen flere av mine favoritter:
Du kan se resten av klærnenettsiden til Blingo. Webshopen åpner først om én uke, så henvend deg gjerne direkte til en selger dersom du ønsker å bestille noe allerede nå. 

Hvordan skal jeg klare å velge meg ut noen få av disse plaggene? Jeg må nok passe på at dette samarbeidet ikke tømmer lommeboken min helt, for selv om jeg skal få litt, kan det nok hende at det er mer jeg ønsker meg. Nå gleder jeg meg bare til å se, prøve og kjenne på klærne jeg har hørt så mye om, og ikke minst vise de fram til dere!

 Spør gjerne hvis det er noe dere lurer på, eller hvis dere vil hjelpe meg å velge ;)
Skjerfet i Stars & Stripes er jeg i hvertfall HELT sikker på at jeg MÅ ha! 
Og singleten... Og t-skjorta...

onsdag 25. januar 2012

Klesvask - del 3. Vasking og sparetips.

Du kan lese det første innlegget i denne serien ved å trykke her og det andre innlegget her.

Vi er så bortskjemte at vi faktisk for øyeblikket har to vaskemaskiner og en tørketrommel. Den ene vaskemaskinen arvet vi, og skal trolig plasseres i leiligheten når den er ferdig oppusset. (Snufs! Jeg kommer til å savne deg!). Tørketrommelen var Martin så heldig å få kjøpt på den gamle arbeidsplassen sin for bare 50 kroner! Den eneste ulempen var at han måtte bære den hjem...
Det vi ikke er like heldige med er at vi har et gammelt sikringsskap. Derfor går det dessverre ikke an å kjøre alle apparatene samtidig. Det vil si at når jeg får klesvaskingsdilla (noe som forøvrig er en sjeldenhet) får jeg ikke gjort unna like mye som jeg skulle ønske. Det har seg nemlig sånn at det er et stort hinder for meg å skulle gå ned på det iskalde vaskerommet, som ikke er særlig trivelig i seg selv, og begynne med disse arbeidsoppgavene. Men når jeg først er i gang liker jeg å ta så mye som mulig på en gang, og jeg trives faktisk med det!
Jeg pleier stort sett å kjøre annenhver runde med 60 og 40 graders vask, fordi det på 60 grader stort sett kan tas i tørketrommelen etterpå, og klærne på snoren derfor får en sjanse til å tørke før neste omgang er klar. Derfor gjør jeg alltid klærne klare i hver sin maskin, og kan bare trykke på knappen neste gang jeg titter innom.

Sparetips:

Ikke bruk så mye vaskepulver. Beregn det utifra hvor møkkete klærne er.
Fyll opp maskinen så godt du kan, ta en runde i huset for å sjekke om det er noe mer som kan tas med hvis ikke maskinen er full.

Kjøp store beholdere med vaskepulver. De koster mye mindre enn de små hvis man regner per kilo. Og det er jo ikke akkurat noe tema at det ikke vil bli brukt opp!

Hvis du ikke har en haug med klissete barneklær i maskinen, bare normalt brukte klær, holder det lenge å kjøre maskinen på kortprogram. Da sparer du både tid og penger.

Ikke bruk tørketrommel ;)

tirsdag 24. januar 2012

En hvit helg

Helgeskolen til Martin er i full gang og vi har nå vært gjennom den andre helgen med mye jobb for han og mye alenetid med barna for meg. Martin trives veldig godt på skolen. Han synes fagene er spennende da de er direkte relatert til det han ønsker å arbeide med i fremtiden, men samtidig er det klart han blir sliten med full jobb i tillegg.
Jeg for min del har kost meg sammen med barna i helgen. Lørdagen startet rolig, da jeg var i ganske dårlig form når jeg våknet (eller ikke våknet - alt ettersom). Den fortsatte med et hyggelig telefonmøte med den norske kontaktpersonen min i Blingo, og når Magnus var lagt for en liten dupp kjente jeg at formen hadde bedret seg betydelig allerede. Redningen min er gjerne at Milla er glad i å slappe av foran tv-en i helgene, da det er ganske høyt tempo gjennom uken for henne, og at jeg derfor kan fokusere på Magnus og rydding mens hun hviler. Når Magnus er lagt kan vi sette oss ned med litt andre aktiviteter - for eksempel pusle puslespill eller perle (Magnus har ikke særlig stor tålmodighet til den slags enda). Noen ganger kryper jeg opp i sofaen sammen med henne og ser på en ordentlig film, og dette setter hun (og jeg) stor pris på.
Når Magnus våknet etter en times tid var Milla ferdig pyntet, og jeg fikk slengt på Magnus noen stilige klær. Vi skulle nemlig på besøk. I motsetning til de andre alenedagene våre hadde vi bilen min tilgjengelig, og derfor bestemte vi oss for å dra til broren min i Oslo. Jeg dresset opp barna (bokstavelig talt i dress), og pakket de inn i luer, skjerf og votter før vi stampet oss ut. Her snødde det nemlig kontinuerlig fra morgen til kveld på lørdag. Jeg ville la barna leke litt ute, så jeg tok fram måken og fikk fjernet litt snø fra gårdsplassen og kostet bilen før barna satte seg inn. Milla spurte meg hvorfor jeg tok bort all snøen som hun så gjerne skulle lekt med, men godtok fort forklaringen om at jeg bare flyttet litt på den.
Det ble en lang kjøretur til Oslo, selv om den ikke ble så ille som jeg forventet. Snø = KAOS på veiene, for de som ikke visste det. Likevel satt jeg og smilte for meg selv mens jeg så at omgivelsene ble hvitere og hvitere.


Man gleder seg til snøen kommer. 
Så gleder man seg til snøen er borte.
Jeg gleder meg bare over snøen.


