lørdag 28. januar 2012

Perspektiv

Her om dagen sto jeg med hodet nedi en kleskurv og dro opp det ene plagget etter det andre på leting etter treningstoppen min. Jeg klarte ikke å finne ut hvor den var, og kjente både stresset og irritasjonen bygge seg kraftig opp over meg. Jeg snudde meg rundt og begynte på en ny kurv, da noe plutselig slo ned i meg. Jeg stoppet opp og begynte å flire.
Noen ganger er det godt å ha en indre stemme som sier til deg "Er dette virkelig det verste du opplever i livet ditt akkurat nå?". Jeg kunne ikke gjøre annet enn å le av meg selv.
Tro det eller ei - du har alltid et valg. For eksempel at man kan la små bagateller være nettopp bagateller og ikke la det ha noen betydning for deg. Tenk så mye det kunne hjulpet i et forhold. Er et do-lokk virkelig noe å ofre en liten tanke en gang? Vil du la et uvasket kjøkken avgjøre tonen mellom deg og kjæresten din? Skal en rart formulert melding fra en venninne få deg til å bli frustrert, eller bare få deg til å sende et svar hvor du spør hva hun mente? Den ti-kroningen du fikk for lite tilbake i butikken, skal den gjøre at du kjefter og smeller, eller at du bare spør pent om du kan få den igjen?
Spør deg selv: "Er dette virkelig noe å bekymre seg over? Skal du la dette prege deg, og påvirke humøret ditt? Påvirke dagen din? Livet ditt?".
Og ikke minst - le av deg selv når du finner ut at du er sinna for at noen sniker foran deg i køen på trikken. En god latter forlenger livet vet du! Jeg har mine tanker om at færre bekymringer har samme effekt.

5 kommentarer:

  1. Mange gode spørsmål der. Hvorfor skal vi egentlig overdramatisere slik? Takk for et tankevekkende innlegg. :-)

    SvarSlett
  2. Fint innlegg! Og superfint bilde :)

    SvarSlett
  3. Man skal vælge sine kampe, ja.

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!