- tenkte jeg plutselig og var så fornøyd med at jeg hadde klart å utvikle mitt eget lille "dikt". Jeg sa det høyt, og Milla stemte enig i.
På søndagen var Martin syk, og jeg fungerte som superhusmor. Jeg vartet opp om alle de tre andre i huset; serverte, dro på handleærend, byttet bleier, stelte og skiftet på (...), samtidig som jeg fikk ryddet, støvsuget og vasket i kjelleren, ryddet kjøkken og vasket masse klær. Det skal sies at Martin ikke trengte noen bleieskift av noe slag. Vi fikk oss også en god tur ut i snøen sammen. Det var derfor en fornøyd og sliten mor i sofaen siste kveld i helgen.
Alt i alt en kjempefin helg! Jeg begynner å venne meg til å være alene med barna, og klarer i høyere grad å kose meg sammen med de uten at stresset tar overhånd. Det er en GOD følelse, og jeg nyter den!

mandag 23. januar 2012

Musikkvideo som vekker følelser - Man in the mirror

Har du ikke sett denne, så må du rett og slett gjøre det. Et klarere budskap skal man lete lenge etter.


Finn på en liten ting. Akkurat nå. 
En uselvisk handling som du skal utføre i løpet av dagen i dag.
Gjennomfør det.

Skriv gjerne i kommentarfeltet hva du skal gjøre/har gjort og hva det førte til, for jeg vil gjerne ha idéer, men det viktigste er at du faktisk gjør det!
Kanskje du finner på en ny ting i morgen?

fredag 20. januar 2012

Sett grenser

Det er aldri for sent å begynne med grensesetting for barna sine.


Ungdom ønsker grenser
Mange foreldre kvier seg for å sette grenser, men faktisk sier ungdom selv at de ønsker at foreldre setter grenser for dem. I en undersøkelse Synovate utførte for Helsedirektoratet i 2009, svarer hele 85 prosent av ungdommene i alderen 15–17 år at de er enige i påstanden “jeg synes det er bra at foreldrene mine setter tydelige grenser”.  60 prosent av ungdommene sier seg dessuten enige i at ”ungdom som har tydelige grenser hjemme, drikker mindre alkohol enn annen ungdom”.


Kilde: www.settegrenser.no

torsdag 19. januar 2012

Thoughts & Solutions

Jeg har vært et skikkelig surrehue de siste dagene, med tusenvis av tanker flyvende rundt i hodet mitt av større og mindre karakter. På kveldene når kjæresten min for lenge siden har sluknet ved siden av meg har jeg grublet meg halvt i hjel og blitt både stresset, sliten og trist.
Nå har det endelig gitt seg. Jeg tror jeg er ferdig med tenkingen, jeg har tatt noen store valg og noen mindre, og fått litt struktur på alt rotet der oppe. Endelig. Det føltes som om noen stakk hull på den store ballongen som snart holdt på å sprenge i brystet mitt, og slapp luften forsiktig ut til det ikke lenger gjorde vondt.
Valgene jeg har tatt kan jeg dessverre ikke dele med dere enda, selv om jeg kjenner jeg har veldig lyst. Det er nemlig noen andre som må snakkes med og en del praktisk som må ordnes først, men forhåpentligvis blir det ikke lenge til jeg kan åpne meg litt mer. Det føles nesten som at jeg lyver når jeg må skjule såpass viktige ting, men det finnes det gode grunner for, så bær over med meg. Nå har jeg vel forsåvidt gjort det verre ved å dele dette med dere i det hele tatt...

Kanskje det er noen av dere som også sliter med å velge mellom det ene og det andre i ny og ne? Det som faktisk løste problemet for meg var å sette meg ned og skrive positive og negative sider ved begge valgene, og deretter finne ut hva som veier tyngst på hver liste. Det vil i hvertfall kunne lede deg inn på den rette veien. Valget lyste plutselig framfor meg, og selv om jeg hadde forsøkt å forestille meg denne listen inne i hodet flere ganger ble det noe helt annet å se det på arket.
Samtidig bestemte jeg meg for å fjerne enda et stressmoment og fikk kladdet en mail som jeg skal få sendt i løpet av morgendagen. Da slipper jeg å måtte prøve å få tatt opp røret og ringe de jeg trenger å snakke med. Jeg må innrømme at jeg er litt bedre til å uttrykke meg skriftlig enn muntlig, og at jeg derfor har en tendens til å utsette alt fra å ringe legen for å bestille en time, til å ringe en venninne for å skravle.

Nå klarer jeg å glede meg til morgendagen igjen, og er tilbake i mitt normale modus! Hurra!

PS: Jeg fikk en sms like etter at jeg postet dette innlegget, og vil bare forsikre meg om at det ikke er fler som har dratt den samme konklusjonen - Jeg er nemlig ikke gravid :)

tirsdag 17. januar 2012

The key to life


Nytt samarbeid med Blingo

Jeg fikk for noen dager siden en hyggelig e-post fra eieren av Blingo, der han lurte på om jeg kunne tenke meg å starte et samarbeid med klesfirmaet, og etter en titt på nettsidene deres bestemte jeg meg fort for at jeg ville takke ja til forslaget. Blingo lager økologiske klær med kraftige farger til barn og mødre, som selges gjennom webshop og ved hjemmesalg. Klærne falt umiddelbart i smak hos meg og jeg tok det også som et stort kompliment at de hadde funnet fram til min blogg blant alle andre blogger der ute.

Derfor vil det i tiden fremover dukke opp et og annet sponset innlegg med klær, inspirasjon og informasjon om Blingo. Jeg har på forhånd forsikret meg om at jeg har lov til å være ærlig, for jeg vil ikke at min blogg skal være en upersonlig reklamekanal, så jeg skal love dere at alt jeg skriver kommer fra hjertet. Dere kommer heller ikke til å bli øst ned av reklame, men kan regne med et innlegg i ny og ne og se litt reklame i sidefeltet på bloggen. Avtalen er ikke helt klar enda, men jeg har vært og tjuvtittet litt på den nye kolleksjonen som dukker opp 27.januar, og her er et antrekk jeg håper på å få sikret meg:

mandag 16. januar 2012

Musikkvideo som vekker følelser - Advice

Selve musikken er ikke all verdens, selv om denne jenta kan synge (det kan dere se i klippet underst hvis dere vil). Prøv heller å se forbi musikken og fokuser på teksten og filmen.



lørdag 14. januar 2012

Sånn er jeg og sånn er det - Abel

Dette klippet handler om Abel som er 7 år og har Downs-syndrom. Det er en av storebrødrene som forteller om ham, en storebror med masse innsikt i hva det vil si å være litt annerledes. Han kommer med gode råd til hvordan vi skal oppføre oss rundt Abel og andre med samme sykdom, og mye av informasjonen har jeg aldri hørt før.


fredag 13. januar 2012

Hjertekjede

Milla satt i fanget mitt og fiklet med kjedet jeg hadde rundt halsen. 
Hun studerte hjertene og telte hvor mange det var.
Kjedet har jeg hatt i mange år og det betyr litt ekstra for meg fordi jeg fikk det av gode venner på videregående.

"En, to, tre... Hva er det mamma?" 
Hun så på meg med et skjevt undrende blikk.
"Hva synes du det ser ut som da jenta mi?"

"Pannekaker!"
Hvordan hun fikk kjedet med hjerter til å bli til pannekaker vet jeg ikke. Mens jeg skriver dette innser jeg at det kanskje er vaffelhjerter (som hun forøvrig konsekvent kaller "gafler") hun siktet til, eller kanskje det var pepperkakehjerter?

Det er ikke alltid det er lett å skjønne hva som rører seg inni hodene til barna, men det er nok mye mer enn vi kan forstå. Jeg elsker disse små øyeblikkene, og da er det ekstra gøy å skrive de ned, slik at jeg kan huske det lenge

torsdag 12. januar 2012

Klesvask - del 2. Skittentøy.

Les første del i Klesvask-serien her.

Men når klærne er brukt ferdig, har blitt sølt på, er møkkete, eller bare er blitt brukt lenge nok. Hvor havner de da? Jo, i skittentøyet. Hadde det ikke vært for mitt system på dette så ville disse klærne også havnet på gulvet sammen med de halvbrukte klærne, og vel... Da ville det vært et enda større kaos.
Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at det fort kan hope seg opp klær både her og der. Derfor har jeg funnet ut at løsningen er å sette skittentøyskurver de fleste steder man kan finne på å kle av seg. På soverommet vårt har vi en kurv. Vi har en på badet, hvor både klærne våre, barnas og møkkete håndkler og kluter finner veien nedi (klutene og andre våte ting henges forøvrig til tørk på kanten før de blir blandet med de andre klærne). Det er også en kurv utenfor dusjen vår på badet nede, og burde strengt tatt vært en pen kurv i stua som vi kunne brukt de dagene jeg tar barnestellet fra sofaen fordi jeg ikke klarer å komme meg opp. Den siste skittentøys plassen er trappa. Her er det ingen kurv, men stort sett når jeg rydder rundt omkring i huset blir det skitne tøyet kastet ned der fordi det da lander like utenfor der det skal vaskes. Dette ryddes opp hver gang en av oss går forbi.
Alle disse kurvene tømmes faktisk ganske regelmessig på vaskerommet. Der inne finnes det igjen tre skittentøyskurver. Her sorterer vi klærne. En kurv er til 60 graders vask, en til hvitvask 40 grader og en til fargede klær 40 grader. Dette gjør at det går veldig fort å stappe inn en ny klesvask og samtidig se hva det er mest behov for å vaske. Ull forsøker jeg stort sett å legge til side, slik at Martin ikke skal ta kverken på det (sorry Martin, men det er sant!).

Kanskje du er nybegynner og akkurat som meg trenger noen tips i starten om hva som bør vaskes hvordan? Her er noe jeg kommer på i farta:
60 graders:
Håndklær
Kluter
Truser
Sokker
Enkelte strømpebukser og bodyer for barn
...
Alt jeg kjører i denne typen vask kan jeg også tørke i tørketrommel.

40 graders:
Bukser
Gensere
T-skjorter
Skjorter
Kjoler
...
Er noe av stoffet av veldig skjør kvalitet - les på lappen hvordan det skal vaskes.

Ull:
Vaskes veldig forsiktig. 
Ullprogrammet på min maskin gjør ikke klærne rene, så
jeg kjører på 30 grader eller en egen "finvask" funksjon, og
noen ganger 40 grader, hvis jeg er litt gæærn.
Bruk vaskemidler for ull, for eksempel Milo.
...
 Kvaliteten til ulla blir lett dårlig hvis du vasker det feil. Stoffet mister da funksjonen sin som gjør at den "puster". Har du strikket tøy kan dette også tove seg og krympe.

Hvitvask:
Hmm.. Lurer du virkelig på dette?
Hvitt tøy.
 ...
Du kan også hive inn helt lyse farger om du er sikker på at ikke vil farge av på det andre tøyet 
(lysgrå, lysblå, lysrosa, lysgul osv.), men dette vil nok mange være uenige i.
For min del spiller det ingen rolle om for eksempel de hvite tisselakenene som skal ligge under vanlige laken holder seg hvite, så disse kan jeg lett finne på å kaste inn sammen med en farget vask.

Sånn er jeg og sånn er det - Marius

Dette klippet handler om en gutt på 8 år som har en sykdom som heter Dysmeli. Denne sykdommen innebærer at en kroppsdel slutter å vokse allerede inni mors liv, og i Marius sitt tilfelle er det høyrehånden som ikke er som alle andres. Marius er kjempesøt og inspirerende, men hvis dere ikke vil se hele klippet anbefaler jeg i hvertfall å se starten og slutten :)

onsdag 11. januar 2012

Kjærlighet

Today, I was working in a coffee shop when 2 gay men walked in holding hands.  As you might expect, heads started turning.  Then a young girl at the table next to me asked her mom why 2 men were holding hands.  Her mom replied, “Because they love each other.”
Sitat fra MMT.

Hjemmelaget tomatsuppe

Martin og jeg smakte hjemmelaget tomatsuppe for første gang på en flyplass for flere år siden. Begge to var enige om at dette var noe av det mest fantastiske vi hadde smakt. Det var noe helt eget ved konsistensen, og den var perfekt krydret. Etter en liten stund var denne suppen glemt, men når jeg leste boken "Kjernesunn Familie - slik gjør du det" fant jeg plutselig en oppskrift som vi ble nødt til å prøve. Oppskriften var kalt "Tomatsuppe med skjulte grønnsaker". Mine sære barn, som elsker alt av grønt ville sikkert likt den enda bedre hvis grønnsakene ikke var gjemt, men for de som har barn som ikke liker grønnsaker tror jeg nok jeg ville prøvd denne! Forsåvidt ville jeg laget den uansett. Det tar ikke lang tid, koketiden er bare 15 minutter, så det eneste man må gjøre er å kutte grønnsaker. Resultatet er en supersunn suppe, som smaker noe helt annet enn ferdigposene man får kjøpt i butikken.
Jeg har gjort mine små justeringer underveis, og har endt opp med følgende oppskrift (med mine forslag til endringer i parentes):

Tomatsuppe
For 4 personer (2 barn og 2 voksne)

2 bokser knuste tomater (kan selvfølgelig erstattes med vanlige tomater)
Buljong (en stor, eller to små)
1/2 l vann
1 løk
1 fedd hvitløk (jeg tar mer, omtrent 2 fedd)
1/2 ts kokosolje (dette er det sunneste alternativet, du kan selvfølgelig bruke andre oljer eller smør)
2 gulrøtter (gjerne to store, eller tre små)
1/2 rød paprika (en halv søt rød paprika og en halv vanlig rød paprika synes jeg ble enda bedre)
salt og pepper (litt timian/basilikum/oregano har jeg tilsatt etter hvilken smak jeg har ønsket)
(Jeg har også valgt å legge til en skje med tomatpuré for å få en litt jevnere smak og en frossen klump med spinat for å gjøre det enda litt sunnere)

Løk og hvitløk grovhakkes og surres i oljen til de blir klare i fargen. Det andre deles i små biter. Alt kokes sammen i omtrent 15 minutter. Koketiden avhenger av hvor store biter grønnsakene er kuttet i.
Når grønnsakene har kokt en stund kan du bruke en stavblender til å lage den konsistensen du ønsker. Du bør absolutt ha en stavblender/noe lignende som finhakker alt mens du rører. Resultatet her i hus er en litt tyktflytende (fantastisk god!) suppe.

Til servering er det ekstra godt hvis man tilsetter en liten dæsj med Crème Fraîche i hver tallerken og hvitløksbrød er et absolutt must!

tirsdag 10. januar 2012

Trening

Jeg tenkte jeg bare skulle gi en liten oppdatering om hvordan det går med treningen for min del, for det har liksom ikke falt meg inn å fortelle dere om det hver dag. Dagene mine starter fortsatt med trening på morgenen. Nå har jeg trent hver uke i tre og en halv måned. De første to-tre månedene trente jeg alle hverdager, mens det roet seg litt mer før jul på grunn av mye sykdom hos barna. I to uker i julen ble det bare trening en gang i uken, og det kjente jeg at ble en stor påkjenning. Det var da verre å komme meg gjennom dagene og var veldig tungt når jeg endelig fikk trent. Jeg fikk plutselig kjenne på det å bli støl igjen, og merket hvor mye det har å si at jeg gjør det oftere. Forrige uke trodde jeg at jeg hadde bestemt meg for å fortsette med "bare" tre/fire treningsøkter i uken, men etter fredagens trening var jeg så motivert at jeg tror jeg drar det opp til alle hverdager igjen.
Jeg har oppdaget to nye treningsmetoder som jeg setter stor pris på - FitWalk og TotalBalance. Begge disse prøvde jeg for første gang forrige uke, og de kommer nå til å skli inn i tillegg til de andre timene jeg har vært med på. Derfor blir uken min seendes slik ut:

Mandag - Step 30 min. og Stram opp 30 min.
Tirsdag - TotalBalance 1t. og Step/Styrke intervall 1t
Onsdag - Fitwalk 30 min., styrketrening i studio 1t. og Stretching 45 min.
Torsdag - Aerobic 30 min. og Stram opp 30 min.
Fredag - TotalBalance 1t. og Zumba 1t.

Det er selvfølgelig ikke alltid jeg drar på alle timene i løpet av en uke, men det er disse jeg planlegger å dra på, og dukker det opp en venninnedate eller andre avtaler så velger jeg det i stedet.
Hensikten med treningen for meg er verken å gå ned i vekt eller få store muskler. Jeg trener fordi det gjør hverdagen min mye enklere, jeg får mer energi, jeg synes selve treningsøkten er morsom, jeg blir i bedre form, får bedre kondisjon, gjør noe for meg selv, stresser ned, bruker kroppen min og gir meg en liten boost med selvtillit.
Når det er sagt så begynner det å synes på kroppen min også. Vekten har heldigvis hele tiden vært ganske stabil, men jeg passer bedre inn i klærne mine som tidligere var litt trange og jeg har måttet fjerne flere bukser som har blitt for store. Jeg har også fått mer synlige muskler, noe jeg til tider er veldig skeptisk til, men samtidig synes er gøy å se. Martin har fått oppgaven å fortelle meg hvis det blir for mye, for det ønsker ikke jeg. Men foreløpig synes det mest hvis jeg tar armene over hodet for å føne håret for eksempel, og ellers ser jeg ut som den vanlige pjuskete meg, så da er jeg fornøyd!
Dette ble kanskje ikke det mest spennende innlegget, men jeg har fått noen spørsmål og her var i hvertfall svaret. Hvis det er noe mer dere lurer på er det bare å si fra!
Ha en fortsatt fin dag, trening eller ei!

Gjett hvor glad jeg er i deg

Siden biblioteket er min gode venn har jeg ofte med meg nye og spennende bøker til barna og meg selv. I dag tenkte jeg å dele erfaringene mine med en barnebok med dere. Sist plukket jeg nemlig med meg boken "Gjett hvor glad jeg er i deg" av Sam McBratney, illustrert av Anita Jeram. Denne leste jeg for barna her en kveld.
Boken tok jeg i utgangspunktet med meg til Magnus, men før jeg tar med noe hjem sjekker jeg alltid innholdet og la merke til at det var litt mer tekst enn det som er vanlig for de minste. Tykt cover og tykke sider, med nydelige, enkle tegninger gjorde at jeg tok den med, og tittelen i seg selv var lovende. Jeg tenkte at begge barna trolig kunne ha glede av den.
Dette står bakpå boken: "Hvor glad går det an å være i noen? Lille Hare Hasselbrun vil gjerne vise Store Hare Hasselbrun hvor veldig, veldig glad han er i ham - men så stor kjærlighet er vanskelig å måle!" og boken handler om nettopp dette. Den var søtt og enkelt skrevet. Det var nok litt forvirrende for barna at navnene var så lange og like, men jeg husker selv at jeg synes at det var gøy når slikt ble gjentatt flere ganger i løpet av en bok når jeg selv var liten. Det er jo litt av sjarmen.
Handlingen går ut på at Lille Hare Hasselbrun prøver å bruke alle midler han har tilgjengelig for å forklare Store Hare Hasselbrun hvor glad han er i han, men siden Store Hare Hasselbrun er større enn Lille Hare Hasselbrun er det enklere for han å vise med større bevegelser. Derfor prøver Lille Hare Hasselbrun å forklare det på så mange måter han kan komme på, og oppdager at det er ganske vanskelig.
Hvis dere ikke vil vite slutten før dere leser den sammen med barna, så advarer jeg om at det blir avslørt her. Jeg synes bare det var en herlig måte å ende fortellingen på, og siden det er barna den er tiltenkt tar jeg sjansen. "Jeg er glad i deg helt opp til månen," sa han og lukket øynene. "Oj, det er langt," sa Store Hare Hasselbrun. "Det er virkelig veldig langt." Store Hare Hasselbrun puttet Lille Hare Hasselbrun godt ned i senga hans av vissent løv, så bøyde han seg ned og kysset ham. Etterpå la han seg tett ved siden av og hvisket mens han smilte: "Jeg er glad i deg helt opp til månen - OG TILBAKE!".
Boken er passe lang til å lese for barna når de skal legge seg. En koselig slutt på dagen!
Anbefales!

Dødsfall

I går gikk en av mamma og pappas nærmeste venner bort.
Raskt og uventet.

Flere andre mistet en kjær venn.
En herlig dame mistet sin ektemann.
En søster mistet sin bror.
To nydelige jenter mistet sin flotte far.
Og de yngste i familien mistet sin bestefar.

Det er vondt å tenke på sorgen de alle kjenner nå.
 Jeg føler så inderlig med dere.
 ..................................................................................

Husk å ikke ta hverandre for gitt. Jeg vet man hører det ofte, men tar man det egentlig på alvor? 
Sett pris på den tiden dere har med hverandre, enten det er i sofakroken eller bak arbeidsbenken. 
Du vet aldri når det er siste gangen du møter et menneske, nær eller fjern. 
Velg å gjøre det meste ut av det.

Og ikke minst: 
Vis hvor mye dere setter pris på hverandre.

mandag 9. januar 2012

Musikkvideo som vekker følelser - Beautiful


StumbleUpon

En kompis av meg introduserte meg for en tid tilbake for en helt fantastisk applikasjon/et nettsted, som kan gjøre at man risikerer å bli sittende foran skjermen i timesvis. Nettsiden heter StumbleUpon, og poenget med den er at man nettopp skal kunne snuble over nye nettsider. For meg som vanligvis bare trykker meg inn på de tre sidene VG, Facebook og Blogger og eventuelt andre sine bloggskriblerier var det gøy å kunne oppdage litt nytt.
Du kan velge om du bare vil "stumble" tilfeldig rundt omkring eller om du vil lage deg en profil, velge deg ut interesser og dermed komme inn på sider tilpasset deg selv. Deretter kan du huke av for om du liker de sidene du dumper over, eller om det var noe annet du hadde i tankene, og dermed blir søkene mer spesifisert etterhvert som du har holdt på en stund. Du kan også finne vennene dine og bruke deres interesser for å søke deg fram. Alt gjøres ved hjelp av en knapp som heter "Stumble!". Enkelt og veldig spennende! Jeg har ved hjelp av denne siden fått masse inspirasjon, oppdaget morsomme youtube-klipp, funnet fantastiske fotografier og bilder av helt utrolige tatoveringer!

Kanskje det kan være noe for deg? 
Bare si fra hvis det er noe jeg burde forklart nærmere, 
eller hvis det er noe jeg kan hjelpe dere med underveis. 
Happy Stumbling!

søndag 8. januar 2012

Små tips for stor forandring

Det er ikke alltid det er de største ting som skal til for å gjøre verden bedre, men små ting har gjerne ringsirkler og kan vokse seg vanvittig store. Her følger noen få idéer til hva du kan gjøre allerede i dag, for å starte en slik god sirkel, etterfulgt av en historie som har berørt meg personlig.

Still opp som barnevakt for en enslig mor/far
Ta en familiedagstur til en park for å plukke søppel
Gjør hagearbeid for en eldre nabo
Si takk til de som jobber i butikken du handler i og spør hvordan de har det
Gi blod
Skriv en takkelapp til postmannen, legen eller feieren
Spør om du skal handle mat for noen som har litt for mye å gjøre
Smil - til alle
Ta med en middag til en syk venn
Klag mindre
Skaff deg et donorkort
Se etter muligheten til å være forandringen i noen andres liv

En venninne av meg imponerte meg stort i romjulen, da hun og barna hennes (på henholdsvis 15 og 17 år) bestemte seg for å bruke feriedagene sine på å pusse opp deler av skolen hun arbeider ved. De hadde forsøkt å søke kommunen om midler flere ganger, men aldri fått noe igjennom. Barna som går på skolen er funksjonshemmet, og at kommunen ikke vil prioritere at de skal ha et hyggelig innemiljø... Det velger jeg å ikke gi mer fokus her inne akkurat nå.
Ved at venninnen min gjorde dette kunne hun glede en hel skole med barn og de andre som arbeider der. Samtidig fikk hun vist barna sine at det går an å gjøre noe helt uselvisk med fritiden sin, noe de selv satte stor pris på. De fikk helt spesiell tid sammen, tid til å skravle, høre på musikk, le og diskutere alvorligere ting. Og ikke minst - ved å fortelle meg og andre om dette kunne hun gi oss en vekker om små forandringer vi kan gjøre for andre.

Så ikke kom her og fortell meg at dette ikke kan forandre verden.
Hva gjør du for å gjøre hverdagen bedre for de rundt deg?

lørdag 7. januar 2012

Nyttårsaften hos oss

"Hvis jeg bare kunne fanget dette øyeblikket og holdt på det for evig...".
Omtrent slik lød mine tanker litt over klokken tolv den første natten i 2012.
Mange snakker om at deres bryllupsdag var den beste dagen av ens liv, men jeg tror det skal mye til for at noe skal kunne toppe den følelsen jeg sto med der under en blinkende himmel sammen med de tre menneskene i verden som betyr mest for meg. Jeg var så glad at tårene sved i øynene mine.

Vi bestemte for flere måneder siden at vi ville feire nyttårsaften dette året med barna våre. De skulle bli vekket litt før midnatt og få være med ut for å se på fyrverkeri og oppleve det magiske ved nyttårsfeiringen.
Klokken halv seks på kvelden fikk barna en liten smaksprøve med noen få stjerneskudd ute på terrassen. Vi ville ikke risikere at de ikke fikk vært med på noe som helst dersom de ikke klarte å våkne midt på natten, det var best å være på den sikre siden.
Martin måtte avgårde en tur like etter dette, så jeg tok ansvar for å få lagt barna. De sov sammen på Milla sitt rom, og jeg valgte å la gardinene være trukket fra for at barna skulle få gleden av å se på resultatene fra de som tjuvstartet feiringen, og ikke minst for at de ikke skulle bli redde av de høye lydene. Mens jeg leste et eventyr smalt det stadig vekk utenfor og det var to spente barn som sto i hver sin seng og tittet ut. Jeg vet ikke hvor mye av eventyret de hørte, men jeg leste videre og når det var slutt spurte Milla om jeg kunne lese mer. Før lyset ble slukket bestemte jeg meg for å flytte puten til Milla slik at hun kunne ligge og se ut på himmelen.
Da jeg hadde lukket døren fant jeg ut at det var lurt å få ryddet litt og skapt en litt mer spesiell stemning for meg og Martin og kvelden som ventet oss. Derfor kastet jeg meg rundt, og fikk gjort masse på kort tid. Fem-ti minutter senere hørte jeg at det bråket noe voldsomt utenfor, og jeg tenkte det var greit å sjekke at barna ikke ble redde, så jeg la øret mitt inntil døren for å høre om de snakket der inne. Det var overraskende og urovekkende stille innenfor døren. Er barna så stille er det ikke sjeldent at de holder på med noe de ikke får lov til. "Hmm..." tenkte jeg og trykket forsiktig ned dørhåndtaket. Jeg smilte av tanken om at jeg snart skulle få se to barn stående oppi sengen til Magnus med ansiktene klistret mot ruten.
 Ansiktet mitt forandret seg nok fort når jeg tittet inn.
Først trodde jeg begge barna var borte, og i løpet av det millisekundet klarte jeg å lure på om Milla hadde klart å løfte Magnus ut av sengen og om de kunne ha greid å snike seg ut av rommet og inn på et annet rom uten at jeg hadde sett det. Tankerekken ble avbrutt av en bylt nederst i sengen til Magnus. Den beveget seg. Når øynene mine vente seg litt mer til mørket så jeg at det var en liten sovende gutt der. I sengen til Milla, hvor det så ut til å bare være fullt av puter, dyne og bamser stakk et lite ansikt fram. Begge to sov.
Allerede nå skjønte jeg at dette var en spesiell kveld. Lykkefølelsen boblet over meg, og jeg kjente hvordan kjærligheten varmet i brystet mitt.
Etter en koselig kveld med stearinlys, champagne og tv-kos gledet Martin og jeg oss så masse til å vekke barna at vi nesten ikke klarte å vente. 
To trøtte barn brukte lang tid på å få opp de tunge øyelokkene sine. Vi spurte Milla om hun ville se på fyrverkeri, og hun nikket med lukkede øyne. Etter noen minutter spurte vi igjen, med samme svar. "Ja" mumlet hun, tok totten i munnen og snudde seg bort. Vi snakket rolig med begge to, og Milla kviknet til litt mer. "Vil du se fyrverkeri?", "Ja, NÅ!" svarte hun, fortsatt med lukkede øyne uten tegn til å røre på seg.
Etter litt påkledning sto vi endelig ute i mørket. Barna skalv litt av overgangen fra den varme gode dynen til det kjølige været ute, men øynene var nå alt annet enn små, de lyste av nysgjerrighet. Selv var jeg nesten som et barn igjen, der jeg spurte Martin gang på gang "NÅ er vel klokken tolv snart?", "Nå da?". Det var ikke for min egen del jeg gledet meg mest.
Så sto vi der på terrassen med tente stearinlys rundt oss, flotte fyrverkerier fra nabotomtene og hvert vårt barn på armen. Jeg prøvde å forklare Milla hva som var grunnen til at det var en så spesiell kveld, og fortalte henne gang på gang hvor mye jeg elsket henne. Martin kom bort til meg med Magnus, og en liten stund sto vi der alle sammen og holdt rundt hverandre. Det var varmt og godt og Martin kysset meg mens barna smilte til oss fra armene våre før vi igjen klemte hverandre alle fire.

Dette er det lykkeligste øyeblikket jeg har hatt i hele mitt liv.

fredag 6. januar 2012

Spennende tider i vente

Livene våre går sin vante gang, men det skjer en del forandringer framover. Det har seg nemlig sånn at jeg kommer til å bli en god del alene de neste månedene, og antageligvis blir det bare enda mer hvis vi ser på langtidsperspektivet. Martin jobber som vanlig fulltid, men nå skal han utdanne seg samtidig for å få sin drømmejobb på oljeplattform. Det vil si at han allerede er på jobb alle hverdager og skal på skolen fredagskveldene og i helgene og at han i tillegg må lese mye hjemme. Senere vil han være borte i et par uker av gangen for så å være hjemme i en litt lengre periode. For å smøre enda litt tykkere på så har det seg sånn at jeg også skal prøve meg ut i jobb igjen i april.
Det blir med andre ord en spennende periode fremover. Jeg er ikke i tvil om at det kommer til å bli en utfordring, men det ser jeg veldig positivt på. Langsiktig tror jeg dette kommer til å bli bra for oss alle. Martin får en jobb som han har mulighet til å stå på for fullt når han er der, spise og sove godt (uten å bli vekket av barnegråt annenhver natt). Og når han kommer hjem har han faktisk all verdens tid til barna og seg selv.
Selv kommer jeg til å ha en opplagt kjæreste, som har fått gleden av å følge drømmen sin og det gir meg masse oppmuntring å vite at han trives i det han gjør. Når han er borte får jeg tid på kveldene som jeg kan velge om jeg vil fylle med venninnebesøk her hjemme eller bare stilletid for meg selv. Kanskje jeg til og med begynner å øve mer på musikken igjen siden det er lettere å gjøre når man er alene. Jeg kommer til å få utfordret meg på en helt annen måte når det kommer til barna, og antageligvis kommer de til å ha stort utbytte av det, for jeg er nok ikke den som vil la oss sitte hjemme alene hver ettermiddag, vi kommer sikkert til å dra rundt på besøk til kjente og kjære og forsøke å oppleve nye spennende og lærerike ting. Jeg kommer til å bli kjent med meg selv på en annen måte. Og jeg kommer til å få en enda større forståelse for hvordan aleneforeldre har det hver dag.
Når Martin er hjemme kommer vi til å sette enda mer pris på tiden vår sammen, vi kommer til å måtte bruke noen dager på å komme inn i vante rutiner, og han kommer til å få prøvd seg på å være "hjemmepappa". Enten jeg jobber tidlig eller sent kommer vi alltid til å ha tid til hverandre og han kan bestemme om barna skal være hjemme fra barnehagen en dag, eller om de skal leveres sent og hentes tidlig.
Flere av våre venner har i mange år jobbet ute i oljen. Det er blandede erfaringer, noen elsker det og andre kunne tenke seg en litt mer normal hverdag. Martin har lenge forestilt seg at dette kunne være noe for han, og det vil jo bare tiden vise. Hvis sykdommen min holder seg nogenlunde i sjakk skal ikke dette bli noe annet enn positivt for familien vår.
Jeg gleder meg!

torsdag 5. januar 2012

Masseamming



Hvorfor skal man nektes å amme sitt barn i offentlighet? Barn må få maten sin, og mødre må ha tillatelse til å ta seg av sine behov for å være litt sosial og komme seg ut av huset på dagtid. Når de fleste er enige i at amming er det sunneste alternativet er det helt absurd at noen skal reagere hvis du gjør dette der du er.

Vær litt vennligere neste gang du ser noen som ammer. Kanskje du til og med skal tilby deg å legge jakken deres under armen slik at det ikke blir så tungt for dem, eller spørre om de vil ha et glass vann i stedet?

Klesvask - del 1 - Halvbrukte klær

Overskriften kan vel skremme enhver fra å titte innom her, bare av frykten mot ordet og hatet mot husarbeidet som igjen og igjen hoper seg opp til større mengder enn maskinene kan ta seg av. Vel, disse innleggene skal egentlig bare inneholde tips som kan gjøre det litt enklere for deg, så jeg håper du leser videre. Forsåvidt så er dette idéer jeg har kommet opp med som hjelper meg i min hverdag, og jeg vet jo ikke om dere er enige i at dette er praktisk, men her i huset har det gjort en stor forskjell.
La meg først starte med at jeg er et stort rotehode. Jeg har alltid en sti på soverommet mitt mellom alle klærne som ligger slengt utover gulvet. Stien leder til sengen og til skapet og forhåpentligvis til døren, slik at jeg kommer meg ut igjen før jeg drukner i stoffhavet. Hvorfor? Vel, fordi jeg er veldig flink til å ikke kaste klær i skittentøyet etter én gangs bruk, men samtidig sjelden har lyst til å bruke klærne mine to dager på rad. Jeg vil også helst ha bare rene klær i klesskapet mitt, og vil ikke legge det halvbrukte inn der. Derfor stabler jeg ofte klærne oppå skittentøyskurven, eller en kommode, og når den blir full (på tross av at jeg velger meg ut et og annet plagg derfra innimellom) blir det et stort klesras og jeg begynner stablingen på nytt uten å plukke opp plaggene som allerede har forsvunnet ned på gulvet. Når bunken på gulvet er stor nok kan jeg enkelt bare slenge de nyeste klærne oppå stablen med andre klær fordi jeg da med god samvittighet tenker at jeg i hvertfall ikke kaster det rett på gulvet.
Det beste er vel kanskje at jeg har flere løsninger på dette problemet, men at jeg bare ikke har kommet meg ordentlig i gang med noe system enda. Her følger noen varianter:

Jeg kan rydde tom et par skuffer nederst i klesskapet som jeg kan legge klærne som jeg har brukt en gang eller to.
Jeg kan kjøpe meg en/flere kurver til å slenge klærne oppi.
Jeg kan bruke knaggene som henger tomme på veggen ved siden av sengen min til å henge opp klærne jeg tar av meg på kvelden.

Jeg nekter imidlertid å kaste klærne i skittentøyet. Det vil bruke enda mer strøm og vann, og derved skade miljøet og lommeboka mi, det vil slite ut klærne fortere, det vil skape enda mer klesvask og det vil rett og slett plage meg enda mer enn fjellene på rommet mitt.
Har kanskje du en god løsning jeg burde tatt ibruk?

onsdag 4. januar 2012

Hvem er du?

Today, after a 72 hour shift at the fire station, a woman ran up to me at the grocery store and gave me a hug.  When I tensed up, she realized I didn’t recognize her.  She let go with tears of joy in her eyes and the most sincere smile and said, “On 9-11-2001, you carried me out of the World Trade Center.”
  Sitat fra MMT.

Visste du...

At jeg elsker SALG, men stort sett aldri kjøper noe likevel.
At jeg ikke takler smaken av kaffe, men liker lukten.
At jeg suttet på totten min til jeg var åtte år. Jeg husker fortsatt den gode følelsen.
At jeg ikke liker å smøre meg med fuktighetskremer.
At jeg ikke fikk lov til å ta Japp Spaceshot sommeren før ungdomsskolen. Man måtte nemlig være over 140cm.
At jeg har over 26 tusen bilder på harddisken min som jeg har tatt selv.
At jeg tidligere ble fornærmet hvis noen ymtet frampå at jeg var jentete. Når jeg tenker meg om tror jeg kanskje jeg fortsatt blir det.
At jeg alltid har en notatbok, en penn og et glass vann på nattbordet. Får jeg skrivelyst klarer jeg ikke å sovne før jeg har skrevet ned i det minste stikkord om hva jeg tenker på. Vannet er vel litt selvforklarende. Det heller jeg over Martin hver morgen så han kommer seg på jobb.
At et av de beste stedene jeg vet om er biblioteket. Jeg kan gå rundt der i timesvis hvis jeg har mulighet.
At jeg nesten alltid smiler.

At jeg akkurat nå ikke får sove og fikk denne gode idéen om å skrive et meningsløst innlegg som kanskje gjorde at du fant ut enda litt mer om meg som du egentlig ikke trengte å vite.

tirsdag 3. januar 2012

Snølek

Her om dagen var vi så heldige å få en liten smakebit av snø igjen. Det bestemte jeg meg for å utnytte, for jeg har lenge håpet at vi skulle få testet både ski og akebrett sammen med barna i år. Magnus var nødt til å sove, så det ble Milla og meg som kom oss ut døren sammen med mammaen min som jeg inviterte for anledningen. Milla ville teste skiene først, og vi stampet oss rundt huset. Hun ville gjerne holde oss begge i hendene mens hun lente seg bakover og fikk fart av oss. Vi så på dyrespor og forsøkte å gjette hva slags dyr som hadde laget dem. Akebrettet ble testet selv om snøen var i overkant våt og ikke hadde videre lyst til å gi Milla den farten vi ønsket, og vi endte uteleken ved å bygge en fin snømann. Vel, kanskje ikke mann. Snøbjørn tror jeg blir en riktigere definisjon!
Det småyret hele tiden mens vi var ute, så jeg visste at dette kunne være vår eneste sjanse til å gjøre dette i år og bestemte meg derfor for å bare nyte det og bruke tiden for det den var verdt.
Carpe diem!

søndag 1. januar 2012

Forandring

Jeg vet ikke om dere har rukket å merke det enda, men jeg har forandret meg litt den siste tiden. Det samme vil nok bloggen min gjøre fremover, hvis den da ikke har gjort det allerede. Jeg har lyst til å gjøre noe av betydning, noe som vil forandre andres syn på verden, og hvilken bedre måte å gjøre det på enn å starte med en liten bit av gangen? Denne biten er selvfølgelig dere.
Derfor kommer det i tiden fremover til å være litt annet innhold her inne. Det vil være mange historier, tanker og idéer som jeg håper kan inspirere dere like mye som det har påvirket meg i min hverdag. Små justeringer man kan gjøre i tankegangen og væremåten sin som kan utgjøre en stor forskjell for andre og en selv. Jeg kan love dere mange tankevekkere!
Samtidig vil jeg nok fortsette med litt hverdagsglimt herfra, gullkorn fra barna og sikkert litt om mine egne opp- og nedturer når det gjelder sykdommen min.

Nå er dere advart! Jeg håper dere vil følge med videre her inne, og takker dere igjen for at dere leser det jeg skriver.